Brystkreft, behandling: Kjemoterapi og medisiner mot brystkreft

En rekke faktorer spiller inn dersom du skal ha kjemoterapi. Når skal behandlingen gis? Hvilken type kjemoterapi? Hvor høye doser skal gis? Det finnes mange typer, og hvilke kombinasjoner av kjemoterapi og annen behandling som er rett for deg i din situasjon, må vurderes fortløpende. Hvordan du og kroppen din reagerer på disse medisinene, vil også være avgjørende for valg av behandling.

Kjemoterapi er medisin som skal drepe kreftceller eller hindre kreftceller i å vokse. Kirurgi og stråling har en svært målrettet effekt, men kan ikke gjøre noe med spredning av svulsten utenfor behandlet område. Kjemoterapi virker i det meste av kroppen, uansett hvor kreftcellene befinner seg. Dette er særlig viktig i situasjoner med små spredninger som ennå ikke har utviklet seg til påvisbar sykdom. Kjemoterapi er derfor viktig tilleggsbehandling til stråling og kirurgi. I noen tilfeller gis også kjemoterapi før kirurgisk behandling for å krympe svulsten og dermed gjøre operasjonen enklere for kirurgen.

Dessverre vil kjemoterapi også virke på noen friske og normale celler i kroppen. Det er spesielt de normale cellene som hyppig byttes ut i kroppen, som skades av slik behandling. Dette gjelder først og fremst blodcellene - hvite og røde blodceller og blodplater. Celler som lager hår og celler som bygger slimhinne i mage og tarm er også spesielt utsatt. Under behandling med kjermoterapi kan du derfor ha økt risiko for infeksjoner (de hvite blodcellene er en viktig del av infeksjonsforsvaret), bli blodfattig (antallet røde blodceller minker) og oppleve at du blør lettere enn før (på grunn av færre blodplater). De vanligste bivirkningene er kvalme og oppkast, tap av appetitt, følelse av svakhet og kroppslig og mental trøtthet. Disse plagene er vi etterhvert blitt stadig flinkere til å behandle. Slike plager er også lettere å takle når du kjenner forklaringen og vet at det er en del av behandlingen som må til for å kunne gjøre deg frisk.

De fleste typer kjemoterapi gis rett i blodet. Behandlingen startes gjerne innen fire til seks uker etter operasjonen, forutsatt god tilheling av operasjonssåret. Som regel gis denne medisinen i sykluser. Det betyr at kjemoterapi gis intensivt i en eller flere dager, for så å gi kroppen noen uker på å komme seg igjen etter behandlingen. Denne syklusen gjentas så et visst antall ganger, ofte fire til seks runder.

Hormonhemmende behandling er viktig tilleggsbehandling ved brystkreft. Vevsprøver av svulstene blir testet for en rekke ulike egenskaper, blant annet om de er påvirkelige av hormoner eller ikke. Alle som har hormonfølsomme svulster blir anbefalt hormonhemmende behandling i fem år, noen i ti år. Har du ikke kommet i overgangsalderen, vil du vanligvis bli anbefalt å bruke tamoksifen, og er du ferdig med overgangsalder er en såkalt aromatasehemmer aktuelt. Denne behandlingen er vist å redusere faren for tilbakefall av brystkreften.

Bivirkninger av tamoksifen kan være hetetokter, økt svetteproduksjon, lett kvalme, væskeansamlinger og omkring halvparten mister menstruasjonsblødningene. Aromatasehemmere kan gi bivirkninger som leddstivhet og -smerter, muskelsmerter, tynnere slimhinner i skjede og urinveier og redusert bentetthet. Behandleren din vil gjøre en vurdering av både effekt og risiko for bivirkninger i ditt tilfelle, og bli enig med om hvilken behandling som sannsynligvis vil være best for deg. Alle skal ved hormonbehandling i tillegg bruke kalsium og vitamin D, og eventuelt medisiner mot beinskjørhet (bisfosfonater). Det gis individuelle råd om dette ut fra hvor stor risiko du har for å utvikle beinskjørhet, blant annet basert på resultatene fra beintetthetsmåling.

De senere årene har det blitt tatt i bruk såkalt målrettet behandling med signalhemmende legemidler ved enkelte typer brystkreft. Det er flere medisiner som er under vurdering og som kanskje vil gi ytterligere hjelp i kreftbehandlingen. Trenden er også at brystkreftsykdom oppdages tidligere, og dermed blir enklere å behandle.