Tester og undersøkelser ved brystkreft

Utredning ved brystkreft

Ved mistanke om brystkreft må dette utredes videre. Mistanken bygger i de flest tilfellene på at du eller legen din har oppdaget en kul eller annen forandring i brystet, eller at mammografiscreening har gitt mistanke om svulst. Dersom det er grunn til å tro at funnene er forenlig med brystkreft, blir du henvist til "Pakkeforløp for brystkreft", et forløp for å sikre rask kvalitetssikret behandling til personer med kreft. I Norge er diagnostikken organisert i såkalte brystkreftpoliklinikker. Det er kort ventetid ved disse poliklinikkene, og når du kommer til undersøkelse gjøres såkalt trippeldiagnostikk. 

Første trinn er en at en brystkirurg, røntgenlege eller brystkreftspesialist ser og kjenner grundig gjennom brystene og nærliggende lymfeknuter. Neste trinn er røntgenundersøkelse (mammografi), ved behov suppleres med ultralydundersøkelse. Det tredje trinnet er at det blir tatt en vevsprøve av den eller de mistenkelige forandringene. Med i teamet på brystkreftpoliklinikkene er også en patolog - som er ekspert på å vurdere vevsprøver fra bryst - slik at det mens kvinnen fortsatt er tilstede kan gis et svar på om vevsprøven er god nok, og i mange tilfeller også et foreløpig svar på om sykommen er ondartet eller ikke.

Animasjon av brystkreft

Her kan du lese litt om de mest aktuelle undersøkelsene.

Palpasjon - undersøkelse av brystet med hånd

Første del av undersøkelsen består av at legen gjør en fysisk undersøkelse av brystene med hendene. Han eller hun kjenner grundig og systematisk gjennom alle deler av brystene, og ser også etter ytre forandringer i brystenes utseende. Legen kjenner etter unormale lymfekjertler under armene og over kragebeinet.

Mammografi

Mammografi en en røntgenundersøkelse av brystene. Bildene kan i mange tilfeller klargjøre om en kul er godartet eller ondartet. Undersøkelsen er ikke alltid tilstrekkelig til å avkrefte eller bekrefte diagnosen alene, og i mange tilfeller gjøres ultralyd i tillegg. Ved mistanke om kreft ut ifra disse undersøkelsene tas en vevsprøve. Til tross for at mammografi overser 10 til 15 prosent av tilfeller med brystkreft, er det en undersøkelse som egner seg godt som rutineundersøkelse av friske (screening av symptomfrie kvinner) - og som ett av flere hjelpemidler ved utredningen av påviste kuler.

Ulempen med rutineundersøkelser, screening av friske kvinner, er at det i noen tilfeller kan sees forandringer på bildene som gir mistanke om brystkreft, men som i ettertid viser seg å ikke være kreft. Inntil vi får enda bedre undersøkelser, er det den prisen vi må betale for å oppdage kreften på et tidlig stadium.

Ultralyd

Dette er en strålefri, ufarlig og smertefri undersøkelse som kan gjøres i tillegg til mammografi. Undersøkelsen gjøres sjelden alene, fordi den er litt for unøyaktig og lett overser små forandringer. Den er velegnet til å avklare usikkerhet ved mammografiundersøkelsen. Med ultralyd kan legen blant annet se om en forandring er en fast masse (som kreft) eller en cyste (væskefylt hulrom). Ultralyd kan brukes som et "sikte" slik at legen er sikker på at nålen plasseres rett sted når det skal tappes væske fra en cyste eller tas vevsprøve fra en kul i brystet.

MR

Dersom funnene fortsatt er usikre etter kombinert mammografi og ultralyd, kan MR av brystet være neste steg. Denne undersøkelsen er enda mer følsom for å oppdage kreft enn mammografi, men er også mer ressurskrevende og tidkrevende. Det er derfor ikke hensiktsmessig eller nødvendig å bruke MR hos alle.

Vevsprøve

Dette er den eneste undersøkelsen som kan gi et endelig svar og sikkert bekrefte eller avkrefte kreftdiagnosen. Undersøkelsen består i at det tas vevsprøve fra kulen i brystet, og at denne granskes grundig i mikroskop. For at svaret skal bli korrekt, er man avhengig av at nåleprøven er tatt fra det syke området og ikke er fra friskt omliggende vev.

Vevsprøve kan tas på flere måter. Finnåls aspirasjonscytologi (FNAC) er en enkel og rask metode. Der det er stor sannsynlighet for at kulen er godartet eller der det er behov for raskt svar på om kulen er ondartet, brukes FNAC. Legen stikker da en tynn nål inn i svulstvevet, og suger ut noe cellemateriale som undersøkes i mikroskop. Ofte brukes samtidig ultralydundersøkelse for å sikre at nålespissen er på rett sted i brystet. Ved sylinderbiopsi brukes en tykkere nål som kan få ut en noe større vevsprøve (sylinderbiopsi). Det blir først satt en sprøyte med lokalbedøvelse. Sylinderbiopsi og FNAC er mer skånsomme og raske enn om en vevsprøve tas ved operasjon. I trente hender fås nesten alltid gode nok prøver til å avgjøre om det er kreft eller ikke. 

Dersom det blir påvist kreftforandring i vevsprøven er det i en del tilfeller aktuelt å undersøke om det er spredning til lymfeknuter i nærheten. Ved å sprøyte inn et radioaktivt stoff eller et fargestoff som går inn i lymfesystemet, kan kirurgen se hvilken lymfeknute som er den nærmeste/første til å drenere svulstområdet. Denne lymfeknuten kalles vaktpostlymfeknute. Ved å ta ut og undersøke denne lymfeknuten vurderer kirurgen om kreften har spredd seg. Dersom denne første lymfeknuten er kreftfri, er det ikke behov for å undersøke de andre lymfeknutene i området, og selve brystkreftoperasjonen kan gjøres mindre omfattende. 

Vevsprøven blir alltid vurdert av en lege som har spesialkompetanse på vurdering av slike vevsprøver (patolog). Du vil kunne få et foreløpig svar straks, men prøven som er tatt ut må behandles og farges på ulike måter for å kunne gi et helt sikkert svar. Som regel må deler av vevsprøvene sendes til et spesiallaboratorium for analyse. Dette er for å kartlegge krefttypens egenskaper grundigere, blant annet for å finne ut om svulsten vil reagere på hormonbehandling og andre typer medisin. Det kan ta flere uker å få svar på disse prøvene.

Andre undersøkelser

I forbindelse med utredningen kan det være aktuelt å gjøre andre undersøkelser. CT-undersøkelse av lungene tas hos noen for å se om kreften kan ha spredd seg til lungene. Noen ganger tas andre bildeundersøkelser som MR, CT av mage og bekken og/eller skjelettscintigrafi. PET undersøkelse er ikke vanlig å ta ved førstegangs utredning.

Gradering av svulsten

En grundig kartlegging av svulstens egenskaper kan i mange tilfeller først gjøre når hele svulsten er fjernet, og ikke kun ut fra vevsprøven. Da kan legen også sikrere fastslå svulsten størrelse og utbredning. Når alle undersøkelsene og prøvene er besvart, kan legen bestemme hvilket stadium sykdommen er i.

Stadieinndeling forteller noe om hvor stor svulsten er, hvilke deler av brystet som er involvert, hvor mange og hvilke lymfeknutert som er angrepet, samt om svulsten har spredt seg til andre deler av kroppen. Sykdommen inndeles i fire stadier, jo mer utbredte og større kreftforandringene er, jo høyere stadium. Stadieinndeling av sykdommen gjøres av flere grunner, både for å anslå alvorlighetsgraden og utsiktene (hvordan sykdommen antas å forløpe) og avgjøre hvilken behandling som er best egnet i ditt tilfelle. 

De minst alvorlige av de unormale prøvesvarene er celleforandringer eller forstadier til kreft. Dette er celleforandringer som ennå ikke har rukket å utvikle seg til en kreftsvulst, men som har potensiale til å utvikle seg til kreft. Det skilles her mellom to typer av forstadier: DCIS (duktalt carcinoma in situ) dersom forandringene er lokalisert i melkegangene, og LCIS (lobulært carcinoma in situ) dersom forandringene er lokalisert i kjertevevet.

Stadium fire er den alvorligste og mest langtkomne tilstanden. Stadieinndelingen kan si noe om sannsynlig utfallet av kreften. En person med brystkreft stadium én har over 98 prosent sjanse for å være i live fem år frem i tid. Personer med kreft som har nådd stadium fire har omtrent 30 prosent sjanse for å være i live 5 år etter at diagnosen ble stilt. Det er viktig å huske at dette bare er statistikk og sannsynligheter basert på et gjennomsnitt. Hvordan det vil gå med akkurat deg, er det bare tiden som kan vise. Lykke til!