Celleforandringer i livmorhalsen

Hva er celleforandringer i livmorhalsen?

Indre kvinnelige kjønnsorganer

Celleforandringer kan være ufarlige forandringer som spontant forsvinner, eller det kan være forstadier til livmorhalskreft. Med forstadier menes forandringer som kan utvikle seg til kreft. I de fleste tilfeller vil celleforandringer ikke utvikles til kreft, men gå tilbake uten behandling eller etter behandling når det er nødvendig.

I Norge får alle kvinner mellom 25 og 69 år tilbud om å delta i screening for livmorhalskreft, som utføres ved at det tas en prøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Noen kvinner vil få tilbudet hvert femte år - les mer om dette under.

Celleprøven kan være normal eller vise celleforandringer. Celleforandringene følger en trappemodell hvor de stegvis går fra lette forandringer til mer alvorlige, med livmorhalskreft i toppen av trappen. Celleforandringene kan underveis i trappen snu, slik at selv ved alvorlige celleforandringer, kan cellene bli normale igjen uten behandling. Dersom celleforandringene med tiden ikke normaliseres, eller ikke "snur i trappen", er behandling nødvendig. Det er dette som oppdages ved å ta regelmessige prøver i screeningprogrammet mot livmorhalskreft.

Animasjon av celleforandringer i livmorhalsen

Årsaker

Årsaken til celleforandringer i livmorhalsen er infeksjon med sopp, virus eller bakterier. Humant papillomavirus (HPV) er en stor gruppe virus hvor rundt 40 typer smitter gjennom seksuell kontakt. Viruset kan medføre endringer i hud og slimhinner, hvor de vanligste endringene er kjønnsvorter og celleforandringer på livmorhalsen. HPV-infeksjon er den eneste kjente årsaken til livmorhalskreft.

Her kan du lese mer om infeksjon med humant papillomavirus.

Infeksjon med HPV er svært vanlig blant seksuelt aktive - mer enn sju av ti av seksuelt aktive kvinner smittes i løpet av livet. Ny infeksjon er hyppigst blant unge voksne. Som regel går denne infeksjonen over av seg selv i løpet av seks måneder til to år.

Det er HPV-infeksjonen som "driver frem" celleforandringene, og cellene normaliserer seg når infeksjonen blir borte. For at celleforandringene skal føre til kreft må man for det første smittes med HPV, og så må infeksjonen vedvare lenge nok for å utvikle celleforandringer av mer alvorlig karakter. Det tar vanligvis ti år eller mer fra infeksjonstidspunktet til kreft oppstår.

Det er vist at HPV-infeksjon i livmorhalsen forekommer hyppigere hos kvinner som har hatt mange seksualpartnere og som ikke har brukt kondom.

Diagnostikk

Celleforandringer på livmorhalsen kan vanligvis ikke ses med det blotte øyet, og kvinnene det gjelder føler seg friske. Celleprøven tas i forbindelse med gynekologisk undersøkelse, vanligvis etter et påminnelsesbrev fra screeningprogrammet mot livmorhalskreft.

Fra 2019 ble analysemetode for kvinnene mellom 34 til 69 år endret. Endringene vil tre i kraft gradvis til det i løpet av 2021 er innført over hele landet. Se status for innføringen på Livmorhalsprogrammet sine sider her . Istedenfor å undersøke prøvematerialet for celleforandringer først, undersøkes prøven for humant papillomavirus (HPV). Dersom viruset er tilstede, undersøkes prøven videre for å se etter celleforandringer. Dersom det ikke påvises HPV i prøven, anbefales ny kontroll etter fem år. Selve prøvetakningen på legekontoret er lik som før.

Kvinner under 34 år skal fortsatt få prøven undersøkt som før, med anbefalt hyppighet hvert tredje år og med undersøkelse for celleforandring først. Celleforandringer påvises ved mikroskopisk undersøkelse ved laboratoriet. Ved lett grad av celleforandringer, kontrollerer man med ny celleprøve etter en tid. Dette er for å forsøke la kroppen ordne opp selv, som den ofte gjør. Ved mer alvorlig grad, eller dersom forandringene vedvarer over tid, henvises du til gynekolog for videre undersøkelse.

Gynekologen vil utføre kolposkopi, en undersøkelse der gynekologen studerer livmorhalsens slimhinne ved hjelp av en spesialkikkert/mikroskop. I forbindelse med kolposkopien tar gynekologen små vevsprøver, som sendes til laboratoriet for videre undersøkelser. Lett smerte kan oppleves ofte når gynekologen tar vevsprøver. Det kan også bli gjort en liten utskrapning av celler fra livmorhalsen. Det er vanlig å blø noe etter undersøkelsen.

Behandling

Dersom vevsprøvene tatt hos gynekologen viser alvorlige celleforandringer, eller dersom lettere celleforandringer ikke har normalisert seg innen to år, anbefales behandling. Behandlingen går ut på å fjerne partiene med celleforandring på livmorhalsen.

Ved alvorlige celleforandringer gjøres konisering. En kjegleformet bit ytterst på livmortappen fjernes med en liten elektrisk varmeslynge (LEEP-konisering) eller laser. En sjelden gang settes det noen sting for å stoppe/hindre blødning. Trådene blir borte av seg selv. Vevsbiten som fjernes, blir sendt til undersøkelse og gynekologen mottar svar etter rundt to uker.

Konisering kan medføre svakhet i livmorhalsen ved graviditet, som igjen kan øke risiko for abort og fortidlig fødsel. Risikoen er størst der større deler av livmortappen er fjernet. Derfor vil man hos kvinner under 30 år i en del tilfeller unngå konisering, og heller kontrollere tilstanden hver tredje til sjette måned. Dette kan man gjøre i opptil to år dersom celleforandringene er godt synlige ved kolposkopi og ikke omfatter livmorhalskanalen.

Les også Graviditet etter konisering.

Etter behandling, skal man fremdeles følges opp med celleprøver, og i noen tilfeller kolposkopi. Informasjon om dette får man hos gynekologen eller fastlegen.

Forebygging av livmorhalskreft

Siden 1995 har alle kvinner i alderen 25 til 69 år fått tilbud om celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Både forekomsten og dødeligheten av livmorhalskreft er redusert, sammenlignet med perioden før innføring av screeningen.

Vaksinasjon mot HPV-infeksjon tilbys alle jenter og gutter i sjuende klasse i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen beskytter mot HPV-typene 16 og 18, som forårsaker sju av ti tilfeller av livmorhalskreft. 

Kvinner som ønsker vaksine utenom det oppsatte vaksinasjonsprogrammet kan selv betale for HPV-vaksine og få denne satt på legekontoret.