Lungekreft

Hva er lungekreft?

CT-bilde av lunge med svulst

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge, og den utgjør rundt en av ti nye krefttilfeller. Lungekreft omfatter alle kreftformer i lunger og/eller luftveier (bronkier). Omtrent 90 prosent av alle tilfeller av lungekreft er bronkialkreft. Andelen pasienter med spredning på diagnosetidspunktet er mellom 40 og 50 prosent.

Det finnes to hovedtyper av lungekreft:

• Ikke-småcellet lungekreft som utgjør omkring 85 prosent
• Småcellet lungekreft, som utgjør rundt 15 prosent

Blant de ikke-småcellete typene skilles det mellom adenokarsinom, plateepitelkarsinom og storcellekarsinom.

Adenokarsinom er den hyppigste formen for lungekreft, og utgjør cirka 40 prosent av alle tilfeller. Plateepitel er nest hyppigst og utgjør cirka 20 prosent.

Noen få prosent av tilfellene av lungekreft er nevroendokrine svulster, kreft utgått fra spyttkjertler i luftveiene, eller mesoteliom som utgår fra lungehinnen.

Animasjon av lungekreft

Forekomst

Lungekreft er en av de vanligste kreftformene vi har, og utgjør en tredel av krefttilfellene hos menn, og en fjerdedel av alle krefttilfeller hos kvinner. Lungekreft er den ledende dødsårsak av kreft blant menn, og er i flere land blitt den hyppigste dødsårsak av kreft også blant kvinner. I 2019 fikk 1661 kvinner og 1659 menn diagnosen lungekreft i Norge. Forekomsten blant menn er noe avtagende, men den fortsetter å stige for kvinner - og er nå like høy som for menn. De fleste som blir rammet av lungekreft, er mellom 50 og 70 år.

Årsak

Eksponering overfor visse kreftfremkallende stoffer som setter i gang ukontrollert cellevekst - i all hovedsak røyking, er den viktigste årsaken til lungekreft.

Sigarettrøyking er den absolutt viktigste årsaken både blant menn og kvinner, og er ansvarlig for opptil 90 prosent av alle tilfeller. Andre former for røyking er også forbundet med økt risiko for lungekreft, slik som piperøyking og sigarrøyking, men risikoen er høyere ved sigarettrøyking. Passiv røyking øker også risikoen for lungekreft.

Radonstråling i hjem øker risiko for lungekreft. Asbest er den vanligste yrkesmessige risikofaktoren. Hvis du både røyker og har vært utsatt for asbest, er risikoen for å få lungekreft betydelig. Andre stoffer som kan være kreftfremkallende er gasser, kjemikalier, stråling. Det er gode holdepunkter for at rundt 20 prosent av lungekrefttilfellene hos menn i Norge kan tilskrives yrkeseksponering.

Symptomer

Diagnosen lungekreft bør overveies hos enhver storrøker (mer enn 15 sigaretter daglig) med luftveissymptomer av seks ukers varighet, inklusive forverring av den sedvanlige tobakkshosten. Symptomene avhenger av svulstens beliggenhet, størrelse, innvekst i andre organer og eventuell fjernspredning (metastaser).

Lungekreft som gir symptomer, er som regel en fremskreden kreftsykdom. Tidlige symptomer kan være hoste og blodig oppspytt. Senere symptomer kan være brystsmerter, tungpust, lungebetennelse som ikke vil gi seg, tretthet og vekttap. Heshet kan også være et tegn på lungekreft.

Lungekreft kan i tillegg gi en rekke andre og mer uvanlige symptomer slik som skulder- og armsmerter, ansiktshevelse og utvidete vener på øvre del av kroppen, hormonforstyrrelser.

Diagnostikk

For å fastslå diagnosen er røntgen og CT av lungene nødvendige undersøkelser. Vanligvis får legen mistanke om lungekreft på grunnlag av sykehistorie og lungerøntgen. Utredningen fortsetter så med CT-undersøkelse. Da får man en langt mer presis beskrivelse av svulsten og dens forhold til omliggende vev. Vanligvis utvides CT-undersøkelsen til å omfatte CT også av lever og binyrer, fordi dette er organer som lungekreft tidlig kan spre seg til.

Undersøkelse av luftveier med kikkert, såkalt bronkoskopi, og samtidig taking av celleprøve via skopet, kan ofte gi en sikker diagnose. Hvis svulsten ligger ut mot ytterkanten av lungen, er det mulig å stikke en lang nål gjennom brystveggen og inn i svulsten under veiledning av ultralyd. Vevsprøve hentes så ut og blir senere undersøkt i mikroskop.

MR bilder av brystkasse, ryggraden og bekkenet tas ved mistanke om innvekst disse stedende. MR av hjernen er aktuelt om det mistenkes spredning dit. PET-CT øker muligheten for nøyaktig diagnose, og er blant annet aktuelt før gjennomføring av kurerende behandling.

Behandling

Bare en fjerdedel av pasientene kan opereres, mange av disse viser seg under operasjonen å ha en kreftsvulst som ikke lar seg fjerne. Vi regner at omtrent bare 20 prosent lar seg helbrede. Ved lungekreft vil behandling med kirurgi, stråler eller kjemoterapi, gitt alene eller i ulike kombinasjoner, være aktuelt.

Kjemoterapi er den mest brukte behandlingen ved småcellet lungekreft. Denne behandlingen er som regel mindre effektiv ved andre typer lungekreft. Ved utbredt sykdom gis i utgangspunktet bare kjemoterapi, mens strålebehandling kan komme på tale senere i forløpet mot symptomgivende forandringer lokalt i brysthulen eller ved spredning til hjerne og skjelett.

Ved ikke-småcellet lungekreft er strålebehandling viktig behandling. Dette brukes både som selvstendig behandling og som tilleggsbehandling til kirurgi. Disse svulstene har vært lite påvirkelige av kjemoterapi, men i senere tid har forskerne oppdaget at immunterapi (pembrolizumab) og signalhemmere har en positiv effekt ved langtkommen og uhelbredelig sykdom. 

Prognose

Lungekreft er en meget alvorlig sykdom med relativt dårlige utsikter når en ser alle pasientene samlet. Denne kreftformen har en tendens til å spre seg til andre organer på et tidlig stadium, og det er vanlig med symptomer fra flere organer enn lungene. Det er viktig å huske at det finnes variasjoner fra pasient til pasient, og fra svulst til svulst. Når svulster oppdages tidlig, kan noen pasienter helbredes med operasjon eller strålebehandling.

Å leve med lungekreft

Avhengig av hvor uttalte plagene er, vil dagliglivet påvirkes i større eller mindre grad. Tung pust og tretthetsfølelse er vanlig og vil kunne begrense normal aktivitet.

Å få diagnosen lungekreft er for de fleste et sjokk. Det finnes imidlertid et aktivt og velorganisert støtteapparat for kreftpasienter på de fleste sykehus. I tillegg kan Den Norske Kreftforening være behjelpelig med å formidle kontakt med andre i samme situasjon, eller tilby mer informasjon om sykdommen.