Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Time hos legen

Kreft og sex - fysiske problemer for kvinnen

Kreft og sex - hjelpemidler

Kreft og sex - tilbake til hverdagen

La ikke kreft ødelegge kjærlighetslivet

Livmorhalskreft

Livmorkreft

Eggstokkreft (NHI)

Kreftforeningen

Vil du vite mer

Eggstokkreft

Gynekologisk kreft

Kreft

NHI.no

Innvendige kvinnelige kjønnsorganer

Hvert år får vel 500 norske kvinner kreft i eggstokkene (ovariekreft). Det er den tredje hyppigste formen for gynekologisk kreft i Norge, etter brystkreft og livmorkreft. Risikoen for å få sykdommen stiger inntil 60-års alder. De fleste som får eggstokkreft er mellom 50 og 60 år, men også unge kan rammes. 

Kvinner har to eggstokker som hver er på størrelse med en mandel. Tilsammen veier de rundt 15 gram. Med årene krymper eggstokkene. Det latinske ord for eggstokk er ovarium. I hver eggstokk er det etter puberteten over 100 000 egg. Hos kvinner som menstruerer, frigis det hver måned ett egg fra eggstokkene. Denne eggløsningen, midt mellom to menstruasjonsblødninger, er en forutsetning for å kunne bli gravid. Eggstokkene lager også hormoner, som blant annet har stor betydning for de typiske kvinnelige kroppslige trekk.

Kreft i eggstokkene

Kreftsykdom i eggstokkene kan oppdages ved en tilfeldighet i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse. De første symptomene er ofte at magen begynner å vokse. Dette skyldes vanligvis en væskeansamling, men det kan også være selve kreftsvulsten.

Et annet tegn kan være plager fra mage-/tarmkanalen - for eksempel kvalme, endrede avføringsvaner eller magesmerter. Disse symptomene får mange til å tro at sykdommen finnes i magesekken eller i tarmen. Kreft i eggstokkene er en lumsk sykdom fordi symptomene er så lite karakteristiske og hver for seg kan synes harmløse. Derfor oppdages oftest kreft i eggstokkene når sykdommen har fått utviklet seg til et langtkommet stadium. Når diagnosen stilles, har kreftcellene i over halvparten av tilfellene nådd å spre seg fra eggstokkene til andre organer.

Symptomer og tegn

Forskerne vet lite om hvorfor en normal celle i en eggstokk utvikler seg til en kreftcelle. Men sannsynligvis spiller kjønnshormonene en rolle. Kreft i eggstokkene oppstår for eksempel oftere hos kvinner som ikke har født og som dermed har hatt flere antall eggløsninger, enn hos kvinner som har satt barn til verden. Det er vist at p-piller minsker risikoen for denne sykdommen, mens hormonbehandling i overgangsalderen gir en meget liten økt risiko for eggstokkreft.

Årsak til kreft i eggstokkene

Hvis din fastlege har mistanke om at du har kreft i eggstokkene, vil du bli henvist til en gynekolog. Han eller hun vil foreta en gynekologisk undersøkelse og ultralydundersøkelse av eggstokkene. Undersøkelsen kan enten foregå på utsiden av magen eller via skjeden. Ultralyd er allikevel ikke tilstrekkelig for å avgjøre om du er syk. Hvis det kan ses svulster på eggstokkene, må disse undersøkes nærmere.

Dersom bukhulen din inneholder en større væskeansamling, kan legen velge å undersøke denne væsken med tanke på kreftceller. Dette gjøres ved å tappe ut noe av denne væsken ved hjelp av en tynn nål. Ofte er det allikevel nødvendig å åpne inn til eggstokkene med en operasjon for å kunne stille den endelige diagnosen. Dette skyldes blant annet at det kan være vanskelig å skjelne mellom godartede og ondartede svulster. Hvis det er tegn som tyder på at kreftsykdommen påvirker tarmene eller urinveiene, vil disse også bli undersøkt.

 av brystkassen, bukhulen og bekkenet for å undersøke om sykdommen har spredt seg til lungene og for å få en oversikt over utbredelsen av svulsten i bukhulen og nede i bekkenet.

Blodet blir undersøkt. De fleste former for kreft i eggstokkene gir utskillelse av stoffer i blodet. Disse stoffene kalles markører (CA125). Jo større mengder det finnes av disse markørene, desto mer langtkommet kan sykdommen være. Ved lave mengder kan denne prøven være unøyaktig og ikke gi sikre svar om kreftsykdom. 

Diagnostikk av kreft i eggstokkene

Inntil legen bestemmer hvilken form for behandling du skal tilbys, er det viktig å få konstatert om sykdommen har spredt seg. Legene deler eggstokkreft inn i fire stadier. Det avgjørende er hvor langt kreftcellene har spredt seg fra eggstokkene.

Ved stadium I er sykdommen begrenset til eggstokkene. Ved stadium IV har den spredt seg utenfor bukhulen. Mellom disse to finner vi stadiene II og III. Kreft i eggstokkene sprer seg som oftest ved at cellene vokser inne i bukhulen, hvor svulsten brer seg rundt organene. Kreftcellene kan også føres ut i kroppen via lymfeårene til lymfeknutene. I noen tilfeller sprer sykdommen seg til lever eller lunger via blodet.

Forskjellige stadier ved kreft i eggstokkene

Den viktigste behandlingen ved kreft i eggstokkene er operasjon der eggstokkene, egglederne, livmoren og lymfeknuter i området fjernes. I tillegg fjernes en del av vevet rundt de deler av tarmen som omkranser blant annet eggstokkene. Dette gjøres for å hindre eventuell spredning av sykdommen. Når den fjernede delen av tarmsystemet undersøkes, kan legen bedømme hvor langt kreftsykdommen har utviklet seg. På latin kalles operasjonen dobbeltsidig salpingo-ooforektomi, hysterektomi og omentektomi. I 

Under operasjonen vil bukhulen bli skyllet med vann, som senere undersøkes i laboratoriet. Finnes kreftceller i denne prøven, kan det tyde på at sykdommen har spredt seg til bukhulen. Hvis sykdommen er i stadium I, er det i noen tilfeller tilstrekkelig med operasjon. I de fleste tilfellene er det nødvendig med tilleggsbehandling.

Nesten alle kvinner med kreft i eggstokkene må etter operasjonen ha behandling med cellegift - såkalt kjemoterapi. Ofte gis en kombinasjon av to typer celledrepende midler (cytostatika). De mest brukte preparatene er karboplatin og paklitaksel som kombinasjonsbehandling. Midlene blir gitt direkte i en blodåre (intravenøst) gjennom en tynn slange, og blodet frakter det rundt i hele kroppen. I enkelte tilfeller kan cellegiften gis i tablettform. Denne behandlingen skal du vanligvis ha hver tredje eller fjerde uke i seks måneder. Noen ganger krever behandlingen innleggelse, andre ganger kan den gis som dagbehandling.

Cellegiften kan medføre kortvarige skader på normale celler. Derfor kan behandlingen gi bivirkninger. De vanligste er uopplagthet, tretthet, dårlig matlyst, kvalme, oppkast og håravfall. Når behandlingen er over, forsvinner plagene og håret vokser ut igjen. I sjeldne tilfeller kan bivirkningene bli mer langvarige. Behandling med cellegift kan også påvirke cellene i blodet, så risikoen for infeksjon og blødning er i en periode større enn normalt. Blodet ditt vil derfor bli undersøkt regelmessig.

Behandling av kreft i eggstokkene

Sykdommen kan gi tilbakefall. Det er derfor nødvendig å gå regelmessig til kontroll. Denne skjer poliklinisk og består av en gynekologisk undersøkelse. Kontrollene gjennomføres årlig i fem år, litt oftere de første årene.

I Norge har den registrerte femårsoverlevelsen økt fra 33 prosent i 1970 til 50 prosent i 2019. Prognosen har sammenheng med sykdomsstadiet. Ved stadium 1 er 5-års overlevelsen 97 prosent, ved stadium 4 er 5-års overlevelsen 37 prosent. I 2019 døde 306 kvinner av eggstokkreft.