Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Hundebitt2

Dyrebitt, førstehjelp

Forebygg hundebitt

Vil du vite mer

Hundebitt

Sår, hudskader, bitt

NHI.no

Morgan M, Palmer J. Dog bites. BMJ 2007; 334: 413-7. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1542/pir.2017-0212

Bula-Rudas FJ, Olcott JL. Human and animal bites. Pediatrics in Review October 2018; 39 (10): 490-500. doi:10.1542/pir.2017-0212 

Hundebitt er et verdensomspennende problem og rammer spesielt barn. Hvert år søker tusenvis av mennesker medisinsk hjelp etter å ha blitt bitt av hund. Noen tilfeller er så alvorlige at pasienten må henvises til sykehus for behandling.

I britiske undersøkelser har forskere beregnet at 740 personer per 100.000 blir bitt årlig av hund, men bare et fåtall søker lege

. Totalt fant man i Storbritannia at 2,6 per 100.000 behøvde sykehusinnleggelse på grunn av hundebitt. Dødsfall på grunn av hundebitt er sjeldne, men forekommer og over halvparten skjer hos barn under 10 år. I USA er det beregnet at det forekommer 4,5 millioner hundebitt per år

. I Norge føres det ingen nasjonal statistikk over hundebitt.

Hund dickie

Hundens lange hjørnetenner holder "byttet" fast, mens de andre tennene kutter, river og sliter i vevet. Resultatet kan bli lange rifter i tillegg til dype sår fra hjørnetennene. Kraften i bittet varierer med hunderasene. Noen hunderaser har betydelig bittkraft, og risikoen for skade øker tilsvarende.

Bakterier fra munnhulen til hunden kan forurense såret og føre til infeksjon. Ofte oppstår en slik infeksjon i løpet av et halvt døgn, men infeksjonen kan også komme først etter flere døgn.

Hva skjer ved et hundebitt?

De fleste angrep fra hunder er tilsynelatende uprovoserte, men det er ikke alltid at en kan klandre hunden. Hunder misliker å bli forstyrret når de spiser, å bli truet eller å føle at territoriet deres invaderes. Hunder kan dessuten bli sjalu når andre familiemedlemmer får mer oppmerksomhet.

Det er mye diskusjon om hvilke hunder som oftest angriper mennesker. De fleste som har studert dette, finner at det er store hunder som schäfere, pit bull terriere, rottweilere og doberman som oftest biter - men alle hunder bør betraktes som mulig farlige. Selv små hunder kan påføre mennesker alvorlige bitt.

Hvorfor biter hunder?

Rengjør såret raskt med desinfeksjonsmiddel eller vanlig såpe og vann. Fjern eventuelle fremmedlegemer. Vurder sårets beliggenhet, dybde, om det er oppstått skader på sener (kan pasienten bevege armen/hånden/beinet normalt) eller blodårer (er det tegn på større blødning?). Har personen som er bitt, nedsatt immunforsvar? I så fall bør lege kontaktes snarest.

Dype sår, opprevne sår, bitt i ansikt/hode/hals tilsier at lege må kontaktes forholdsvis raskt. Også sår på hånd eller fot kan raskt bli alvorlige, her er det kort vei inn til sener eller leddhuler.

Tre av fire barn under 10 år som blir bitt av hund, blir bitt i hodet eller ansiktet. Hvis det er et lite barn, og hunden er stor, kan det være en risiko for at hunden har ristet barnet så kraftig at barnet kan være påført nakkeskade. Ved mulighet for slik skade må barnets nakke immobiliseres.

På legekontoret rengjøres såret ytterligere. Legen vil vurdere om det er behov for å sy igjen såret. Dette er bare aktuelt dersom såret ikke er mer enn 8 timer gammelt. I mange tilfeller vil man i første omgang avstå fra å sy fordi det kan øke risikoen for at det oppstår en bakterieinfeksjon. Ved større og dypere sår vil legen ofte gi 

 forebyggende, noe som synes å redusere risikoen for infeksjon. Stivkrampevaksine gis alltid ved dypere sår og rifter. Etter behandling bør bittstedet (hånden/armen/beinet) holdes i ro og høyt.

Bortsett fra ved bagatellmessige hundebitt, er det vanlig at legen ber pasienten om å komme til kontroll innen 1-2 døgn. Det er særlig risikoen for senere oppstått infeksjon som tilsier etterkontroll.

Forebyggende behandling med antibiotika har vanligvis en varighet på 5 dager. Behandling av sårinfeksjoner må gjerne pågå i minst 14 dager.

Behandling

 forekommer ikke i Norge, men finnes blant annet i Sentral-Europa. Rabies forekommer først og fremst i utviklingsland, og spesielt der uvaksinerte hunder streifer fritt omkring. Rabies overføres ved bitt i eller kloring av huden. Er du i utlandet, er en god regel å ikke ta borti dyr, særlig hvis de ser syke ut, sikler mye eller synes å ha lammelser.

På verdensbasis dør 30.000-50.000 mennesker årlig på grunn av rabies. Rabiessmitte fører nesten alltid til død, så selv små bitt i høyrisikoland bør tas alvorlig. Lokale medisinske råd bør søkes snarest, og forebyggende tiltak bør eventuelt settes i verk. Det innebærer å skylle såret i rennende vann i flere minutter, vaske med såpe eller desinfeksjonsmiddel.

Risiko for hundegalskap (rabies) ved bitt i utlandet

Barn bør læres opp til å være forsiktige når de møter en hund og læres opp til å behandle hunden med respekt:

Ikke leke med en hund, uansett hvilken hund det er, uten at det er voksne til stede