Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Gynecological surgery

Cystoskopi

Undersøkelser

Kirurgi

NHI.no

Cystoskopi er en undersøkelse av urinblæren og urinrøret (utgangen fra urinblæren). Et tynt rør, et endoskop, føres inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren. Endoskopet finnes i flere tykkelser og lengder. Vanligvis benyttes et bøyelig skop med fiberoptisk utstyr, men i noen tilfeller brukes et stivt skop. Legen kan se gjennom cystoskopet fordi det er tilkoblet en lyskilde. På denne måten kan legen inspisere urinblæren og urinrøret. Gjennom skopet kan det føres inn en liten tang som gjør det mulig å ta prøver av forandringer i slimhinnen eller trekke ut innvendige katetre som ofte brukes etter operasjon for nyresten.

Urinblære med svulster

Cystoskopi anvendes også til mindre kirurgiske inngrep som spalting av urinrørsforsnevringer enten med kniv eller med utblokking, fjerning av prostatavev ved prostataoperasjon (transuretral reseksjon) og knusing av steiner som befinner seg i urinblæren. Slike prosedyrer krever god bedøvelse eller narkose.

Ved en normal undersøkelse finnes normalt utseende av det indre av urinblæren med urinlederåpningene og urinrøret med prostatadelen hos menn.

Hva er cystoskopi?

Cystoskopi er en viktig del av utredningen ved mistanke om sykdom i de nedre deler av urinveiene. I de fleste tilfeller er det gjort både røntgen (CT-urografi) og ultralyd av nyrer og urinveier før det blir bestemt å gjøre cystoskopi. Vanlige problemstillinger som cystoskopi brukes til å finne ut av, er blod i urinen, gjentatte og kroniske urinveisinfeksjoner, uforklarlige urinveissymptomer, utredning ved mistanke om blæresvulster, kontroll av pasienter som er operert for blæresvulst og hos småbarn ved mistanke om medfødte feil i urinveiene.

Når gjøres cystoskopi?

Undersøkelsen krever sterile betingelser. Enten utføres undersøkelsen på en urologisk poliklinikk eller på en operasjonsstue. Stedsvalget avhenger av hva man har tenkt å gjøre. Dersom det er behov for å gjøre et kirurgisk inngrep, foretrekkes operasjonsstuen.

Ytre kjønnsorganger vaskes med desinfiserende oppløsning etter at pasienten er plassert i gynekologisk leie, dvs. med beina sprikende og hengende i knebøyler. Du dekkes med sterilt tøy eller papir slik at bare urinrørsåpningen er synlig. Lokalbedøvende gel sprøytes inn i urinrøret. Hos menn klemmes urinrøret med en myk klemme (ytterst på penis) for å unngå at bedøvelsen renner ut før instrumenteringen. Lokalbedøvelsen får virke 5-10 min før inngrepet starter.

Skopet er forbundet med et skyllesystem slik at klar væske renner inn i urinrøret og blæren under hele undersøkelsen. Væsken utvider blæren og sikrer god oversikt. Infusjonen stopper når du føler spreng, vanligvis ved ca 200-300 ml. Når undersøkelsen er avsluttet, tømmer legen blæren for skyllevæske, eventuelt så kvitter du deg med væsken på toalettet.

Undersøkelse med fleksibelt cystoskop er mindre ubehagelig for pasienten enn undersøkelse med stivt skop.

Undersøkelsen

Ingen spesielle forberedelser er vanligvis påkrevd. I noen tilfeller foretrekker man at pasienten er fastende, særlig hvis det kan bli behov for å gi smertestillende medisin intravenøst, f.eks om det skal utføres mindre kirurgi. Siden du får lokalbedøvelse, gir undersøkelsen forholdsvis lite ubehag. Fordi urinblæren fylles med vann, kan du oppleve noe blærespreng. Unntaksvis gis beroligende medisin. Mange opplever det dog som ubekvemt å få underlivet sitt undersøkt på denne måten, men de som gjør undersøkelsen, er profesjonelle og driver med slike undersøkelser hele dagen.

Du får et truseinnlegg etter undersøkelsen slik at bedøvelsesgelen ikke skal renne ut i benklærne. Du blir oppfordret til å drikke rikelig første døgnet for å få en naturlig "gjennomskylling" av urinveiene. Det hender at det kan blø etter cystoskopi. Blodlever kan danne seg og gjøre det vanskelig å late vannet. Skjer det, må du kontakte lege. Ubehag fra urinveiene er vanlig de første timene etter cystoskopi. Antibiotika blir noen ganger gitt før og etter cystoskopi for å forebygge infeksjon med bakterier. Et gummikateter (urinrørskateter) kan bli etterlatt i urinrøret for å lette urintømmingen, særlig hvis det er risiko for at urinrøret hovner og tetter seg igjen. Det kan skje etter kirurgiske inngrep på urinrøret.

En sjelden gang kan det oppstå blodforgiftning etter cystoskopi. Skulle du få frysninger, feber, lave ryggsmerter, hurtig puls, må lege kontaktes.

Pasientforberedelser

De vanligste funn er forstørret prostatakjertel, innsnevringer i urinrøret, unormalt liten eller stor blærekapasitet, blærestein, blærekreft, utposninger på blæren.

Cystoskopi: Vil du vite mer?