Arvelig brystkreft

Det anslås at fem til ti prosent av alle tilfeller med brystkreft er arvelig, forårsaket av unormale gener som overføres fra forelder til barn. De aller fleste som utvikler brystkreft, har altså ikke arvelig brystkreft. Gener er deler av arvematerialet i cellene, de finnes i kromosomene, og er laget av DNA (deoksyribonukleinsyre). DNA inneholder instrukser for produksjon av proteiner som deltar i bygging og vedlikehold av kroppen. Proteinene kontrollerer oppbygningen og funksjonen til alle cellene som finnes i kroppen.

Genene er en form for instruksjonsmanual for cellevekst og funksjon. Feil i DNA kan føre til feil instruksjoner og følgen kan bli endret cellevekst eller funksjon. Hvis det er en feil i et gen, vil den samme feilen opptre i alle cellene som inneholder det samme genet. Genfeil kan være nedarvet eller de kan også oppstå spontant. 

BRCA1 og BRCA2 gener

De mest alvorlige tilfellene av arvelig brystkreft tilskrives i hovedsak to varianter av genene BRCA1 (BReast CAncer gene one) og BRCA2. Alle har BRCA1 og BRCA2 gener. Deres oppgave er å reparere celleskader og sørge for at brystene, eggstokkene og andre celler vokser normalt. Men hvis disse genene inneholder feil som er overført fra generasjon til generasjon, så vil ikke genene fungere normalt og risikoen for kreft i bryst, eggstokk og andre organer øker. Unormale BRCA1 og BRCA2-gener finnes hos kun rundt to til tre av hundre kvinner som får brystkreft.

kvinner under 60 år som får brystkreft og alle menn som får brystkreft, vil vanligvis bli undersøkt for å se om de har genfeil i BRCA1 eller BRCA2 genet. Dersom undersøkelsen avdekker en BRCA1 eller BRCA2 genfeil, vil legen anbefale at familiemedlemmer får genetisk veiledning og eventuelt gentest.

Dersom du får påvist genfeil i BRCA1, er det beregnet at din risiko for å få brystkreft innen fylte 80 år dersom ingen tiltak settes inn, er omtrent 70 prosent. De som har dette genet, har også en vesentlig økt risiko for kreft i eggstokkene (ovarialkreft). BRCA2 er en noe "snillere" variant. Selv om den også øker risikoen for kreft, er risiko noe lavere enn ved BRCA1. I tillegg øker risiko for eggstokkreft og andre krefttyper som bukspyttkjertelkreft, og hos menn prostatakreft og brystkreft.

Har du BRCA1/BRCA2 genvariant, vil du få tilbud om fjerning av brystene da dette reduserer risikoen for brystkreft med mer enn 90 prosent. Om du ikke ønsker slik operasjon, får du tilbud om å delta i et kontrollprogram som regelmessig kontrollerer om det er tegn til begynnende kreft i bryst eller eggstokker. Kontrollprogrammet vil som regel innebære årlig mammografi, MR og undersøkelse av eggstokkene ved hjelp av ultralyd. Du vil i tillegg få tilbud om fjerning av eggstokkene før 40 års alder. Inngrepet vil fjerne risikoen for eggstokkkreft, men det vil jo også fjerne muligheten for å bli gravid, samt at overgangsalderen inntrer rett etter operasjonen. Dersom du ikke har hatt brystkreft, vil du få hormontilskudd frem til rundt fylte 50 år for å unngå tidlig overgangsalder.

Hvor stor er risikoen?

Hvis et familiemedlem har et unormalt brystkreftgen, betyr ikke det at alle familiemedlemmer har det. Arvelig økt risiko for brystkreft kan deles inn i tre ulike grupper:

• Genfeil som gir høy risiko for brystkreft.
• Genfeil med moderat eller usikker risiko.
• Økt risiko ut ifra familiehistorie uten påvist høyrisiko genfeil.

BRCA1/2 er høyrisiko genfeil, mens i familier med økt hyppighet av brystkreft der genfeil ikke blir påvist, anses risiko for brystkreft gjerne som moderat.  

Den gjennomsnittlige kvinnen i Norge har rundt ti prosent risiko for å utvikle brystkreft i løpet av livet. Kvinner som har et unormalt BRCA1 eller BRCA2-gen, eller begge, kan ha opptil 70 prosent risiko for å få brystkreft i løpet av livet. Kvinner med unormalt BRCA1- eller BRCA2-gen har også økt risiko for å utvikle kreft i eggstokker, tykktarm eller bukspyttkjertel.

Menn med et unormalt BRCA2-gen har høyere risiko for brystkreft enn menn uten dette muterte genet. Ved 80-års alder vil rundt åtte prosent av disse mennene ha fått brystkreft, noe som er 80 ganger høyere enn gjennomsnittet. Menn med dette genet har også en noe høyere risiko for å utvikle prostatakreft. I tillegg er risikoen for kreft i huden eller mage-tarmkanalen lett økt blant menn med unormale BRCA1 eller BRCA2 gen.

Forekomsten av familiær opphopning av brystkreft uten påvisbar genfeil er langt høyere enn forekomsten av høyrisiko genfeil. I disse familiene er det trolig snakk om flere arvelige faktorer der ulike gener virker sammen med miljøfaktorer og samlet gir en moderat økt risiko for kreft. Et sett av forenklede kriterier for økt risiko på grunn av familiær brystkreft er når en person samlet på samme side i av familien har:

• To førstegradsslektninger (mor, søster, datter) eller andregradsslektninger via mann (eks.farmor, tante) med brystkreft ≤ 55 år.
• Tre førstegradsslektninger eller andregradsslektninger via mann (eks. farmor, tante) med brystkreft, gjennomsnittsalder ≤ 60 år.
• Mor eller søster med brystkreft ≤ 40 år.

Genetisk veiledning og gentesting

Hvis du har en familiehistorie med økt forekomst av brystkreft eller andre krefttyper, kan det være aktuelt å ta en blodprøve for å se om det foreligger mutasjoner i BRCA eller andre gener. Diskuter problemstillingen med behandlende lege, som eventuelt kan henvise deg til en genetisk rådgiver. En genetisk rådgiver gir veiledning og info om hva en slik prøve innebærer. Rådgiveren vil ta stilling til om det bør tas andre genprøver. Når svarene foreligger, vil rådgiveren gi deg og legen din veiledning om hva du bør gjøre.

Hensikten med å gjøre genetisk utredning og gentesting av brystkreftpasienter er todelt:

1. Identifisere pasienter med arvelig kreft med tanke på forebygging av ny kreftsykdom hos pasienten og slektninger
2. En genfeil kan ha betydning for valg av kirurgi, medikamentell behandling eller stråling

Personer med brystkreft og ett av følgende, tilbys gentest for BRCA1/2:

• Kvinne med brystkreft ved 60 års alder eller yngre
• Mann med brystkreft uansett alder
• Kvinne med eggstokkreft
• Dersom familiehistorien gir grunn til mistanke om BRCA-genfeil

Medisinsk genetiske avdelinger i Norge tilbyr også veiledning og eventuelt gentest til kvinner som ikke har hatt brystkreft når det foreligger mistanke om arvelig brystkreft. Det kan være om de er førstegradsslektning til en person med følgende:

• Kvinne 50 år eller yngre med brystkreft
• Kvinne 60 år eller yngre med brystkreft i begge bryster
• Mann med brystkreft
• Kvinne med eggstokkreft, uansett alder
• En nær slektning under 55 år med brystkreft
• To nære slektninger på samme side av familien med brystkreft
• Kvinne med brystkreft og nær slektning med eggstokkreft
• Kvinne med brystkreft og nær slektning under 55 år med prostatakreft 

Med nære slektninger menes førstegradsslektninger (eksempelvis søster, datter), eventuelt andregradsslektninger via mann (eksempelvis fars mor, fars søster).

Forebyggende tiltak

Hvis du vet at du har et unormalt gen som disponerer for brystkreft, anbefales det at du følger nedenstående livsstilsråd som kan bidra til å senke risikoen:

• Unngå overvekt
• Driv med regelmessig fysisk aktivitet
• Vær forsiktig med alkohol
• Ha et sunt kosthold
• Ikke røyk