Soppinfeksjoner
Soppinfeksjoner i hud skyldes ulike typer sopp som angriper forskjellige områder av kroppen. De vanligste undertypene av sopp er lokalisert til hodebunn, kropp, i skrittet, på føttene.

Sist oppdatert:
20. mai 2021
Hva er soppinfeksjoner?
Soppinfeksjoner i hud skyldes ulike typer sopp som angriper forskjellige steder av kroppen. Dermatofytt-sopp (tinea), candida og pityriasis versicolor er de vanligste årsakene til soppinfeksjoner i hud, og de medfører ulike plager.
Tinea
Fotsopp er den vanligste type soppinfeksjon i hud og ca 10 prosent av befolkningen har fotsopp. Typisk for fotsopp er skjelling som oftest ses mellom 3. og 4. eller 4. og 5. tå. Diffus skjelling og rødhet på fotsålen er også vanlig. Enkelte sopptyper kan gi et mer væskende utslett.
Neglesopp forekommer ofte sammen med fotsopp. Neglene blir misfargede gule, fortykkede, deformerte og ofte løsner de eller smuldrer opp. Vanligvis er kun enkelte negler angrepet. Soppinfeksjon i fingernegler er sjeldnere og ses som oftest sammen med kroniske soppinfeksjoner i hånden.
Soppinfeksjoner på hånden ses også oftest sammen med fotsopp. Vanligvis er kun en hånd angrepet, og infeksjonen medfører at håndflaten blir rød og flassende.
Sopp i skrittet er vanlig og forekommer oftest hos menn. Huden i skrittet blir rød med en lett flassing ytterst. Utslettet brer seg sakte utover.
Sopp ellers på kroppen gir et avgrenset rødt og flassende utslett. Navnet "ringorm" har tilstanden fått fordi utslettet blir gradvis blekere sentralt og dermed får en karakteristisk rød ring rundt seg. De velavgrensede ringene brer seg sakte utover.
Soppinfeksjon i hodebunnen sees vanligvis hos barn og gir flassende områder i hodebunnen med avbrekt hår. Sopp som smitter fra dyr er sjelden, men kan gi et mer akutt bilde med hevelse og betennelse. Slik sopp i hodebunnen kan gi arrdannelse og tap av hårvekst. Samme typen infeksjoner kan sees i skjegg hos menn.
Candida
Infeksjoner i hud med gjærsoppen candida ser man på oftest i bleieområdet hos barn, under brystene hos kvinner, i armhuler eller lysker. I tillegg er candida i munnen vanlig hos barn og hos eldre med innsatte tenner. Candidainfeksjon i underlivet er svært vanlig hos unge kvinner. Ved hudinfeksjoner blir huden rød med en lett skjelling, og ofte finner man øyer av påvirket hud utenfor kanten av utslettet. Candida kan også gi kronisk neglebetennelse.
Pityriasis versicolor
Pityriasis versicolor skyldes en gjærsopp som trives særlig godt i varmt og fuktig klima. Tilstanden ses som skjellende flekker som er lyserøde eller brune på blek hud, men de blir avbleket etter at huden har vært utsatt for sol. Flekkene sitter typisk på bryst eller rygg. Ofte er flekkene lettere å se når man er blitt brun, og mange får følelsen av at de ble smittet under en sydenreise.
En rekke faktorer og sykdommer øker risikoen for å få en soppinfeksjon. Dette gjelder blant annet ved diabetes, svangerskap, overvekt og ved bruk av antibiotika.
Diagnostikk
Soppinfeksjoner kan likne en lang rekke andre hudsykdommer. Det er derfor viktig at legen kan forsikre seg om at din tilstand skyldes sopp.
Tinea avdekkes av legen ved at han eller hun skraper av hud fra utslettet og kikker på det i mikroskop. Hår og negler kan undersøkes på samme måte. I mikroskopet kan legen se soppen. Ofte sender legen avskrap eller neglebiter inn til laboratoriet. Ved innsending til mikrobiologisk laboratorium vil man dyrke disse prøvene under betingelser som gjør at om det er sopp, så vil det gro opp sopp - i den skålen det dyrkes i.
Candidainfeksjon avsløres ved å sende prøver inn til dyrkning, eller diagnosen kan ofte stilles ved typisk utseende og lokalisasjon.
Pityriasis versicolor vil også legen kunne se ved å undersøke avskrap i mikroskop. Men også denne tilstanden er ofte så typisk at prøver ikke er nødvendig.
Behandling
Mindre tinea-infeksjoner behandles med soppdrepende krem. Ved kraftigere soppangrep eller ved neglesopp eller sopp i hodebunnen eller i skjeggområdet behandler man med tabletter. Denne behandlingen settes i gang av allmennlegen i samarbeid med hudspesialist. Lokalbehandling med en spesiell neglelakk kan brukes dersom kun få negler er rammet av infeksjon.
Personer med fotsopp må bruke luftig fottøy og bomullssokker, som bør vaskes på 60° C .Det er også viktig å tørke nøye mellom tærne etter bad og dusj. For å unngå å smitte andre, bør man bruke badesko på baderom og i offentlige bad.
Soppinfeksjon i hudfolder rammer i stor utstrekning overvektige personer, personer med nedsatt immunforsvar (ved eksempelvis diabetes) og kvinner med stor byste. Infeksjonen oppstår lettere i fuktige, varme miljøer. Derfor kan også spedbarn og personer som arbeider i fuktige, varme miljøer, bli rammet. Foruten soppdrepende kremer finnes også en soppbindende bandasje (Sorbact Fungi) som brukes i behandlingen av soppinfeksjon i hudfolder.
Lokalbehandling med soppdrepende krem er som oftest tilstrekkelig ved en candidainfeksjon. Ved pityriasis versicolor bruker man soppdrepende krem eller sjampo i to til tre uker.
Prognose
De fleste typene soppinfeksjoner er lette å behandle og blir borte med riktig behandling. Ved hår- eller skjeggsopp, eller dersom soppinfeksjonen ikke vil gi seg etter adekvat behandling, blir man om oftest henvist til hudspesialist.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Soppinfeksjoner i huden . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Wiederkehr M. Tinea cruris. Medscape, last updated Nov 18, 2015.
- Robbins CM. Tinea pedis. Medscape, last updated Nov 19, 2015.
- Faergemann J, Baran R. Epidemiology, clinical presentation and diagnosis of onychomycosis. Br J Dermatol. 2003;149(suppl 65):1-4.
- Kao, GF. Tinea capitis. Medscape, last updated Nov 19, 2015.
- Higgins EM, Fuller LC, Smith CH. Guidelines for the management of tinea capitis. Br J Dermatol 2000; 143: 53-8. PubMed
- Austad J, Gjersvik PJ. Behandling av neglesopp. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 606-7. Tidsskrift for Den norske legeforening
- Alexander CL, Shankland GS, Carman W, Williams C. Introduction of a dermatophyte polymerase chain reaction assay to the diagnostic mycology service in Scotland. Br J Dermatol 2011; 164: 966-72. PubMed
- Fuller LC, Child FC, Midgley G, Higgins EM. Scalp ringworm in south-east London and an analysis of a cohort of patients from a paediatric dermatology department. Br J Dermatol 2003; 148: 985-8. PubMed
- Statens legemiddelverk. Terapianbefaling: Behandling av dermatomykoser. Nytt om legemidler 2005; 28 (2): 28-33.
- Skov Simonsen G. Antimykotika. Norsk legemiddelhandbok, sist publisert 16.11.2016. legemiddelhandboka.no
- Crawford F, Hollis S. Topical treatments for fungal infections of the skin and nails of the foot. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 3. Art. No.: CD001434. DOI: 10.1002/14651858.CD001434.pub2. The Cochrane Library
- Hart R, Bell-Syer EM, Crawford F, Torgerson DJ, Young P, Russell I. Systematic review of topical treatments for fungal infections of the skin and nails of the feet. BMJ 1999; 319: 79-82. British Medical Journal
- Sladden MJ, Johnston GA. Common skin infections in children. BMJ 2004; 329: 95-9. PubMed
- Caceres-Rios H, Rueda M, Ballona R, Bustamante B. Comparison of terbinafine and griseofulvin in the treatment of tinea capitis. J Am Acad Dermatol 2000; 42: 80-4. PubMed
- Fuller LC, Smith CH, Cerio R, Marsden RA, Midgley G, Beard AL, et al. A randomized comparison of 4 weeks of terbinafine vs. 8 weeks of griseofulvin for the treatment of tinea capitis. Br J Dermatol 2001; 144: 321-7. PubMed
- Gupta AK, Adam P, Dlova N, Lynde CW, Hofstader S, Morar N, et al. Therapeutic options for the treatment of tinea capitis caused by Trichophyton species: griseofulvin versus the new oral antifungal agents, terbinafine, itraconazole, and fluconazole. Pediatr Dermatol 2001; 18: 433-8. PubMed
- Bell-Syer SEM, Khan SM, Torgerson DJ. Oral treatments for fungal infections of the skin of the foot. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 10. Art. No.: CD003584. DOI: 10.1002/14651858.CD003584.pub2. DOI
- Chang CH, Young-Xu Y, Kurth T, Orav JE, Chan AK. The safety of oral antifungal treatments for superficial dermatophytosis and onychomycosis: a meta-analysis. Am J Med 2007; 120: 791-8. PubMed
- Crawford F. Athlete's foot. Clin Evid 2004; 11: 2128-32 Clinical Evidence