Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Hvordan arter miltbrann seg?

Ku

Miltbrann i huden er vanligst, og dette er som regel en ufarlig sykdom som går over av seg selv. Vanligvis opptrer tilstanden hos personer som har kontakt med dyr. To til fem dager etter at man er smittet, får man eventuell utvikling av typisk utslett. Hyppigst opptrer dette på hender, armer eller i ansiktet. Utslettet starter som en lett kløende rødlig kul, som etterhvert går over til en væskefyllt blemme, før det så utvikler seg en karakteristisk svart skorpe med dødt vev. Hevelsen og sårdannelsen gir lite eller ingen smerte. Vanligvis forløper hudinfeksjonen uten utvikling til alvorlig sykdom, og tørker inn etter en til tre uker. Det er viktig å unngå manipulering eller skjæring i huden på et slikt sår, da det kan føre til spredning av sykdommen.

Annonse

I krigs- og terrorsituasjoner kan smitten overføres luftbåren og det er mulighet for å utvikle den sjeldne formen lungemiltbrann. Har man pustet inn støv som inneholder miltbrannsporer, er det en klar risiko for å utvikle lungeinfeksjon, og man må straks søke behandling hos lege. Symptomene på lungemiltbrann er i starten ukarakteristiske med feber, slapphet, lett hoste eller brystsmerter. Tilstanden kan så forverres dramatisk til en livstruende tilstand i løpet av timer.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Antraks . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Ringertz SH, Høiby EA, Jensenius M, Mæhlen J, Caugant DA, Myklebust A, Fossum K. Injectional anthrax in a heroin skin-popper. Lancet 356: 1574-1575, 2000.
  2. Blystad H. Miltbrannutbrudd blant stoffmisbrukere i Skottland. MSIS-rapport 2010; 38:1.
  3. Smittevernveilederen. Miltbrann (anthrax) - veileder for helsepersonell. Sist faglig revidert 15.04.2019.
  4. Wilson KH. Treatment of anthrax. UpToDate, last updated Apr 2019. Siden besøkt 14.05.19 www.uptodate.com
  5. Bakici MZ, Elaldi N, Bakir M, et al. Antimicrobial susceptibility of Bacillus anthracis in an endemic area. Scand J Infect Dis 2002; 34:564. PubMed
  6. Hendricks KA, Wright ME, Shadomy SV et al. Centers for Disease Control and Prevention Expert Panel Meetings on Prevention and Treatment of Anthrax in Adults. Emerg Infect Dis 2014; 20: e20687. pmid:24447897 PubMed
  7. Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin. Anthrax - miltbrann. Håndbok i NBC-medisin. Oslo Universitetssykehus. 2011/2012. Siden besøkt 14.05.19 www.helsebiblioteket.no
  8. Donegan S, Bellamy R, Gamble CL. Vaccines for preventing anthrax. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 2. Art. No.: CD006403. DOI: 10.1002/14651858.CD006403.pub2. DOI
  9. Kostova V, Andersen FW, Blystad H et al. Anbefalinger for bruk av anthraxvaksine. Folkehelseinstituttet: Oslo; April 2014. www.fhi.no
Annonse
Annonse