Genital herpesinfeksjon

Hva er genital herpesinfeksjon?

Genital herpes er en infeksjon i underlivet med herpes simplex virus (HSV). Det skilles mellom to typer virus: HSV-1 og HSV-2. Første utbrudd (primærinfeksjonen) kommer oftest få dager til uker etter smitte. Hos mange (over 50 prosent) forløper dette uten plager, men det første utbruddet kan også være svært plagsomt. De ytre kjønnsorganene blir rødlige, hovne og ømme, og det dannes smertefulle blemmer. Disse vil etter hvert briste og føre til dannelse av små sår. Utbruddet medfører ofte slapphet, hodepine og feber. Det er også vanlig med leddsmerter. Vannlatingen kan være meget smertefull. Ubehandlet går tilstanden over etter tre til fire uker.

Mange, men ikke alle, får nye herpesutbrudd. De nye utbruddene er mildere enn primærinfeksjonen, med færre blemmer og sår, og oftest fravær av allmennsymptomer. Over tid vil anfallene bli stadig mindre.

Genital herpesinfeksjon er svært vanlig, og forekomsten øker. En har funnet at cirka en tredjedel av alle 30-åringer er smittet med HSV-2, og mer enn 4/5 med HSV-1. HSV-2 er årsaken til fire av fem tilfeller med kjønnsherpes. HSV-1, som vanligvis finnes på lepper, finnes hos en av fem med kjønnsherpes. Forekomsten av genital herpes forårsaket av HSV-1 er imidlertid sterkt økende.

HSV-2 overføres praktisk talt utelukkende seksuelt, mens HSV-1 overføres seksuelt eller ikke-seksuelt. Kun cirka 20 prosent av de med HSV-2 vet at de har hatt herpes genitalis, ytterligere cirka 20 prosent har hatt symptomer fra underlivet, men ikke fått noen spesifikk diagnose, mens 60 prosent ikke kan rapportere noen subjektive symptomer på tidligere herpes genitalis.

Tidligere dominerte HSV-2 som årsak til herpesinfeksjon i underlivet, men endring i seksualvanene (mer oralsex) har ført til at 60-80 prosent av tilfellene idag skyldes HSV-1.

Fødende med HSV-utbrudd kan smitte barnet ved fødsel.

Årsak

Genital herpes smitter først og fremst ved seksuell kontakt. Praktisering av munnsex medfører fare for smitte fra munn til kjønnsorganer og omvendt. Viruset vandrer langs nervebaner og går i hvilefase i såkalte nerveganglier. Når viruset er i hvilefasen, har du ingen symptomer. Viruset kan imidlertid våkne fra dvalen og forårsake gjentatte utbrudd med samme lokalisering. De senere utbruddene er som nevnt, vanligvis mildere enn den første episoden.

Smittefaren er størst når man har utbrudd, men smitte utenom utbrudd forekommer, spesielt ved HSV-2. Det er derfor mulig å overføre smitten uten at den smitteførende er klar over muligheten. Kondom beskytter til en viss grad mot smitte. Men viruset kan oppholde seg på huden utenfor kondomets dekningsområde, og på den måten smitte også ved kondombruk.

Animasjon av herpes

Diagnosen

Legen vil stille diagnosen på grunnlag av de typiske symptomene som foreligger, med smertefulle blemmedannelser etterfulgt av skorper. Diagnosen bekreftes ved påvisning av virus med PCR-teknikk. PCR, polymerasekjedereaksjon, en en metode til å gjenkjenne DNA (arvestoff) og på den måten identifisere herpesviruset. Prøve tatt fra blemmer eller væskende sår stiller diagnosen i nær 100 prosent av tilfellene. Prøve tatt fra tørre sår eller kruster fanger ikke opp alle med herpesinfeksjon, men slik prøve er likevel klart bedre enn dyrkning.

Ved førstegangsutbrudd bør prøven tas innen dag fem til seks, ved senere utbrudd innen dag to til tre. Utenom utbrudd er viruset gjemt i nervetråder og kan ikke oppdages ved prøvetaking. Herpestest inngår derfor ikke som rutineprøve ved testing for kjønnssykdommer.

Behandling

Det finnes ingen medisiner som helbreder sykdommen, men det finnes medisiner gitt som tabletter, som hemmer virusets vekst og aktivitet, aciklovir og valaciklovir (handelsnavn Aciclovir, Zovirax, Valtrex, Valaciclovir) og som reduserer smitteoverføringen. Medisinen er i første rekke nyttig ved de kraftige primærutbruddene, men den brukes også med god virkning hos pasienter som opplever mange plagsomme tilbakefall. I slike situasjoner kan det være aktuelt å bruke medisiner forebyggende over lengere tid, eventuelt i flere år.

Ved førstegangsinfeksjon har behandlingen best virkning dersom den kan påbegynnes innen tre døgn etter symptomdebut. Vanligvis gis behandling i fem dager, men noen anbefaler ti dager. Bedring kan forventes fra dag tre.

Dersom behandling skal gis ved senere utbrudd, må behandlingen starte tidligere - helst innen 48 timer for å kunne ha effekt. Noen få har meget hyppige oppblussinger av infeksjon. Sykdommen er da en betydelig plage og gjør det vanskelig å opprettholde et normalt seksualliv. I slike tilfeller kan man behandle med de samme medisiner forebyggende i kortere eller lengre tid, for eksempel Valtrex 1 tablett daglig (500 mg) eller 250 mg x 2.

Under utbrudd kan lokalbedøvende salve virke lindrende. Sårhygiene er viktig for å unngå tilleggsinfeksjon med bakterier. Du kan holde sårene rene ved å skylle dem skånsomt med kroppstemperert springvann (32-37 °C, drikkevannskvalitet). Alternativt kan du bruke fysiologisk (isotont) saltvann som kan kjøpes på apoteket.  

Smitte

Medikamentell behandling erstatter ikke andre tiltak for å hindre spredningen av denne seksuelt overførte infeksjonen. Faren for å smitte partneren din er størst i forbindelse med et utbrudd. Du bør bruke kondom, og du bør informere partneren din om at du har en smittsom infeksjon. Gjennom medikamentell behandling og kondombruk elimineres ikke risikoen for å smitte andre, men sjansen for smitte blir mindre. Områder som kondomet ikke dekker, kan være smittet og kan da også overføre smitte.

Selv når en person som vet at han/hun har herpes, ikke legger merke til noe sår, så kan smitte overføres i kortere perioder. Derfor anbefales det alltid å bruke kondom. Personer som er i faste parforhold, kan imidlertid velge å leve med en viss risiko for smitteoverføring dersom de ikke ønsker å bruke kondom hele tiden.

Prognose

Det tar under en uke fra du er smittet til du får symptomer, og det tar ofte fire til seks uker før primærutbruddet gror fullstendig. Over 50 prosent av pasientene får nye utbrudd, men disse utbruddene er som nevnt mindre plagsomme, og de varer i en til to uker. Det er færre og mildere senere utbrudd hos de med HSV-1 infeksjon enn de med HSV-2.

Sykdommen brenner vanligvis ut og avtar i intensitet. Noen opplever bare ett utbrudd, mens sykdommen hos andre kan holde seg aktiv over mange år. Det er ingenting som tyder på at sykdommen er farlig på lang sikt. Det er ingen overhyppighet av kreft eller barnløshet hos pasienter som har herpes-smitte.

Herpes kan smitte fosteret under fødsel. Dette kan medføre alvorlig sykdom hos den nyfødte. Sjansen for slik smitte er heldigvis meget liten, men man velger allikevel å foreta keisersnitt hos kvinner som får første utbrudd nær termin.