Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Kløe

Soleksem

Solforbrenning og lysømfindtlige hudlidelser

NHI.no

Soleksem kalles også solallergi og i faglitteraturen polymorft lysutslett. Det er ukjent hva som egentlig skjer i hudcellene hos personer som plages med soleksem. Men sollyset, både UVA og UVB stråler, kan lage noen reaksjoner i huden som medfører dannelse av kjemiske forbindelser som kroppen gjenkjenner som fremmed. Dermed startes en motreaksjon fra kroppens side, og det utvikler seg en lokal betennelse. Huden blir rød og varm, og ofte litt hoven. Det dannes små røde prikker og blemmer.

Soleksem skiller seg fra solbrenthet ved at eksemet dukker opp etter langt mindre soleksponering enn det som skal til for å få brannskade.

Hva er soleksem?

Soleksem er vanlig forekommende. Man regner at i Norden er omtrent 10-15 prosent av befolkningen plaget, og det er en tendens til at denne prosentandelen er økende. Soleksem er noe vanligere hos kvinner enn menn. Oftest opptrer det i yngre år, men det kan også vise seg for første gang i høy alder.

Noen medikamenter, spesielt antibiotika og enkelte typer nervemedisiner, kan medføre at huden blir mer solfølsom og derved bidra til å utløse soleksem. Tenk derfor på dette som en mulighet dersom du opplever uventa hudreaksjoner etter soling.

Forekomst

Det typiske forløpet er at det oppstår reaksjoner i huden etter opphold i solen, oftest om våren etter lang tids fravær fra sol. Utslettet utvikles fra noen timer og opptil ett til to døgn etter soleksponering. Oftest blir huden jevnt rød med små knuter eller blemmer i utslettet. Typisk er det også at utslettet medfører plagsom kløe. Hos de fleste vil plagene gradvis gli over i løpet av de nærmeste fire til syv dagene dersom du unngår ny soling.

Utslettet er lokalisert bare på solbestrålt hud. Vanligst er V-formet utslett på bryst og over skjortekragen i nakken. Men utslettet finnes også på armer og hender og føtter. Ansiktet blir vanligvis spart fordi huden i ansiktet blir herdet ved eksponering for sol og lys hele året.

De fleste med milde plager blir bedre i løpet av sommeren med gjentatt forsiktig soling. Men det ser ut til at allergien vedvarer med fare for nytt eksem neste sesong dersom du ikke beskytter deg tilstrekkelig.

Ved utbrudd av soleksem er det viktigste å holde seg unna solen. Det kan lindre med kalde omslag. Dersom kløen er plagsom, kan allergidempende og kløestillende medisiner benyttes (fås reseptfritt på apotek). Selve utslettet dempes ganske effektivt med kortisonholdige kremer, vanlig reseptfri hydrokortison er som regel tilstrekkelig. Smør to til tre ganger daglig til utslettet er borte.

Aloe vera anbefales av noen. Dette lindrer ubehaget, men ser ikke ut til å lege eller forkorte sykdommen. Men den vitenskapelige dokumentasjonen for helbredende effekt av hydrokortison er heller ikke god, så her er det flere muligheter.

Behandling

Soleksem forebygges mest effektivt ved å beskytte deg mot solen. Det beste er dekkende klær. Men det er viktig å være klar over at tynne bomullsklær slipper gjennom mye UVA-lys. Også under bading i saltvann kommer så mye som 50 prosent av UVA-strålingen fram gjennom vannet.

Solkremer gir ikke full beskyttelse, men dersom du bruker kremer med solfaktor høyere enn 15 og filter for både UVA- og UVB-stråling, kan dette ha god forebyggende virkning. Det er et viktig å smøre relativt tykt, og du bør smøre deg inn minimum 30 minutter før du skal i solen. Solkremer brytes noe ned i løpet av dagen, og smøring må derfor gjentas. Husk også at bading kan vaske bort solkrem. Solkremer som er "water-proof" er best i slike situasjoner.

Herding av huden hjelper. Dersom du oppholder deg kort tid i solen og gradvis øker eksponeringstiden utover sommeren, opplever mange at plagene avtar eller blir borte. I vanskelige tilfeller, hvor du ikke klarer å få dette til på egen hånd, kan noen bli bedre ved lysbehandling hos hudlege før sesongen starter.

Forebygging

Det er ikke sett noen alvorlige komplikasjoner eller økt risiko for hudkreft hos pasienter med soleksem. Dette er med andre ord en ufarlig, men for mange en svært plagsom lidelse.

Er soleksem farlig

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/1119686-overview

Alobaida SA. Polymorphous light eruption. Medscape, last updated Jan 22, 2020. 

Hönigsmann H. Polymorphous light eruption. Photodermatol Photoimmunol Photomed. 2008 Jun. 24(3):155-61. 

Lugovic Mihic L, Bulat V, Situm M, Cavka V, Krolo I. Allergic hypersensitivity skin reactions following sun exposure. Coll Antropol. 2008 Oct. 32 Suppl 2:153-7. 

Ferguson J. Photosensitivity due to drugs. Photodermatol Photoimmunol Photomed 2002;18:262-269. 

Morison WL. Photosensitivity. N Engl J Med 2004; 350: 1111-7. 

Provost TT, Watson R, Simmons-O'Brien E. Significance of the anti-Ro (SS-A) antibody in evaluation of patients with cutaneous manifestations of a connective tissue disease. J Am Acad Dermatol 1996;35:147-169. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1001/archderm.144.5.620

Faurschou A, Wulf HC. Topical corticosteroids in the treatment of acute sunburn: a randomized, double-blind clinical trial. Arch Dermatol. 2008;144(5):620-624. doi:10.1001/archderm.144.5.620 

Patel DC, Bellaney GJ, Seed PT, McGregor JM, Hawk JLM. Efficacy of short-course oral prednisolone in polymorphic light eruption: a randomized controlled trial. Br J Dermatol 2000; 143: 828-831. 

Duteil L, Queille-Roussel C et al. A randomized, controlled study of the safety and efficacy of topical corticosteroid treatments of sunburn in healthe volunteers. Clin Exp Dermatol 2002; 27: 314-8. 

Han A, Maibach HI. Management of acute sunburn. Am J Clin Dermatol 2004; 5: 39-47. 

Mackley CL, Marks Jr JG. Lidocaine Hydrochloride. American journal of contact dermatitis 2003; 14: 221-3. 

Seongwon C, Myung-Hee C. A reiew on the relationship between Aloe vera components and their biological effects. Seminars in Integrative Medicine 2003; 1: 53-62. 

Løvaas RH. Anbefalinger ved solforbrenning og soleksem. RELIS database 2005; spm.nr. 1528, RELIS Midt-Norge. 

Soleksem: Forebygging