Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Spedalskhet, lepra: Årsak

Infeksjonen forårsakes av Mycobacterium leprae. Det er en bakterie som tilhører samme familie som tuberkulose-bakterien (mykobakterier). M. leprae infiserer hud og nerver på kjøligere områder av kroppen som haken, kinnene, øreflippene, knærne og nedre deler av armer og bein. Mennesker er den viktigste verten for bakterien, og sykdommen spres via dråpesmitte fra smittede pasienter, eller gjennom direkte hudkontakt med smittet person. I mange tilfeller finner en ikke årsaken til smitten. I USA er det nå funnet sterke holdepunkter for at bakterien kan overføres mellom dyr (armadilloer) og mennesker. Det har lenge vært kjent at dyrearten armadillo er naturlige bærere av leprabakterien. Nå har man ved genetiske studier av bakteriene fra dyr og pasienter i samme området, funnet at bakteriene er fra samme stamme.

Annonse

Risikoen for å smittes med sykdommen, avhenger av hvordan immunsystemet til den enkelte person reagerer på bakterien. De aller fleste av verdens befolkning er ikke mottakelige for bakterien, og det ser ut til at det bare er mennesker med helt bestemte arveanlegg som kan få sykdommen.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Lepra, spedalskhet . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Boggild AK, Keystone JS, Kain KC. Leprosy: a primer for Canadian physicians. CMAJ 2004; 170: 71-8. PubMed
  2. Britton WJ, Lockwood DNJ. Leprosy. Lancet 2004; 363: 1209-19. PubMed
  3. Blystad H. Smittevernveilederen. Lepra (spedalskhet) - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 06.03.2015.
  4. Reinar LM, Forsetlund L, Bjørndal A, Lockwood D. Interventions for skin changes caused by nerve damage in leprosy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008; 3: The Cochrane Library
  5. Truman RW, Singh P, Sharma R, et al. Probalbe zoonotic leprosy in the southern United States. N Engl J Med 2011; 364: 1626-33. New England Journal of Medicine
  6. Zhang FR, Huang W, Chen SM, et al. Genomewide association study of leprosy. N Engl J Med 2009; 361: 2609-18. New England Journal of Medicine
  7. Noussitou FM, Sansaricq H, Walter J. Leprosy in children. Geneva: World Health Organization; 1976.
  8. Abulafia J, Vignale RA. Leprosy: pathogenesis updated. Int J Dermatol 1999;38:321-34. PubMed
  9. Scollard DM, Adams LB, Gillis TP, et al. The continuing challenges of leprosy. Clin Microbiol Rev 2006; 19: 338-81. PubMed
  10. Setia MS, Steinmaus C, Ho CS, et al. The role of BCG in prevention of leprosy: a meta-analysis. Lancet Infect Dis. 2006;6:162-170 PubMed
  11. Jacobson RR, Krahenbuhl JL. Leprosy. Lancet 1999; 353: 655-60. PubMed
  12. Efficacy of single dose multidrug therapy for the treatment of single-lesion paucibacillary leprosy. Single-lesion Multicentre Trial Group. Indian J Lepr 1997;69:121-9. PubMed
  13. Ritsner M, Ponizovsky A. Psychological distress through immigration: The two-phase temporal pattern? Int J Soc Psychiatry 1999;45:125-39. PubMed
  14. World Health Organization. Global leprosy situation, 2009. Wkly Epidemiol Rec 2009; 84: 333-40. PubMed
Annonse
Annonse