Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, tilstand

Rosen (erysipelas)

Rosen (erysipelas) er en avgrenset betennelse i huden som sprer seg i de mer overflatiske hudlagene og lymfebanene. Vanlige symptomer er utslett som er rødt og hevet over resten av huden, varmeøkning, smerte, ømme lymfeknuter og feber.

Erysipelas
Rosen er vanligvis forårsaket av bakterien gruppe A streptokokker (GAS).

Sist oppdatert:

8. jan. 2021

Hva er rosen (erysipelas)?

Rosen eller erysipelas er en hudinfeksjon som vanligvis oppstår akutt. Typiske symptomer er et utslett som er rødt, hevet over omgivende hud, lokal varmeøkning, smerte, ømme lymfeknuter og ofte feber. Grensen mot normal hud er skarp. Av og til kan den betente huden ha en appelsinskall-liknende overflate. Erysipelas er som regel lokalisert til legger og ansikt. Noe sjeldnere kan man også finne hudbetennelsen på hendene eller underarmene. Ved avløpen infeksjon vil det angrepne hudområdet ofte flasse.

Erysipelas, ensidig
Annonse

Erysipelas (rosen) er forholdsvis vanlig. Antall nye tilfeller oppgis til omtrent 200 tilfeller per år i en befolkning på 100.000. Erysipelas forekommer hyppigere jo eldre man blir, men også barn kan rammes. Infeksjon på leggene er den hyppigste lokalisasjonen.

Årsaker til rosen

Erysipelas skyldes en infeksjon med bakterier som trenger gjennom huden på grunn av skade (rift, sprekk) eller sykdom i huden. Bakteriene sprer seg så under hudoverflaten.

Hvis erysipelas utvikles fra infiserte sår eller pussfylte hulrom, skyldes det oftere gule stafylokokker enn streptokokker.

Det finnes en rekke disponerende årsaker. De hyppigste er sprekkdannelser i huden, fotsopp, brennkopper, vannkopper, lymfødem, eksem, leggsår og hudskader.

Diagnostikk av rosen

Diagnosen stilles ut fra sykehistorien og de typiske forandringene i huden. Allmennsymptomer med feber og slapphet kan være tegn på at infeksjonen sitter dypere. Tilstanden oppfattes da som en alvorligere infeksjon, og det er ekstra viktig å komme igang med behandling snarlig.

Ved tvil kan blodprøver som blodsenkning, CRP og telling av hvite blodlegemer bidra til å stille diagnosen.

Behandling av rosen

Infeksjonen behandles med antibiotika, og det er viktig at den syke kroppsdelen holdes høyt (for eksempel beinet) og i ro. Det anbefales å smøre parfymefri fuktighetskrem rundt utslettet for å unngå ytterligere sår og sprekker. Penicillin er som regel det foretrukne antibiotikum, og effekten er vanligvis svært god. 

Enkelte ganger kan det være nødvendig å gi penicillin intravenøst (direkte i blodet) i noen dager. Slik behandling må gis på sykehus. Dersom infeksjonen er i ansiktet, er det også vanlig å starte behandlingen på sykehus (men alvorlighetsgraden vurderes i hvert enkelt tilfelle)

Barn med hudinfeksjon forårsaket av gruppe A streptokokker skal behandles. De kan vende tilbake til barnehagen når hudutslettet er under kontroll (ingen ukontrollert væskeutskillelse og sår som kan tildekkes).

Prognose ved rosen

Prognosen er god når man får riktig behandling. Uten behandling kan infeksjonen spre seg til dypere hudlag og bli mer alvorlig. Det er en tendens til at infeksjonen kan oppstå på nytt dersom man har andre tilstander som disponerer for rosen. Omtrent en av fem vil oppleve at tilstanden rammer på nytt.

Med adekvat behandling bedres tilstanden som regel i løpet av 24 til 48 timer. Vedvarende rødt utslett eller økte kroppslige symptomer etter denne tid, tyder på at infeksjonen er dypere, eller at man må vurdere en annen form for behandling (antibiotika) i ditt tilfelle. I slike tilfeller er det viktig å ta fornyet kontakt med lege. 

Annonse

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Erysipelas . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Bläckberg A, Trell K, Rasmussen M. Erysipelas, a large retrospective study of aetiology and clinical presentation. BMC Infect Dis. 2015 Sep 30;15:402. PMID: 26424182. PubMed
  2. Bruun T, Oppegaard O, Kittang BR, et al. Etiology of Cellulitis and Clinical Prediction of Streptococcal Disease: A Prospective Study. Open Forum Infect Dis. 2015 Nov 25;3(1):ofv181. PMID: 26734653.
  3. Hirschmann JV, Raugi GJ. Lower limb cellulitis and its mimics: part I. Lower limb cellulitis. J Am Acad Dermatol 2012; 67: 163. pmid:22794815 PubMed
  4. Oppegaard O, Mylvaganam H, Kittang BR. Beta-haemolytic group A, C and G streptococcal infections in Western Norway: a 15-year retrospective survey. Clin Microbiol Infect. 2015 Feb;21(2):171-8. Epub 2014 Oct 14. PMID: 25658557. PubMed
  5. Goettsch WG, Bouwes Bavinck JN, Herings RM. Burden of illness of bacterial cellulitis and erysipelas of the leg in the Netherlands. J Eur Acad Dermatol Venereol 2006;20:834-839. PubMed
  6. McNamara DR, Tleyjeh IM, Berbari EF. Incidence of lower-extremity cellulitis: a population-based study in Olmsted county, Minnesota. Mayo Clin Proc 2007; 82: 817. pmid:17605961 PubMed
  7. Norsk barnelegeforening, pediatriveileder: Erysipelas (Rosen). Sist revidert 2012. Nettsiden besøkt 04.01.21. www.helsebiblioteket.no
  8. Rath E, Skrede S, Mylvaganam H, Bruun T. Aetiology and clinical features of facial cellulitis: a prospective study. Infect Dis (Lond). 2018 Jan;50(1):27-34. Epub 2017 Aug 2. PMID: 28768452. PubMed
  9. Gunderson CG, Martinello RA. A systematic review of bacteremias in cellulitis and erysipelas. J Infect 2012;64:148-155. PubMed
  10. Trell K, Rignér S, Wierzbicka M, Nilson B, Rasmussen M. Colonization of β-hemolytic streptococci in patients with erysipelas-a prospective study. Eur J Clin Microbiol Infect Dis. 2019 Oct;38(10):1901-1906. Epub 2019 Jul 10. PMID: 31292789. PubMed
  11. Eriksson BKG, Karkkonen K, Jorup-Rönström C, Wretlind B. Frequent colonization of betahaemolytic streptococci at various body sites including the perineum and anal canal during erysipelas and cellulitis. Infect Dis (Lond). 2019 Jul;51(7):534-540. Epub 2019 May 15. PMID: 31088328. PubMed
  12. Dupuy A, Benchikhi H, Roujeau J-C, et al. Risk factors for erysipelas of the leg (cellulitis): case-control study. BMJ 1999; 318: 1591-4. British Medical Journal
  13. Stevens DL, Bisno AL, Chambers HF. Practice Guidelines for the Diagnosis and Management of Skin and Soft Tissue Infections: 2014 Update by the Infectious Diseases Society of America. Clin Infect Dis 2014; 59: e10. pmid:24973422 PubMed
  14. Rath E, Skrede S, Oppegaard O, Bruun T. Non-purulent skin and soft tissue infections: predictive power of a severity score and the appropriateness of treatment in a prospective cohort. Infect Dis (Lond). 2020 May;52(5):361-371. Epub 2020 Feb 13. PMID: 32052670. PubMed
  15. Bruun T, Oppegaard O, Hufthammer KO, et al. Early Response in Cellulitis: A Prospective Study of Dynamics and Predictors. Clin Infect Dis. 2016 Oct 15;63(8):1034-1041. Epub 2016 Jul 11. PMID: 27402819. PubMed
  16. Akselsen PE. Erysipelas og cellulitt. Lindbæk M (red). Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet. Sist oppdatert 16.06.2020. Siden lest 16.11.2020.
  17. Brindle R.J, O’Neill L.A, Williams OM. Risk, Prevention, Diagnosis, and Management of Cellulitis and Erysipelas. Curr Derm Rep 9, 73–82 (2020). https://doi.org/10.1007/s13671-020-00287-1
  18. Helsedirektoratet. Erysipelas. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Sist faglig oppdatert jan. 2018. Siden lest 16.11.2020. www.helsedirektoratet.no
  19. Inghammar M, Rasmussen M, Linder A. Recurrent erysipelas--risk factors and clinical presentation. BMC Infect Dis. 2014 May 18;14:270. PMID: 24884840. PubMed
  20. Oppegaard O, Skrede S, Mylvaganam H, Kittang BR. Emerging Threat of Antimicrobial Resistance in β-Hemolytic Streptococci. Front Microbiol. 2020 May 15;11:797. PMID: 32477287. PubMed
Annonse
Annonse