Halsbetennelse med streptokokker

Hva er halsbetennelse med streptokokker?

Streptokokker er den vanligste årsaken til bakteriell halsbetennelse. Ofte forutgås bakterieinfeksjonen av en virusinfeksjon, en forkjølelse, med lett ubehag i halsen. Dersom forkjølelsen kompliseres med en streptokokk-betennelse, vil du bli merkbart sykere med økende halssmerter og ubehag ved svelging. Det er vanlig at stemmen blir grøtete, som om du har en "varm potet" i halsen. Som regel vil også lymfekjertlene som du kan kjenne på utsiden av halsen, bli forstørret og ømme. De fleste får feber (38-40° C). Hodepine er vanlig.

Hos små barn kan symptomene være mer vage. De kan klage over vondt i magen eller bli slappe og la være å spise. I blant kan øreverk være symptom. Hoste er lite uttalt.

Forekomst

Streptokokkhalsbetennelse er ganske vanlig, men nøyaktig forekomst er ukjent. Sykdommen er hyppigst høst og vinter, og det kan være små utbrudd hvor mange i en barnehage eller på en skole blir smittet.

Årsaker

Halsbetennelse starter ofte med en forkjølelse, det vil si en virusinfeksjon. En slik virusinfeksjon kan svekke immunforsvaret noe og derved bidra til at streptokokkbakterier - gruppe A betahemolytiske streptokokker (GAS), som normalt kan finnes i halsen, trenger inn i slimhinnene og medfører en kraftigere betennelse. I en frisk befolkning kan denne bakterien påvises hos 1-20 prosent av de undersøkte. Under streptokokk-epidemier kan en finne GAS hos 30-40 prosent av pasientene med halssmerter.

Ulike former for fysisk og psykisk stress kan også medføre at immunforsvaret svekkes og gjøre deg mer sårbar for å utvikle halsbetennelse.

Under epidemier kan streptokokker spre seg fra person til person ved dråpesmitte. Dette medfører risiko for smitte dersom personer i nærmiljøet ditt er syke. Likevel er denne infeksjonen langt mindre smittsom enn de vanligste virusinfeksjonene, som influensa, forkjølelse og covid-19. 

Diagnosen

De fleste som har sår hals har en virusinfeksjon. Sykehistorien ved halsbetennelse forårsaket av streptokokker kan imidlertid være så typisk at den gir legen sterk mistanke om tilstanden. Ved streptokokkbetennelse er mandlene inne i halsen (tonsillene) hovne og røde, ofte er det også hvitt belegg eller hvite prikker på mandlene. Som regel er lymfeknutene på halsen sterkt oppsvulmede og ømme.

I mange tilfeller er diagnosen så klar at laboratorieprøver er unødvendige. Men er legen i tvil, kan to prøver være verdifulle:

• Bakterieprøve fra halsen kan i løpet av få minutter, med ganske bra sikkerhet, fastslå om du har streptokokker i halsen ("streptest"). Det benyttes en bomullspinne som strykes over halsmandlene. I løpet av noen få minutter kan resultatet avleses.
• En blodprøve, CRP, som også gir svar i løpet av få minutter, er noen ganger et nyttig hjelpemiddel for å skille mellom virus- eller bakterieinfeksjon.

Behandling

Hvile og avlastning er fornuftig. Febernedsettende og smertestillende medikamenter som paracetamol kan benyttes ved behov. Dersom sykehistorie og eventuelt halsprøve viser at det er en streptokokkinfeksjon, anbefales vanlig penicillinkur i ti dager. Når du tar en penicillinkur mot streptokokker, er det viktig at kuren fullføres for å forebygge tilbakefall. Antibiotikabehandling av GAS forkorter sykdomsvarigheten med 24-36 timer, demper symptomene i moderat grad, og reduserer smittsomheten.

Halsbetennelse forårsaket av andre bakterier enn streptokokker, eller av virus, gjør deg sjelden så syk som ved streptokokkinfeksjon. I de fleste av disse sykdomstilfellene er kroppens eget immunforsvar i stand til å overvinne infeksjonen, og antibiotika anbefales ikke. Milde streptokokkinfeksjoner med sår hals uten feber, kan også trygt behandles uten antibiotika.

Forløp og prognose

Vanligvis oppnås rask og god effekt av antibiotika (penicillin). Hvis du blir behandlet med antibiotika og ikke er bedre innen tre til fem dager, bør du kontakte legen på ny. Det kan foreligge andre sykdommer som for eksempel kyssesyke (mononukleose), og blodprøver bør tas for å avklare dette. Du bør også kontakte lege dersom du blir dårligere, det vil si om utviklingen ikke er som forventet. Dette gjelder også dersom du får økende feber og hevelse på halsen, eller problemer med å gape - dette siste kan være tegn på utvikling av halsbyll. Det dannes da en byll i vevet rundt mandelen, og denne må tømmes for puss.

Fra gammelt av skyldtes giktfeber og nyrebetennelse en ubehandlet streptokokkbetennelse (se senkomplikasjoner til halsbetennelse). Slike sykdommer er sjeldne i dag. Vi regner at en viktig forklaring på nedgangen er at den generelle helsetilstanden er bedre, og at streptokokkbakteriene er blitt mindre farlige. 

Enkelte får gjentatte halsbetennelser flere ganger per år. I slike tilfeller, særlig dersom du har hatt halsbyll, kan det være aktuelt å vurdere operasjon hvor man fjerner mandlene.