Sopp i hodebunnen
Sopp i hodebunnen, tinea capitis, er en av de vanligste soppinfeksjonene blant barn. Typiske symptomer er rødt, skjellende utslett i hodebunnen med flekkvis tap av hår, og som ofte klør.

Sist oppdatert:
8. mars 2019
Hva er sopp i hodebunnen?
Tinea betyr sopp, og capitis betyr hode. Sopporganismer kalt dermatofytter forårsaker soppinfeksjon i hodebunnen gjennom en betennelse av det ytterste hudlaget i hodebunnen. Soppinfeksjoner i huden betegnes ofte som ringorm. Betegnelsen ringorm har ingenting med orm å gjøre, det er en soppinfeksjon.
Forekomsten av soppinfeksjon i hodebunnen er klart høyere i varmere land enn Norge. Barn er oftere enn voksne utsatt for å få soppinfeksjon i hodebunnen. Sopp i hodebunnen en av de vanligste typer soppinfeksjoner hos barn.
Årsaker til sopp i hodebunnen
Sopp i hodebunnen skyldes ofte smitte fra et dyr. Smitten stammer oftest fra hund eller katt, men den kan også komme fra andre dyr. Smitten kan også overføres mellom personer, via hatter, hårbørster, sengetøy og klær. Ofte kreves det i tillegg en liten hudrift for at sopporganismene skal lage en infeksjon. Tilstanden er smittsom, og små epidemier i barnehager og liknende forekommer.
Symptomer på sopp i hodebunnen


Det typiske tegnet på sopp i hodebunnen er en flekk eller et område som er rødt, skjellende og som skaller (mister hår). Intens kløe foreligger ofte. Ca. halvparten av alle tilfeller der barn mister hår, skyldes sopp i hodebunnen. Lymfeknutene i nakken og på halsen kan bli forstørret. Sopp i hodebunnen kan være forårsaket av ulike typer sopp og kan derfor arte seg litt forskjellig.
Når bør du søke hjelp?
Et barn med kløe i hodebunnen, med skjellende utslett og hårtap bør undersøkes av lege for å klargjøre om det foreligger sopp. Legen må blant annet utelukke psoriasis. Eventuell soppinfeksjon i hodebunnen er en ufarlig tilstand, så undersøkelsen har ingen hast.
Diagnostikk av sopp i hodebunnen
Diagnosen er oftest lett å stille. Det foreligger flekkvist hårtap og selve utslettet har typisk utseende, selv om det finnes flere undertyper. Legen kan skrape av en prøve fra utslettet og undersøke avskrapet i mikroskop. Hvis prøve bekrefter at det foreligger sopp (prøven er positiv hos halvparten), kan behandling startes. Hvis prøven er negativ, men legen fortsatt mistenker sopp, bør prøve innsendes til mikrobiologisk laboratorium til dyrkning på sopp. Svar på en slik prøve vil først foreligge etter et par uker.
Familiemedlemmer og andre som har vært i nærkontakt med pasienten, bør også undersøkes.
Behandling av sopp i hodebunnen
Soppinfeksjon i hodebunnen vil som regel kreve tablettbehandling, eventuelt i kombinasjon med lokalvirkende preparat. Det er ikke nødvendig å barbere hodet.
Voksne
Førstevalget hos voksne er terbinafin (Lamisil® eller Terbinafin®) 250 mg en tablett daglig i fire til seks uker. Som tillegg anbefales også behandling med ketokonazolsjampo (for eksempel Fungoral® eller Ketokanozol®) en gang hver uke. Det kan også være aktuelt å gi sjampobehandling til symptomfrie familemedlemmer.
Barn
Behandling av soppinfeksjon i hodebunnen hos barn blir ofte gjennomført i samarbeid med spesialist i hudsykdommer. Det finnes forskning som viser at behandling med terbinafin har effekt og er trygt også hos barn ned til fire års alder, men denne behandlingen er ikke godkjent i Norge. Barn som har startet behandling, kan gå på skolen eller i barnehagen. Børster og kammer må kastes. Sengetøy, luer og liknende må vaskes.
Oppfølging
Behandling av soppinfeksjon i hodebunn er langvarig, og det krever erfaring å bestemme når tilstanden er helbredet. Det kan ta fra en til tre måneder avhengig av sopparten. Sjampobehandling en gang hver uke anbefales ofte i et helt år etter tablettkuren.
Forebygging
Det er viktig å unngå direkte kontakt med personer som er smittet. Du må ikke låne hårbørste, kam eller hodeplagg av en infisert person.
Vil du vite mer
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Tinea capitis . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Andrews MD, Burns M. Common tinea infections in children. Am Fam Physician 2008; 77: 1415-20. PubMed
- Handler MZ. Tinea capitis. Medscape, last updated Jun 13, 2018. emedicine.medscape.com
- Lacarrubba F, Micali G, Tosti A. Scalp Dermoscopy or Trichoscopy. Curr Probl Dermatol. 2015 Feb. 47:21-32.
- Fuller LC, Child FC, Midgley G, Higgins EM. Scalp ringworm in south-east London and an analysis of a cohort of patients from a paediatric dermatology department. Br J Dermatol 2003; 148: 985-8. PubMed
- Mounsey AL, Reed SW. Diagnosing and treating hair loss. Am Fam Physician 2009; 80: 356-62. American Family Physician
- Statens legemiddelverk. Terapianbefaling: Behandling av dermatomykoser. Nytt om legemidler 2005; 28 (2): 28-33.
- Sladden MJ, Johnston GA. Common skin infections in children. BMJ 2004; 329: 95-9. PubMed
- Chen X, Jiang X, Yang M, González U, Lin X, Hua X, Xue S, Zhang M, Bennett C. Systemic antifungal therapy for tinea capitis in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 5. Art. No.: CD004685. DOI: 10.1002/14651858.CD004685.pub3 DOI
- Shemer A, Plotnik IB, Davidovici B, Grunwald MH, Magun R, Amichai B. Treatment of tinea capitis - griseofulvin versus fluconazole - a comparative study. J Dtsch Dermatol Ges. 2013 Apr 10.
- Fuller LC, Smith CH, Cerio R, Marsden RA, Midgley G, Beard AL, et al. A randomized comparison of 4 weeks of terbinafine vs. 8 weeks of griseofulvin for the treatment of tinea capitis. Br J Dermatol 2001; 144: 321-7. PubMed
- Gupta AK, Adam P, Dlova N, Lynde CW, Hofstader S, Morar N, et al. Therapeutic options for the treatment of tinea capitis caused by Trichophyton species: griseofulvin versus the new oral antifungal agents, terbinafine, itraconazole, and fluconazole. Pediatr Dermatol 2001; 18: 433-8. PubMed
- Elewski BE, Caceres HW, DeLeon L et al. Terbinafine hydrochloride oral granules versus oral griseofulvin suspension in children with tinea capitis: results of two randomized, investigator-blinded, multicenter, international, controlled trials. J Am Acad Dermatol 2008; 59: 41-54. PubMed