Svetteplager fra armhulene

Hva er svetteplager fra armhulene?

Økt svetting fra armhulene (aksillær hyperhidrose) er et ganske vanlig fenomen uten kjent årsak. For de fleste er det et problem som kan være brysomt under stress eller ved sterke følelser - som i spenningsfylte situasjoner og ved angst.

Vi regner med at 0,5-1 prosent av befolkningen sjeneres av sterk svetting fra armhulene.

Årsaker

Det finnes to typer svettekjertler - såkalte ekkrine og apokrine kjertler. Disse kjertlene står for svetteproduksjonen i det hårbærende området av armhulene.

De ekkrine kjertlene finnes nesten alle steder på kroppen og er lokalisert i underhuden. Kjertlene er små med en diameter på 0,3-0,4 mm, og de utskiller et vandig sekret. Kjertlene bidrar til temperaturreguleringen, og aktiviteten i kjertlene reguleres via hjernen (hypothalamus) og det sympatiske nervesystem. Antallet kjertler er konstant gjennom livet.

De apokrine kjertlene er lokalisert dypt i underhuden og overflatisk i huden. De finnes i armhulene, rundt navlen, rundt endetarmen, på pungen, på forhuden, på venusberget (mons pubis), de store kjønnsleppene, øregang og øyelokk. De er større enn de ekkrine kjertlene med diameter på tre til fem millimeter, og de tømmer seg ved utgangen av hårsekkene. De produserer en tykkere væske enn de ekkrine kjertlene. Bakteriell nedbrytning av dette sekretet gir den typiske svettelukten. Kjertlene utvikles i puberteten, og utskillelsen av væske kan endres i perioder, for eksempel med økt størrelse og aktivitet i kjertlene premenstruelt og avtakende i løpet av menstruasjonen.

Årsaken til den økte svettingen er ukjent, men økt nervestimulering av svettekjertlene i armhulene og dermed økt størrelse på kjertlene, synes å være sykdomsmekanismen.

Diagnosen

Diagnosen stilles kun på grunnlag av sykehistorien. Det finnes ikke objektive metoder til å diagnostisere eller fastslå mengden av svette som produseres. Tilstanden debuterer ofte tidlig i puberteten. Stress og følelsesmessige stimuli kan øke svetteproduksjonen. Dersom du er mye plaget, kan det være at du ofte må skifte tøy flere ganger om dagen. Hos noen kan problemet oppleves så skjemmende, at de unngår å være ute blant folk.

Prøv og tenk gjennom svarene på følgende spørsmål før du går til legen:

• Når er svetten verst?
  • Er svetten konstant tilstede eller bare i forbindelse med stress og sterke følelser?
• Varighet?
  • Har plagene vedvart siden puberteten eller er de nylig oppstått?
• Er det økt svetting også fra hender og føtter?
• Påvirkes omgangen med andre mennesker?
• Hvor uttalte er plagene?
  • Holder det med daglig vask og bruk av deodorant?
  • Eller må du skifte flere ganger daglig?
• Har du forsøkt annen behandling?
  • Hvilken og hvordan virket den?

Andre undersøkelser har vanligvis ingen plass i utredningen, men i noen tilfeller må legen utelukke andre sykdommer som kan være skyld i den økte svettingen, og da kan ulike prøver være aktuelle.

Behandling

Målet med behandlingen er å redusere svetteproduksjonen til et akseptabelt nivå eller treffe tiltak som gjør det til å leve med. Ingen medisinsk eller kirurgisk behandling gir idag en sikker og varig lindring av økt svette fra armhulene. Førstevalget er bruk av produkter som du kan smøre på armhulene, for eksempel ulike deodoranter/antiperspiranter. De fleste får rimelig kontroll over plagene på denne måten. I tillegg må du vaske armhulen hyppig med såpe og vann, og du kan være nødt til å skifte skjorte/bluse oftere enn andre. Eventuelt være smart ved valg av farge og stoff i skjorten/blusen slik at ikke svetten er så synlig.

Lokalbehandling

Hvis du ikke får god nok kontroll med svettingen ved hjelp av deodorant og økt personlig hygiene, bør du søke legehjelp. Et hyppig brukt middel som legen kan anbefale, er aluminiumklorid som kan påføres armhulene regelmessig. Det virker ved å tilstoppe utførselsgangene til svettekjertlene. Over 95 prosent av dem som bruker aluminiumklorid, opplever reduserte plager. Du må vaske deg hyppig med såpe og vann, og midlet vaskes av etter seks timer. Dessverre skaper midlet en kraftig hudirritasjon hos cirka halvparten, slik at behandlingen må stanses. Preparatet har dessuten kort virketid, og det kan farge av på tøyet.

Medikamenter?

Det finnes ingen gode midler i tablettform mot økt svetting. Riktignok kan du prøve betablokker forebyggende før stressituasjoner, men effekten er som regel dårlig.

Iontoforese

Iontoforese synes ikke å ha særlig god effekt mot svette i armhulene. Metoden er bedre ved plagsom fot- og håndsvette.

Botulinumtoksin

Botulinumtoksin kan blokkere nervenes stimulering av svettekjertlene. Ved behandlingen sprøytes botulinumtoksin inn i huden en rekke steder i det hårbevokste området. Stoffet nedsetter svetteproduksjonen med mer enn 50 prosent hos 70-90 prosent av pasientene. Virkningen varer 8-12 måneder hos 70-80 prosent. Det største ubehaget er de gjentatte sprøytesettingene, siden varigheten av behandlingen er begrenset. Vi kjenner ikke til om behandlingen har uønskede langtidsbivirkninger.

Mikrobølgetermolyse

Kan brukes til å ødelegge svettekjertler og lindre uttalt svetting fra armhulene. Behandlingen gis som to 20- til 30-minutters sesjoner med tre måneders mellomrom.

Kirurgi

Ved manglende effekt av de angitte behandlingene, kan kirurgisk fjerning av de svetteproduserende områdene være aktuelt. Symptomene kan da lindres, men inngrepet er forbundet med stor risiko for komplikasjoner. De vanligste komplikasjonene er arrsammentrekninger, hudhenfall, infeksjon, blodansamling, forsinket heling og kosmetisk sjenerende brede og iøynefallende arr. Kirurgi reserveres derfor til de få pasientene som har betydelige plager, og som ikke har oppnådd effekt av annen behandling.

En alternativ metode er å gjøre såkalt thorakoskopisk sympatektomi. Inngrepet overveies kun svære tilfeller hvor aksillær hyperhidrose er kombinert med økt svetting i hendene og uttalt ansiktsrødme. Inngrepet synes å gi gode resultater og varig effekt. Bivirkninger er sjeldne, men de skyldes som oftest nedsatt sympatikusaktivitet, eksempelvis i form av tørrhet i huden. Inngrepet kan utføres som dagkirurgi gjennom et endoskop (thorakoskop).

Prognose

Prognosen er god ved behandling, men for noen er tilstanden en livslang plage.