Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Bildequiz uke 41.jpg

Ringorm

Skrittsopp

Hodebunnssopp

Vil du vite mer

Fotsopp

Skjellende utslett (ekskl. eksem og psoriasis)

NHI.no

Fotsopp mellom tærne

Vanligvis er soppinfeksjonen lokalisert mellom to tær (oftest mellom de to ytterste tærne), men den kan også spre seg til tåneglene, fotsålene og sidene på føttene ("mokkasinføtter").

Fotsopp er vanligst hos ungdommer og voksne, men tilstanden forekommer også hos barn. Den er spesielt vanlig hos idrettsutøvere, og kalles på engelsk "athlete's foot". Hyppig skifte av sokker, å sørge for å holde føttene tørre, og skifte mellom ulike sko, er tiltak som kan bidra til å forebygge fotsopp.

Hva er fotsopp?

En gruppe sopp som kalles dermatofytter, forårsaker fotsopp. Disse organismene trenger inn i (infiserer) det overflatiske laget av huden. Som en reaksjon på denne soppveksten, produserer huden flere celler enn normalt. Etter som disse cellene presses mot overflaten, blir huden tykk og skjellete. Som regel er det slik at jo mer soppen sprer seg, jo mer skaller huden, og det kan danne seg en rød kant i overgangen mellom normal og betent hud. Dette er en typisk reaksjonsform for soppinfeksjoner i huden, og vi finner det igjen i 

Årsaker til fotsopp

Organismene som forårsaker fotsopp, trives i fuktige, tette miljøer. Tykke og tette sko som klemmer tærne sammen og skaper varme og fuktige områder, antas å være en årsak. Fuktige sokker og sko øker risikoen. Varme, fuktige omgivelser som fremmer fotsvette, stimulerer til spredning av sopp. Soppen fester seg til hudbiter eller andre partikler som kan finnes på gulvet, i matter, sengetøy, klær, sko og andre overflater. Person til person kontakt er en annen måte sopp kan smitte på. Selv husdyr kan spre sopp. Selv om overføring kan skje i hjemmet, så er det vanligere at infeksjonen sprer seg på offentlige steder - i garderober, badstuer, svømmehaller, kommunale bad og dusjanlegg.

Ikke alle som er bærere av sopp, har symptomer eller tegn på fotsopp. Det å utvikle infeksjon synes å innebære at det sannsynligvis foreligger en arvelig, disponerende faktor. Menn får oftere fotsopp enn kvinner.

Risikofaktorer for fotsopp

Fotsopp, mokkasintype

Typiske symptomer og tegn på fotsopp er følgende:

Kløe, stikking og brenning mellom tærne, særlig mellom de to ytterste

Sprekkdannelser i huden og løs hud, særlig mellom tærne og i fotsålene

Tørr hud i fotsålene og på sidene av føttene

Symptomer på fotsopp

Hvis du har kløende sprekkdannelser i huden mellom tærne eller i selve fotsålen, kan det være fornuftig å ta kontakt med lege. Særlig gjelder det dersom huden blir rød og hovner opp, og du får stikkende og sviende smerter.

Har du hatt dette før, eller du er sikker på diagnosen, kan du kjøpe effektive medisiner på apoteket uten resept fra lege.

Når bør du søke legehjelp?

Diagnosen er som regel lett å stille, basert på lokalisasjon og utseende. Det kan hende at legen vil skrape av litt av de tørre hudflakene og se på dem i mikroskop. Dersom årsaken er sopp, er den lett å se i mikroskopet. Unntaksvis kan det være nødvendig å sende inn en slik hudprøve til et mikrobiologisk laboratorium til dyrkning på sopp. Men det tar uker før man får svar på en slik prøve.

Diagnostikk av fotsopp

Soppinfeksjonen kan skape et miljø som disponerer for en sekundær bakterieinfeksjon. Huden blir da mer oppbløtt, og det oppstår smertefulle sårdannelser.

Komplikasjoner ved fotsopp

I de fleste tilfeller er det nok med lokalbehandling med en krem. Både terbinafin (Lamisil

) har god virkning. Terbinafin-midlene virker raskere enn imidazol-preparatene og påføres en til to ganger om dagen i en uke. Soppmidler finnes både som krem, oppløsning, gel og pudder. Det er noe forskjeller i dosering og varighet av behandling, se pasientvedlegget i pakningen.

Oppløsning (liniment) påføres som engangsbehandling på begge føttene selv om lesjonene kun er synlig på en fot. Behandlede områder bør ikke vaskes før 24 timer etter påføringen. Påføres kun en gang per fotsoppepisode. 

Hvis soppinfeksjonen er særlig hissig og ikke går tilbake med lokalbehandling, og legen har fått bekreftet at det er en soppinfeksjon, kan det være nødvendig med en tablettkur. Det mest brukte midlet er da Lamisil

 tabletter 250 mg, en tablett daglig i to til fire uker.

Dersom det foreligger sekundærinfeksjon med bakterier, behøver du en tablettkur med antibiotika i tillegg.

Behandling av fotsopp

Her følger noen tips om hvordan du kan unngå å få fotsopp eller hvordan du kan lette plagene når du har infeksjon:

Hold føttene tørre, særlig mellom tærne. Vær påpasselig med grundig tørking mellom tærne etter dusjing, bruk eventuelt hårføner

Gå barfot slik at føttene dine får luftet seg så mye som mulig når du er hjemme. Bruk om mulig luftige sandaler som er åpne for tærne

Sokker bør skiftes hyppig, og absorberende, ikke-syntetiske sokker bør foretrekkes. Svetter du mye på føttene, skift sokker to ganger daglig

Skift mellom flere sko slik at skoene rekker å tørke mellom hver gang du bruker dem

Eventuelt kan du bruke pudder mellom tærne, eventuelt pudder som inneholder antisopp-middel

Beskytt eventuelt føttene dine i offentlige bad og garderober. Bruk badesandaler

Forebygging av fotsopp

Tinea pedis

Andrews MD, Burns M. Common tinea infections in children. Am Fam Physician 2008; 77: 1415-20. 

Robbins CM. Tinea pedis. Medscape, last updated Aug 05, 2016. 

Lopez-Martinez R, Manzano-Gayosso P, Hernandez-Hernandez F, Bazan-Mora E, Mendez-Tovar LJ. Dynamics of dermatophytosis frequency in Mexico: an analysis of 2084 cases. Med Mycol. 2010; 48(3):476-9. 

--&gt; https://www.legemiddelhandboka.no/T16.5.3.1/Tinea

Huldt-Nystrøm T, Rørdam OM. Tinea. Norsk legemiddelhåndbok, sist publisert 28.04.2017. 

Roldan YB et al. Erysipelas and tinea pedis. Mycoses 2000; 43: 181. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Am Fam Physician[ta]+AND+90[vol]+AND+702[page]

Ely JW, Rosenfeld S, Stone MS. Diagnosis and management of tinea infections. Am Fam Physician. 2014 Nov 15;90(10):702-711. 

Bell-Syer SE, Khan SM, Torgersen DJ. Oral treatments for fungal infections of the skin of the foot. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012; 10: CD003584. 