Tarmslyng
Tarmslyng, volvulus, er en sjelden tilstand og forekommer først og fremst blant spedbarn og eldre. Tilstanden krever umiddelbar behandling.
Sist oppdatert:
29. jan. 2020
Hva er tarmslyng?
TarmslyngVolvulus, eller ekte tarmslyng, er en tilstand hvor tarmen roterer om seg selv på samme måte som om du vrir en hageslange. Resultatet bli at tarmen klemmes av slik at tarminnhold ikke kan passere. Dette fører oftest til sterke magesmerter etter kort tid. Dessuten kan blodårene til den delen av tarmen som er vridd, klemmes av og tarmavsnittet får utilstrekkelig blodtilførsel. Dersom det skjer, "dør" denne delen av tarmen - det oppstår nekrose. Det er en livstruende tilstand der det kan oppstå alvorlig bukhinnebetennelse. Tarmslyng ses oftest i siste del av tykktarmen, men tilstanden kan forekomme i andre deler av tarmen - også i tynntarmen.
Tarmslyng er en sjelden tilstand med færre enn 100 tilfeller i året her i Norge. Den rammer dobbelt så ofte menn, og det er først og fremst spedbarn og eldre mennesker som får tarmslyng.
Tarmslyng, årsaker
Vi vet ikke sikkert hva som forårsaker tarmslyng hos voksne, men tilstanden er vanligere hos dem som har lang tykktarm. Forekomsten er høyere i områder av verden der det er vanlig med en grov, fiberholdig kost. En ekstra lang tykktarm kan også medføre økt risiko for tarmslyng. Tilstanden opptrer også noe hyppigere hos dem med parkinsonisme eller diabetes.
I fosterstadiet roterer tarmen 270° mot klokka. I noen tilfeller stanser denne rotasjonen før den er fullstendig, tilstanden omtales som malrotasjon. Den kan føre til volvulus hos spedbarn. 50-75% av tilfellene forekommer i løpet av første levemåned og hos ca. 90% innen utgangen av første leveår.
Tarmslyng, symptomer
Ofte har voksne som utvikler tarmslyng, opplevd liknende, men forbigående episoder tidligere. Forbigående avføringsvansker, forstoppelse, er en vanlig forløper til tarmslyng.
Tilstanden begynner ofte med oppblåst mage og krampeaktige smerter. Ved den vanligste formen for tarmslyng får man verken til avføring eller luftavgang. En fjerdedel vil også ha oppkast. I alvorlige tilfeller vil den syke blir stadig mer redusert, smertene går over til å bli konstante og magen blir stadig mer øm. Feber er et alvorlig tegn og kan tyde på begynnende bukhinnebetennelse.
Tarmslyng, diagnostikk
Ved mistanke om tarmslyng blir man lagt inn på sykehus. Her vil det bli gjort grundige undersøkelser både i form av legeundersøkelse, blodprøver, CT-undersøkelse og eventuelt vanlige røntgenbilder. Røntgenlegen vil kunne påvise om det er stans i tarmpassasjen.
Koloskopi kan være nyttig både diagnostisk og terapeutisk - det er noen ganger muilg å rotere tarmen tilbake - se mer nedenfor. Undersøkelsen kan også gjøres for å bedømme om tarmen er varig skadet. Prosedyren må umiddelbart avbrytes dersom det ses tegn til koldbrann i tarmen (gangren).
Tarmslyng, behandling
I de fleste tilfeller må man operere. Under inngrepet forsøker kirurgen å rotere tarmen tilbake til sin normale stilling. I enkelte tilfeller kan legen forsøke å vri tarmen tilbake med et koloskop. Dette er en fleksibel slange som legen fører inn gjennom endetarmen. Legen kan styre krumningen på denne slangen, og kan på denne måten forsøke å bruke den til å vri tarmen tilbake på plass. For å unngå nye episoder med tarmslyng må tarmen festes, dvs. sys fast inne i buken. Dette kan en ikke gjøre med et koloskop, og derfor velger mange leger heller åpen kirurgi.
I mange tilfeller vil deler av tarmen være "død" som følge av manglende blodtilførsel. Denne delen av tarmen må i slike tilfeller fjernes under operasjonen.
Tarmslyng, prognose
Ubehandlet er dette en svært alvorlig tilstand. Tarmen kan sprekke, og bakterier fra avføringen kommer ut i magehulen og over i blodet. Dette kan blant annet gi blodforgiftning (sepsis), en tilstand som kan være dødelig.
Hvis man ikke opereres for tilstanden, men bare behandles ved at en går inn med et skop via endetarmen og vrir tarmen på plass, er det forholdsvis stor fare for nye anfall. For å unngå tilbakefall kan kirurgene fjerne siste del av tarmen. En annen måte å behandle dette på, er å hindre tarmen i å bevege seg ved å sy siste del av tarmen fast. Etter slik behandling vil de færreste få slike plager igjen.
Vil du vite mer
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Volvulus . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Hodin RA. Sigmoid volvulus. UpToDate, last updated Feb 19, 2018. UpToDate
- Halabi WJ, Jafari MD, Kang CY, et al. Colonic volvulus in the United States: trends, outcomes, and predictors of mortality. Ann Surg 2014; 259:293. PubMed
- Applegate KE. Evidence-based diagnosis of malrotation and volvulus. Pediatr Radiol. 2009;39(suppl 2):S161-S163.
- Oren D, Atamanalp SS, Aydinli B, et al. An algorithm for the management of sigmoid colon volvulus and the safety of primary resection: experience with 827 cases. Dis Colon Rectum 2007; 50:489. PubMed
- Atamanalp SS. Treatment of sigmoid volvulus: a single-center experience of 952 patients over 46.5 years. Tech Coloproctol 2013; 17:561. PubMed
- Duron JJ, Silva NJ, du Montcel ST et al. Adhesive postoperative small bowel obstruction: incidence and risk factors of recurrence after surgical treatment: a multicenter prospective study. Ann Surg 2006; 244: 750-7. PubMed
- Fevang BT, Fevang J, Lie SA et al. Long-term prognosis after operation for adhesive small bowel obstruction. Ann Surg 2004; 240: 193-201. PubMed