Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Syfilis

Syfilis er en seksuelt overført sykdom. Sykdommen lar seg helbrede med penicillin. Ubehandlet kan det gi livslang sykdom.

trist mann
Smitte skjer vanligvis ved seksuell kontakt gjennom små sår i hud eller slimhinner. Ubeskyttet sex med risikopersoner (eksempel menn som har sex med menn, prostituerte og narkomane) øker risikoen betydelig.

Sist oppdatert:

16. jan. 2019

Hva er syfilis?

Syfilis er en seksuelt overført sykdom forårsaket av bakterien (spirocheten) Treponema pallidum. Ubehandlet syfilis kan gi alvorlige problemer. Den gode nyheten er at syfilis vanligvis kan helbredes med penicillin eller et annet antibiotikum.

Annonse

1402-2-treponema.jpg

Antall tilfeller av smittsom syfilis i Norge har vist en svakt stigenede tendens de siste 10 årene, fra 56 tilfeller i 2008 til 223 tilfeller i 2017. Økningen er størst blant menn som har sex med menn. Av de 223 tilfellene i 2017 var 175 blant menn som har sex med menn, og 48 tilfeller blant heteroseksuelle.

Ca. 25% av tilfellene hadde smittested i utlandet. 

Syfilis er fortsatt en forholdsvis hyppig tilstand i utviklingsland. Verdens helseorganisasjon har beregnet at det årlig forekommer 8 millioner nye tilfeller av syfilis  globalt.

I Norge rammes menn nesten 20 ganger hyppigere enn kvinner, men på verdensbasis er syfilis like vanlig blant kvinner som menn. Infeksjon i svangerskap vil ubehandlet føre til smitte av og potensielt svært alvorlig sykdom for barnet. 

Hvordan smitter syfilis?

Smitte skjer vanligvis ved seksuell kontakt gjennom små sår i hud eller slimhinner. Ubeskyttet sex med risikopersoner (eksempel prostituerte og narkomane) øker risikoen betydelig.

Risikoen for å utvikle syfilis etter ubeskyttet samleie med et individ med tidlig syfilis, er i området 30-50 prosent. Bakterien er svært følsom for varme og tørke, men den kan overleve i væsker i flere døgn, og den kan derfor overføres i blod fra smittede personer. Syfilis kan overføres via morkaken fra mor til foster etter 10. svangerskapsuke (medfødt syfilis). Overføring av syfilis kan skje i alle faser av sykdommen.

Syfilissår på kjønnsorganene øker overføringen av hiv og øker smittsomheten til hiv-infiserte individer. Syfilis hos hiv-infiserte pasienter går raskere over i senere stadier og har generelt et mer alvorlig forløp. 

Ulike stadier av syfilis

Syfilis har tre (fire, sekundært stadium er delt i to) stadier, avhengig av hvor lenge en person har hatt sykdommen. Hvert stadium har sine karakteristiske tegn.

Primær syfilis

Primær syfilis er det første stadiet. Ca. 3 uker etter smitte oppstår et smertefritt sår ved skjedeåpningen, på penis, ved endetarmsåpningen eller i munn eller svelg. Såret kalles en sjanker. Vanligvis er det bare én sjanker. Nærliggende lymfeknuter blir forstørret hos 70-80%. Denne klassiske sjankeren ses bare hos ca. 60%. 

Diagnosen kan bekreftes ved blodprøve, eller ved mikroskopi av væske fra såret. 

Uten behandling vil denne primærsjankeren forsvinne i løpet av 6 uker til 6 måneder. Bakterien kan imidlertid spre seg via blodet og forårsaker symptomene i sekundærstadiet.

Sekundær og tidlig latent syfilis

Dersom man ikke får behandling kan sykdommen gå over til sekundær syfilis (2. stadium). Da har bakterien blitt spredd til andre deler av kroppen. Syfilis er kjent som en stor imitator, og nærmest ethvert organ kan bli involvert. Du kan ha forkjølelsesliknende symptomer og et utslett over hele kroppen. Du kan ha kroniske hudsår eller vorteliknende sår nær skjede, penis eller endetarmen. Utslett i håndflater og fotsåler er også typisk. Du kan også få symptomer fra lever, nyrer og andre organer. Lymfeknutene i hele kroppen kan være forstørrede.

Annonse

Dersom symptomene blir borte, kalles tilstanden tidlig latent syfilis det førstre året etter smitte. I denne fasen kan det komme tilbakefall. Tilbakefallene kan gi alle de forandringene som ses ved sekundær syfilis.

Selv uten behandling går forandringene tilbake, og tilstanden blir mindre smittsom. Dette skjer vanligvis innen 6 måneder etter at sykdommen startet. 

Sekundær syfilis og sen latentfase

Det neste stadiet er latent syfilis. I dette stadiet har du ingen åpenbare tegn på syfilis, men blodtestene viser at du fortsatt har sykdommen. Sen latent syfilis smitter ikke gjennom sex. Den latente fasen kan vare fra måneder til år, og noen ganger resten av livet.

Tertiær syfilis

Tertiær syfilis, sen syfilis, er ubehandlet syfilis som har vært tilstede i mange år. Vi regner at 30% av dem med ubehandlet syfilis vil utvikle tertiær syfilis. Har du sen syfilis, kan du ha utviklet gumma. Dette er gummiliknende sår på huden eller på organer inne i kroppen. Du kan også ha problemer med hjertet og blodårene. Et av de alvorligste problemene er hjerneinfeksjon som betegnes nevrosyfilis. Denne infeksjonen kan forårsake unormal hørsel, nedsatt syn, sinnsforvirring, (eks. stormannsgalskap), demensutvikling og død.

Hvordan stilles diagnosen syfilis?

Diagnosen mistenkes ut fra sykehistorien (sex med risikopersoner) og funn ved legeundersøkelsen. Dersom du har et hudsår, vil legen ta prøve fra dette. Bakterien kan da i mange tilfeller påvises ved mikroskopisk undersøkelse. Samtidig vurderes muligheten for andre kjønnssykdommer som gonoré, klamydia, hepatitt C og hiv.

Oftere vil legen stole på blodprøver. Ulike blodprøver behøves for å være sikker på at det foreligger syfilis. Unntaksvis og i spesielle tilfeller tas prøve av ryggmargsvæsken. 

Hvordan behandles syfilis?

Syfilis kan vanligvis helbredes med penicillin, ev. et annet antibiotikum. Av praktiske grunner gis behandlingen av primær syfilis og tidlig sekundær syfilis som en engangsdose i sprøyteform. Ved mer langtkommen syfilis varer behandlingen i flere uker.

Etter penicillinbehandlingen kan det hos anslagsvis 10-35% oppstå en såkalt Herxheimers reaksjon. Det er en giftreaksjon på grunn av massedød av spirocheten Treponema pallidum. Reaksjonen kan komme noen timer etter første penicillininjeksjon, med feber, uvelfølelse, muskelsmerter, leddsmerter og hodepine. Symptomene går over i løpet av noen timer, og kan om nødvendig behandles med febernedsettende medisin. 

Forebygging

Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom, og det er nødvendig at alle dine seksuelle partnere testes og behandles. Personer som med sikkerhet har vært eksponert for smitte skal behandles uavhengig av testresultater. Både legebesøk og medisin til behandling av syfilis er gratis, dette gjelder også for smittekontakter. 

Behandlingen kan svikte. Det er derfor nødvendig med kontroller for å sikre at infeksjonen er helbredet. 

Alle personer med smittsom syfilis bør avholde seg fra seksuelle aktiviteter helt til de er erklært smittefrie. Kondom reduserer risiko, men beskytter kun tildekkede deler. Sekundær syfilis kan også smitte gjennom hudsår. 

Hvordan er prognosen?

Ved tidlig behandling helbredes man for syfilis.
Som hovedregel gjelder det at uten behandling vil:

  • 1/3 av alle som blir smittet med syfilis, bli spontant bra
  • 1/3 forblir i latent fase ut livet
  • 1/3 vil utvikle tertiærsyfilis

Tertiær syfilis arter seg på ulike måter: ca. 15% av infiserte får godartet (gummatøs) sensyfilis, 10% vil få syfilis med hjertekarkomplikasjoner og 6-7% vil få nevrosyfilis. Syfilis kan blomstre opp på ny ved hiv-aids-infeksjon selv etter tilsynelatende vellykket syfilis-behandling.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Syfilis . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Brown DL, Frank JE. Diagnosis and management of syphilis. Am Fam Physician 2003; 68: 283-90. PubMed
  2. Workowski KA and Berman SM. Sexually transmitted diseases treatment guidelines, 2006. MMWR Recomm Rep 2006; 55: 1-94. PubMed
  3. Wõhrl S, Geusau A. Clinical update: syphilis in adults. Lancet 2007; 369: 1912-4. PubMed
  4. Folkehelseinstituttet: Syfilis - veileder for helsepersonell. Publisert 03.03.10, oppdatert 1201.19. Nettsiden besøkt 15.01.10. www.fhi.no
  5. WHO guidelines for the treatment of Treponema pallidum (syphilis). World Health Organization 2016. ISBN 978 92 4 154980 6 legehandboka.no
  6. Donovan B. Sexually transmissible infections other than HIV. Lancet 2004; 363: 545-56. PubMed
  7. Nicoll A and Hamers FF. Are trends in HIV, gonorrhoea, and syphilis worsening in western Europe? BMJ 2002; 324: 1324-7. British Medical Journal
  8. Simms I, Fenton KA, Ashton M, et al. The re-emergence of syphilis in the United Kingdom: the new epidemic phases. Sex Transm Dis 2005; 32: 220-6. PubMed
  9. Marcus U, Kollan C, Bremer V and Hamouda O. Relation between the HIV and the re-emerging syphilis epidemic among MSM in Germany: an analysis based on anonymous surveillance data. Sex Transm Infect 2005; 81: 456-7. PubMed
  10. Chen ZQ, Zhang GC, Gong XD, et al. Syphilis in China: results of a national surveillance programme. Lancet 2007; 369: 132-8. PubMed
  11. Folkehelseinstituttet. Blod og seksuelt overførte sykdommer i Norge 2016.
  12. Folkehelseinstituttet. Seksuelt overførbare infeksjoner i 2019. FHI 2020. www.fhi.no
  13. Blystad H. Syfilis. Smittevernhåndboka. Sist oppdatert 03.01.2014.
  14. Reynolds SJ, Risbud AR, Shepherd ME, et al. High rates of syphilis among STI patients are contributing to the spread of HIV-1 in India. Sex Transm Infect 2006; 82: 121-6. PubMed
  15. Goh BT and van Voorst Vader PC. European guideline for the management of syphilis. Int J STD AIDS 2001; 12 (suppl 3): 14-26.
  16. Antal GM, Lukehart SA and Meheus AZ. The endemic treponematoses: microbes and infection. Microbes Infect 2002; 4: 83-94. PubMed
  17. Larsen SA, Steiner BM, Rudolph AH. Laboratory diagnosis and interpretation of tests for syphilis. Clin Microbiol Rev 1995; 8: 1-21. PubMed
  18. Cummings MC, Lukehart SA, Marra C, Smith BL, Shaffer J, Demeo LR, et al. Comparison of methods for the detection of Treponema pallidum in lesions of early syphilis. Sex Transm Dis 1996; 23: 366-9. PubMed
  19. Tramont EC. Treponema pallidum (syphilis). In: Mandell GL, Bennett JE, Dolin R, eds. Mandell, Douglas, and Bennett's Principles and practice of infectious diseases. 5th ed. Philadelphia: Churchill Livingstone, 2000: 2474-90.
  20. Luger AF. Serological diagnosis of syphilis: current methods. In: Young H, McMillan A, eds. Immunological diagnosis of sexually transmitted diseases. New York: Dekker, 1988: 250-9.
  21. Geusau A, Kittler H, Hein U, Dangl-Erlach E, Stingl G and Tschachler E. Biological false-positive tests comprise a high proportion of Venereal Disease Research Laboratory reactions in an analysis of 300,000 sera. Int J STD AIDS 2005; 16: 722-6. PubMed
  22. Henny KD, Huang Y-LA, Hoover KW. Low Human Immunodeficiency Virus (HIV) Testing Rates and No HIV Preexposure Prophylaxis Prescribed Among Female Patients Diagnosed With a Sexually Transmitted Infection, 2017-2018. Obstet Gynecol 2020. pmid:33156188 PubMed
  23. Clark EG, Danbolt N. The Oslo study of the natural course of untreated syphilis. Med Clin North Am 1964; 48: 613-21. PubMed
  24. Folkehelseinstituttet. Gonore og syfilis i Norge 2017. Oslo. Folkehelseinstituttet 2018. www.fhi.no
  25. Clement ME, Okeke NL, Hicks CB. Treatment of syphilis: a systematic review. JAMA. 2014 ;312(18):1905-17. doi: 10.1001/jama.2014.13259.
  26. Wong T, Singh AE, De P. Primary syphilis: serological treatment response to doxycycline/tetracycline versus benzathine penicillin. Am J Med 2008; 121: 903-8. PubMed
  27. Lukehart SA, Godornes C, Molini BJ et al. Macrolide resistance in Treponema pallidum in the United States and Ireland. N Engl J Med 2004; 351: 154-8. New England Journal of Medicine
Annonse
Annonse