Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Brystkreft

Brystkreft, en oversikt

Vil du vite mer

Brystkreftoperert, rettigheter

Hjelpe- og støtteordninger

Kreft

NHI.no

Det finnes en rekke ulike trygdeordninger for kreftpasienter. Kreftforeningen har en egen nettside om 

. NAV-kontorene i de enkelte kommunene informerer også gjerne om trygderettigheter. Vi tar her med noen aktuelle ordninger for brystkreftopererte.

​Er du brystkreftoperert og har fjernet hele eller deler av brystet, får du tilbud om å få tilpasset protese og en spesial-bh, som dekkes av det offentlige.

Brystkreftopererte som har fått fjernet bryst, får en midlertidig vattprotese på sykehuset. Protesen skal brukes i de første ukene inntil såret er grodd og eventuell hevelse er gått ned. Deretter kan du gå over til en mer naturlig myk silikonprotese, både i vekt og form, som er tilpasset i en spesiallaget bh. Det finnes også selvklebende proteser, men man bør vente med å bruke slike til arret tåler belastningen med å ta protesen av og på. Har du hatt strålebehandling, anbefales det å vente seks måneder etter avsluttet behandling før selvklebende protese brukes. Varig 

Har du fjernet bare deler av brystet, får du delprotese som fyller ut eventuelle ujevnheter. Alle som har behov for det, får også selvklebende brystvorter.

Ved førstegangsanskaffelse av protese trenger du en legeerklæring. Denne får du når du kommer, på første kontroll etter utskrivning eller av din fastlege. Legeerklæringen dekker ditt behov for proteser livet ut, samt førstegangs tilpasset bh opptil en stønadsgrense på 790 kr (per 2018).

Det er ikke refusjon på andre klær eller flere bh-er.

Proteser

Den vanligste følgetilstanden etter brystkreftbehandling er smerter; både i operasjonsarr, bryst og arm. Nesten halvparten av brystkreftopererte kvinner har rapportert om vedvarende smerter to år etter operasjonen. Videre er nedsatt skulderbevegelighet, overvekt og lymfødem som følge av brystkreftbehandlingen vanlig. Rapportene om lymfødem i bryst og arm etter fjerning av alle lymfeknutene i armhulen, varierer i forhold til målemetode. Selvrapportert lymfødem angis i opp mot 40 til 50 prosent, mens med mer objektive målemetoder for lymfødem i armen er variasjonen i forekomst mellom 13 og 20 prosent. Tyngdefølelse og ubehag i armen rapporteres ofte som en del av diagnosen lymfødem, men gir seg ikke nødvendigvis utslag i hevelse. Det viktigste symptomet på lymfødem er hevelse. Kronisk tretthet etter kreftbehandling er svært vanlig hos brystkreftpasienter. Både symptomer og forekomst av tretthet øker med alderen.

Behandlingsrelaterte plager etter brystkreft

 etter en brystkreftoperasjon trenger du ikke lenger henvisning fra lege for å få dekket utgifter hos fysioterapeut. Behandlingene dekkes delvis av folketrygden, du betaler en egenandel frem til du når egenandelstak 2 og får frikort. Utgiftene dekkes kun hos fysioterapeuter som har avtale om driftstilskudd med kommunen.

En av forskriftene til folketrygdloven ("

Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m

.") utdyper hvilke behandlingsformer og hvor lenge, den enkelte kan få støtte til fysioterapi. 

Transcutan elektrisk nervestimulering (TENS) kan være et effektivt fysioterapiverktøy mot smerter etter brystkreftbehandling. Tilrettelagte øvelser for økt skuldermobilitet tidlig i behandlingsforløpet (ment som dagen etter eller få dager etter operasjonen) med instruksjon av fysioterapeut, virker forebyggende på nedsatt skulderbevegelighet og lymfødemutvikling. Antall repetisjoner og hyppighet på øvelsene skal gradvis økes i ukene etter operasjonen. Tilrettelagt fysisk aktivitet med fokus på kondisjon, vekttrening, generell styrketrening, samt aerobic har positiv effekt på skulderfunksjonen, generell fysisk funksjon, maksimalt oksygenopptak, helserelatert livskvalitet, overvekt og tretthet. Treningen skal doseres individuelt etter; hvilke ønsker og behov pasienten har, pasientens forutsetninger (fysisk form før diagnosen) og hvilken type behandling pasienten har gjennomgått. Fysisk aktivitet og trening organisert i grupper kan virke mer motiverende enn trening alene.

Fysisk aktivitet har forebyggende effekt på tilbakefall av brystkreft, men de eksakte mekanismene bak dette er foreløpig ukjent.

Fysioterapi til brystkreftopererte

Kompresjonsbehandling er svært effektivt for å redusere lymfødem i armen etter brystkreftbehandling, i tillegg virker manuell lymfedrenasje smertedempende.

Det er sykehuset som skal dekke utgifter til behandling av lymfødem. Ordningen kan variere noe fra sykehus til sykehus. Folketrygden låner ut pulsatorer til bruk ved ødemplager mot et depositum. Det kreves legeerklæring som viser behovet for et slikt hjelpemiddel.

Her er Norsk Lymfødemforenings oversikt over fysioterapeuter med spesialkompetanse i lymfødembehandling

Lymfødem

En del brystkreftopererte får redusert kraft i hånden og armen på den opererte siden. Noen får problemer med ryggen. Det finnes hjelpemidler mot dette. En fysioterapeut kan både gi behandling og finne frem til aktuelle hjelpemidler.

Tverrfaglig informasjonsskriv til brystkreftopererte pasienter

Andre hjelpemidler

Pasienter har rett til å se sin egen journal (inklusive røntgenbilder) og rett til kopi av journalen (eventuelt mot mindre betaling), med visse unntak. Klageinstans er Statens helsetilsyn.

Rettigheter som pasient

Kilder

Kreftforeningen, Oslo Universitetssykehus, Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft (2018).

Brystkreftoperert, rettigheter: Lymfødem

Vil du vite mer