Klamydiainfeksjon i kjønnsorganene

Hva er klamydiainfeksjon i kjønnsorganene?

Klamydia er en infeksjon i underlivet forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Infeksjonen gir ingen symptomer i 60-80 prosent av tilfellene verken hos kvinner eller menn. De vanligste symptomene er svie ved vannlating, og/eller utflod fra urinrøret hos både kvinner og menn, og utflod fra skjeden hos kvinner. Menn har ofte kløe i urinrørsåpningen. Kvinner kan i tillegg ha uregelmessige blødninger. Tilstanden kan også medføre underlivssmerter og feber. I sjeldne tilfeller kan man også få forbigående leddsmerter.

Klamydia er den hyppigste seksuelt overførbare sykdommen i Norge. Hvert år stilles denne diagnosen hos ca. 25 000 personer, hvorav cirka 60 prosent er kvinner. Høyest forekomst av klamydia finnes hos kvinner under 25 år. Den sannsynlige forklaringen på at infeksjonen påvises hyppigere hos kvinner, er at kvinner testes oftere.

I 2019 ble det diagnostisert 28 466 tilfeller av genital klamydiainfeksjon i Norge - det høyeste antallet av klamydia noensinne. Personer under 25 år utgjorde 66 prosent av alle tilfeller – 73 prosent hos kvinner og 55 prosent hos menn. Antall testede i 2019 var 386 978 og 7,8 prosent av de testede fikk påvist klamydiainfeksjon.

Klamydia er også blant de vanligste årsakene til seksuelt overført betennelse i endetarmen (proktitt). Det er en tilstand som blir stadig vanligere blant homoseksuelle menn, og generelt ved praktisering av anale samleier.

Det anbefales at alle seksuelt aktive personer under 25 år bør testes ved hvert partnerbytte. I praksis viser det seg at tenåringer blir testet i mindre grad enn det retningslinjene anbefaler.

Årsak

Infeksjonen kommer fra smitte ved samleie. Siden en klamydiainfeksjon ofte forløper uten symptomer, kan smitten ha skjedd lenge før man blir oppmerksom på infeksjonen.

Bakterien overføres mellom personer som har ubeskyttet samleie. Den slår seg ned og formerer seg i slimhinnen i urinlederen hos kvinner og menn, og på livmorhalsen hos kvinner. Bakteriene kan spre seg fra urinrør til prostata eller bitestikkel, eller fra livmorhals til livmor og eggledere. I sjeldnere tilfeller reagerer antistoffer fra kroppen med bakteriene. Denne sammenbindingen av bakterier og antistoffer, kan i noen tilfeller slå seg ned i ledd og lage en betennelse med smerter og leddhevelse.

Diagnosen

Det finnes to gode prøvetakingsmetoder som benyttes til påvisning av klamydia hos kvinner. Kvinnen kan selv ta prøve fra slimhinnen i vagina med en bomullspinne. Prøveutstyr fås på legekontoret og innleveres samme sted. Det er ikke nødvendig med gynekologisk undersøkelse ved denne metoden.

Ved symptomer fra underlivet bør det gjøres en underlivsundersøkelse, fordi plagene også kan ha andre årsaker. Da vil legen ta klamydiaprøve fra livmorhals og skjede.

Et tredje alternativ hos kvinner er en urinundersøkelse hvor man undersøker den første porsjonen av urinen. Denne metoden er litt mindre pålitelig sammenlignet med prøven som tas med bomullspinne.

Hos menn tester man i urinprøve. Det er av avgjørende betydning at bare den aller første porsjonen (10-15 ml) skal samles. Praktisk betyr dette at når bunnen i plastglasset er dekket, avsluttes vannlatningen og resten går i toalettet. Den lille porsjonen i plastglasset tømmes deretter over i transportrøret. Urinprøve bør tas minst èn time etter siste vannlating.

Behandling

Antibiotika dreper bakterien, og doksycyklin (førstevalg) eller azitromycin er den behandlingen som anbefales hos menn, og hos kvinner som ikke er gravide. Behandlingen består av en ukes kur (doksysyklin) eller en engangsdose (azitromycin, men det oppfordres til tilbakeholdenhet med denne behandlingen på grunn av økt risiko for resistensutvikling). Partneren din skal behandles uansett prøvesvar. Du må vente en uke etter behandling før du kan ha ubeskyttet samleie. Dette skyldes at det tar litt tid før man er sikker på at alle bakteriene er døde. Sykdommen defineres som allmennfarlig smittsom sykdom, og dette gir rett til gratis behandling og medisin.

• Bruk av kondom forebygger smitte
• Partneren din skal varsles dersom du er smittet

Skylling eller dusjing av skjeden, regelmessig, eller etter samleie, har ingen effekt for å forebygge infeksjon.

Kontroll av behandlingen

Det er ikke nødvendig med rutinemessig kontroll etter behandlingen. Men dersom plagene ikke forsvinner helt, eller dersom man har glemt å ta alle tablettene, eller ved mistanke om ny smitte - anbefales kontrollprøve fire til seks uker etter at kuren startet. Det anbefales også å ta kontrollprøve i 3. trimester i svangerskapet dersom en gravid kvinne har hatt infeksjon tidligere i svangerskapet.

Prognosen

Sykdommen kan være tilstede selv om du ikke har symptomer. Det tar fra 5-14 dager fra du er smittet til du eventuelt utvikler symptomer. Dersom du går med sykdommen uten behandling, antar vi at de fleste vil bli bra av seg selv etter ett til to år. Nesten alle blir bra etter en antibiotikakur. Ved manglende eller sen behandling av kvinner kan det oppstå betennelse i egglederne. Dette kan medføre sterilitet. Siden det er vanlig ikke å ha plager ved denne sykdommen, er det naturlig at det er mange som har hatt sykdommen lenge når de oppsøker lege. Nyere statistikk tyder på at sterilitet forekommer hos færre enn fem prosent av alle som går med ubehandlet infeksjon.

Betennelse med arrdannelser i egglederne øker risikoen for senere svangerskap utenfor livmoren. Noen kvinner kan også utvikle kroniske smerter i underlivet, eventuelt en leverbetennelse (perihepatitt) som følge av manglende behandling av klamydia. Infeksjon i svangerskapet kan medføre komplikasjoner som abort, for tidlig vannavgang, for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Infeksjonen kan overføres til barnet under fødsel og medføre øyebetennelse eller lungebetennelse, men infeksjonen gir svært sjelden farlige fosterskader.

Ved manglende behandling hos menn kan klamydia føre til betennelse i bitestiklene og resultere i sterilitet.