Behandling av blærekreft

Fjerning av svulsten

Dersom kreften ikke har spredt seg, vil det som oftest være mulig å helbrede sykdommen fullstendig. Når svulsten kun er lokalisert til blæreslimhinnen fjernes den som regel ved hjelp av et rørformet instrument, et såkalt resektoskop. Dette føres inn i blæren gjennom urinrøret. Svulsten skjæres løs bit for bit ved hjelp av en strømførende slynge. Inngrepet kalles transuretral reseksjon (TUR) og skjer vanligvis under ryggmargsbedøvelse. Dette er et vanlig inngrep som utføres ved alle større sykehus.

Er svulsten mindre enn 2 cm i diameter, kan man også benytte en såkalt YAG-laser. Behandlingen består i at man lyser på svulsten med laserstråler slik at kreftcellene blir ødelagt. Behandlingen virker dypere ned i vevet enn kirurgi, men kirurgen får ikke med seg vev til undersøkelse i mikroskopet.

Lokal behandling i blæren

Denne behandlingen innebærer at blæren gjentatte ganger skylles med celledrepende medisin. Denne formen for behandling kan være aktuell dersom svulstene kommer hyppig tilbake i blæren. En bivirkning er ofte sjenerende smerte som minner om urinveisinfeksjon.

Gjentatt inndrypping av svekkede tuberkelbakterier (BCG) i blæren kan også bidra til å redusere hyppigheten av svulster. Man antar at behandlingen stimulerer immunforsvaret i blæreslimhinnen.

Muskelinfiltrerende blærekreft

Fjerning av blæren (cystektomi)

Dersom svulsten vokser ned i blæremuskelen uten at den griper over til andre bekkenorganer, og det ikke er påvist spredning, kan det bli aktuelt å fjerne blæren. Dette er et stort inngrep og kalles radikal cystektomi. Hos mannen fjernes i tillegg prostata og noen ganger urinrøret. Hos kvinner fjernes livmoren, en del av skjeden og hos en andel eggstokkene.

Når man fjerner blæren, innebærer det også en stor forandring for den enkelte ved at en av dagliglivets mest vanlige handlinger - det å gå på toalettet og late vannet - ikke lenger er mulig på vanlig måte. Det må lages et nytt avløp for urinen som dannes i nyrene.

Det er flere måter å gjøre dette på. Tidligere var den vanligste måten såkalt inkontinent stomi. Man forbinder da urinlederne med et stykke tynntarm som føres fram til en åpning i huden i nærheten av navlen. Utenpå magen fester man en pose omkring åpningen av tarmen. Urinen drypper så ned i posen, som tømmes noen ganger om dagen ved hjelp av en kran.

I senere tid er det utviklet flere metoder for såkalt kontinent stomi, som innebærer at man slipper å gå med pose på magen. Da benyttes en større del av tarmen til å danne en slags blære - en tarmblære - som kan samle opp og oppbevare urinen i noen timer. Tarmblæren munner ut i en urostomi (åpning) på magen, der det sitter en ventil. Gjennom denne setter man så et tynt rør (kateter) for å tømme blæren med fire timers mellomrom.

Den aller gunstigste løsningen er kanskje et blæresubstitutt. Denne behandlingen krever at urinrøret ikke er fjernet og at i slimhinnen i urinrøret er fri for kreftceller. Da lages det en ny blære av et tarmstykke som sys på urinrøret. Dermed kan man tømme blæren på tilnærmet vanlig måte.

Cystectomi er en stor operasjon som kan gi flere komplikasjoner. For menn er kanskje den mest betydningsfulle at man med stor sikkerhet blir impotent. Kvinner kan ha behov for behandling med østrogener. I alle tilfeller kreves det både tålmodighet og godvilje for å venne seg til en ny hverdag og nye rutiner i forbindelse med stomien.

Strålebehandling

Hvis sykdommen er mer fremskreden - det vil si at kreftsvulsten har vokst inn i muskellaget og det ikke er påvist spredning - kan det være aktuelt med helbredende strålebehandling. Den gis som regel sammen med cellegiftbehandling etter fjerning av svulsten. Behandlingen strekker seg vanligvis over rundt 30 dager med daglige, korte behandlinger. 

Under strålebehandlingen drepes kreftcellene, men også de friske cellene påvirkes. Med moderne utstyr er det mulig å avgrense strålingsfeltet slik at det i størst mulig grad rammer det kreftsyke vevet. Ved blærekreft er det urinblæren, området omkring og de nærmeste lymfeknutene som bestråles. Tarmen kan blir utsatt for noe stråling i denne prosessen, og noen kan få problemer med vedvarende luftsmerter og diaré. Ved tilbakefall av kreften etter strålebehandling, vil det for en del være aktuelt å fjerne blæren.

Strålebehandling kan være en aktuell behandlingsform også når blærekreften har spredt seg til andre deler av kroppen. I disse tilfellene fører ikke strålebehandlingen til helbredelse. Hensikten er å lindre plagsomme smerter, vannlatingsbesvær eller blødning fra blæra.

Bivirkninger

Omtrent hver tredje pasient med blærekreft får lette til moderate bivirkninger under strålebehandlingen. Diaré, hyppige vannlatinger og svie ved toalettbesøk er de mest vanlige. De viser seg som regel i siste halvdel av behandlingen og forsvinner igjen to til fire uker etter at strålebehandlingen er avsluttet. Dette er svært forskjellig fra person til person. Seksualfunksjonen påvirkes også ofte av behandlingen, med impotens hos menn og tørre slimhinner i skjeden hos kvinner.

En viktig fordel med strålebehandling i forhold til kirurgisk behandling, er at det er mulig for pasienter med små svulster å beholde blæren, selv om enkelte må lære seg å leve med bivirkninger. Noen vil oppleve at vannlatingen blir noe mer hyppig enn normalt, og de kan få tendens til diaré eller andre komplikasjoner, som først viser seg måneder eller år etter behandlingen.

Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling (kjemoterapi) utnytter det faktum at kreftceller er mer utsatt for virkningen av giftstoffer enn kroppens øvrige celler. Noen av kroppens normale celler påvirkes imidlertid også. Særlig er cellene i tarm, hårsekker og benmarg utsatt. Dette er forklaringen på at fordøyelsesbesvær, hårtap og redusert motstandskraft mot infeksjoner er bivirkninger når cellegift (kjemoterapi) blir brukt.

Cellegift kan benyttes i tilfeller der blærekreften vokser inn i muskellaget av blæra gjerne i kombinasjon med kirurgi og strålebehandling. Cellegift er også brukt som lindrende behandling når kreften har spredt seg og kan gi perioder med stabil sykdom, men ikke helbredelse.

Immunterapi

Immunterapi innebærer at du får et legemiddel som aktiverer deler av ditt eget immunapparat til å gå til angrep på kreften. Dette er behandling som blir brukt når kreftsykdommen ikke kan helbredes, og behandling med cellegift ikke har virket tilstrekkelig. Per i dag har vi ikke funnet immunterapi som har kurerende effekt ved blærekreft.