Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Telt.jpg

Rickettsioser

Import- og tropesykdommer

Infeksjoner

NHI.no

Rickettsioser er en gruppe sykdommer som smitter fra dyr (zoonoser) og er forårsaket av nært beslektede arter av Rickettsia- eller Orientia-bakterier. Sykdommene overføres ved bitt av lus, lopper, midd eller flått.

Det er identifisert mer enn 30 ulike arter av bakteriene, hvorav 20 arter er funnet å kunne medføre sykdom hos mennesker. Det skilles mellom to hovedgrupper av sykdommene: Flekktyfus-gruppen og flekkfeber-gruppen.

 Endemisk flekktyfus (kalles også musetyfus) forekommer i tropiske og subtropiske strøk. Epidemisk flekktyfus forekommer i lite utviklede områder blandt annet i høylandet i Sør-Amerika, Afrika, Asia og Nord-Amerika.

Rocky Mountain-flekkfeber forekommer på den vestlige halvkule (600-1200 tilfeller per år i USA)

Middelhavsfeber/boutonneusefeber forekommer i middelhavsland, Afrika, India og Sørvest-Asia

Afrikansk flåttfeber forekommer i Afrika sør for Sahara

Sibirsk flekkfeber forekommer i Sibir, Mongolia, Nord-Kina og Australia

Australsk flekkfeber forekommer i Australia

Rickettsiakopper forekommer i USA, Russland, Korea, Afrika og Japan

Kratt-tyfus forekommer i Sørøst-Asia, på det indiske subkontinentet, Nord-Australia, Stillehavsøyer

Internasjonale studier viser at Rickettsia-infeksjon påvises hos 2-4 prosent av hjemvendte reisende med feber.

Hva er rickettsiose?

Rickettsioser er zoonoser, det vil si at de smitter fra dyr til mennesker. Bakteriene overføres til mennesker fra andre pattedyr som kveg eller rotter, og overføringen skjer ved bitt fra lus, lopper, midd eller flått.

I Norge er afrikansk flåttfeber den typen rickettsiose som hyppigst blir importert. Typisk er dette hos personer som har vært på safari eller jakt i det sørlige Afrika. I en norsk studie fant man at 5 prosent (n=50) av 940 reisende til de landlige deler av Afrika syd for Sahara pådro seg en symptomgivende Afrikansk flåttfeber. Blant de reisende som var på storviltjakt, var 25 prosent (n = 20/79) infisert.

Det er også mulig å pådra seg rickettsioser i bymiljøer via bitt fra lopper eller lus. Rickettsier er en mulig årsak hos reisende med feber som ikke får stilt en diagnose.

Infeksjoner oppstår helst under forhold der hygienen er dårlig, men under 50 prosent av de med rickettsiose rapporterer at de har vært eksponert for lopper eller rotter.

Årsak

Sykdomsbildet for de ulike rickettsiosene varierer noe, men består typisk av akutt innsettende feber, hodepine og muskelsmerter, og ofte et utslett over hele kroppen. Utslettet er i form av blemmer ved afrikansk flåttfeber, men ellers som røde prikker eller små kuler.

Ved flått eller middoverførte rickettsioser kan man ofte se en svart skorpebelagt hudforandring med rødfarge rundt stedet hvor flåtten eller midden har bitt. Denne hudforandringen kalles en eschar - og er typisk for rickettsioser.

Mistanke om diagnosen baserer seg på at du nylig har oppholdt deg i et område av verden der risikoen for smitte med rickettsiose er tilstede. Typiske symptomer på rickettsiose er uvelhet, hodepine, feber og utslett. Ulempen er at dette er generelle plager som kan forbindes med svært mange andre sykdommer. Diagnosen har derfor lett for å bli oversett. Dersom det i tillegg til de øvrige symptomene også påvises eschar i huden, regnes diagnosen som sikker.

Rickettsioser kan ikke påvises ved rutinemessige dyrknings- og mikroskopimetoder. Diagnosen kan kun stilles ved bruk av spesifikke metoder og blodprøver (antistoffpåvisning). Prøver som tas et stykke ut i forløpet av sykdommen, gir mer upålitelige svar enn prøver som tas tidlig. På det beste fanger disse prøvene opp cirka 75 prosent av de med rickettsiose.

Diagnosen

Rickettsiainfeksjoner behandles med antibiotika. Førstevalg er doksycyklin 100 mg x 2.

Det er viktig å forebygge infeksjon. Ved overnatting i telt i Afrika anbefales myggmidler og beskyttende klær for å beskytte mot flåttbitt. Hver dag under oppholdet bør du sjekke grundig alle kroppsoverflater hvor du kan ha flått, lus eller lopper - og eventuelt fjerne disse.

Vaksiner finnes fortsatt ikke. Det er mulig at doksycyklin 100 mg daglig gitt som forebyggende behandling mot malaria samtidig gir en viss beskyttelse mot rickettsioser.

Behandling

Med riktig behandling som er startet tidlig nok, er prognosen god. Ubehandlet kan rickettsioser i unntakstilfeller være dødelige, særlig blant eldre mennesker eller ved generelt svekket helsetilstand.

Prognose

Vil du vite mer?

--&gt; https://wwwnc.cdc.gov/travel/yellowbook/2018/infectious-diseases-related-to-travel/rickettsial-spotted-and-typhus-fevers-and-related-infections-including-anaplasmosis-and-ehrlichiosis

Nicholson WL, Paddock CD. Rickettsial (Spotted & Typhus Fevers) & Related Infections, including Anaplasmosis & Ehrlichiosis. Centers for Disease Control and Prevention. Page last reviewed: May 31, 2017. 

--&gt; https://fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/flekktyfus-og-andre-rickettsioser--/

Smittervernveilederen. Flekktyfus og andre rickettsioser - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet. Sist oppdatert 27.12.2018. 

Johnston V, Stockley JM, Dockrell D et al. Fever in returned travellers presenting in the United Kingdom: recommendations for investigation and initial management. J Infect Dis 2009; 59: 1-18. 

Askling HH, Lesko B, Vene S, et al. Serologic analysis of returned travelers with fever, Sweden. Emerg Infect Dis 2009; 15: 1805-8. 

Jensenius M, Fournier PE, Vene S et al. African tick bite fever in travelers to rural sub-Equatorial Africa. Clin Infect Dis 2003; 36: 1411-7. 

Jensenius M, Davis X, von Sonnenburg F, et al. Multicenter GeoSentinel analysis of rickettsial diseases in international travelers, 1996–2008. Emerg Infect Dis. 2009 Nov;15:1791–8. 

Kibsgaard L, Lindberg J, Villumsen S, Schade Larsen C. Rickettsiose som differentialdiagnostisk overvejelse ved rejserelateret feber . Ugeskr Læger 2012; 174: 1525. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Other spotted fever group rickettsial infections

Sexton DJ, McClain MT. Other spotted fever group rickettsial infections. UpToDate, last updated Sep 12, 2017. 

Raoult D, Fournier PE, Fenollar F, Jensenius M, et al. Rickettsia africae, a tick-borne pathogen in travelers to sub-Saharan Africa. NEJM 2001; 344: 1504-10. 

Jensenius M, Fournier PE, Raoult D. Rickettsioses and the international traveler. Clin Infect Dis 2004; 39: 1493-9. 

Fournier PE, Raoult D. Suicide PCR on skin biopsy specimens for diagnosis of rickettsioses. J Clin Microbiol 2004; 42: 3428-34. 

Rickettsioser: Prognose