Infeksjon med humant papillomavirus (HPV)

Hva er HPV?

Humant papillomavirus (HPV) er en stor gruppe virus som består av om lag 200 ulike typer. Noen av disse typene kan medføre vorter på fingre og tær, men cirka 40 av disse typene smitter gjennom seksuell kontakt. Viruset kan medføre endringer i hud og slimhinner, hvor de vanligste endringene er kjønnsvorter og celleforandringer (forstadier til kreft) på livmorhalsen.

Hvordan overføres HPV?

Viruset smitter mellom personer ved ubeskyttet seksuell aktivitet, altså kontakt med infisert hud eller slimhinne. Kondom beskytter til en viss grad, men ikke fullstendig da hudkontakt gjerne ikke unngås helt tross kondombruk. Det kan ta flere måneder fra man blir smittet til hudforandringene (for eksempel vortene) oppstår. Derfor kan mange personer være smittebærere uten å vite om dette. I skjeden og på livmorhalsen medfører viruset hos de fleste ingen plager og synes heller ikke med det blotte øyet.

Er HPV farlig?

HPV-infeksjon er i de aller fleste tilfeller helt ufarlig. Det er beregnet at opptil sju av ti voksne mennesker en eller annen gang har vært smittet av dette viruset. Infeksjonen går over av seg selv i løpet av ett år hos halvparten av de smittede.

Når det likevel er så høy forskningsaktivitet og mediaomtale om dette viruset, er det fordi viruset i noen tilfeller kan føre til kreftforandringer på livmorhalsen. Ved en langvarig HPV-infeksjon på livmorhalsen kan cellene skades slik at de gradvis forandres til forstadier til kreft, og etterhvert eventuelt til kreftceller. Prosessen fra HPV-infeksjon og til kreft tar som regel ti år eller mer.

Livmorhalskreft er bare en av flere typer kreft som skyldes HPV. Kreft i ytre kjønnsorganer hos både kvinner (vaginalkreft og vulvakreft) og menn (peniskreft), analkreft og noen typer øre/nese/hals-kreft er også forårsaket av HPV-infeksjon.

Ved å ta celleprøve fra livmorhalsen, såkalt kreftprøve, kan celleforandringer på grunn av HPV-infeksjon påvises. På denne måten kan altså kreftforandringer på livmorhalsen oppdages lenge før det er blitt kreft, og tilstanden kan behandles og forandringene fjernes mens tilstanden enda er enkel og ufarlig.

Når det oppdages HPV i celleprøve, vet vi ikke om viruset vil dø ut, eller om det vil føre til celleforandringer på sikt. Hos de aller fleste dør som nevnt viruset, og tilstanden helbreder seg selv. Men for å fange opp de kvinnene der viruset fører til varige forandringer, anbefales noe hyppigere prøver når viruset er påvist. Dette gjøres etter et fastlagt skjema utarbeidet av Livmorhalsprogrammet . Det er viktig å være klar over at det vanligvis tar minst ti år før en HPV infeksjon har fått utviklet seg til livmorhalskreft, og derfor ingen grunn til å bli veldig bekymret om du får påvist HPV i livmorhalsprøven. Det er imidlertid viktig at du følger opp kontrollene hos legen din etter anbefalte intervall.

Kan HPV forebygges?

Det er vist at HPV-infeksjon på livmorhalsen forekommer hyppigere hos kvinner som har hatt mange seksualpartnere og som ikke har brukt kondom. Infeksjonen varer også lenger, med større risiko for celleforandringer, hos dem som røyker. Her ligger det altså en mulighet for forebygging.

I 2009 ble vaksinasjon mot HPV-infeksjon tatt med i barnevaksinasjonsprogrammet, og tilbys alle jenter i 7. klasse og fra høsten 2018 også gutter. Vaksinen beskytter mot HPV-typene 16 og 18, som forårsaker 70 prosent av tilfellene av livmorhalskreft. Vaksinen som benyttes i programmet, beskytter ikke mot kjønnsvorter (HPV type 6 og 11). Mellom 2016 til 2018 fikk kvinner født i 1991 eller senere tilbud om gratis opphentingsvaksine. De som ikke har fått vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet må selv betale for HPV-vaksine.