Elveblest (urtikaria)

Hva er elveblest?

Elveblest (urtikaria) er et kløende utslett som består av vabler/blemmer av ulik form som kommer og forsvinner, oftest i løpet av minutter til få timer. Vablene er rosa eller hvitaktige, og de hever seg over huden. De største vablene kan bli bleke sentralt og dermed få en rosa ring ytterst. 

Urtikaria kan være akutt eller kronisk, og tilstanden kan være allergisk eller ikke-allergisk. Dersom du får gjentatte urtikariautbrudd i mer enn seks uker, kaller man det kronisk urtikaria.

En variant av urtikaria er angioødem. Her er hevelsen mer diffus og befinner seg dypere i huden, og finnes oftest i øyelokk, på lepper, tunge, de øvre luftveier eller på kjønnsorgan. Huden er mindre rød, og den klør ikke så mye. Hevelsen ved angioødem kan vare i opptil tre døgn.

Ulike typer elveblest

Fysikalsk urtikaria er en egen undergruppe av ikke-allergiske, kroniske urtikariatilstander. Urtikaria oppstår da som følge av virkningen av fysiske faktorer mot huden som for eksempel kulde, varme, risp eller dypt trykk. Mest vanlig er dermografisme - det vil si at et risp mot huden fører til kløe og eventuelt rødfarget hevelse i huden svarende til rispet. Hudforandringene melder seg raskt etter rispet, og har også kort varighet. Dermografisme betyr å tegne på huden. Dermografisme kalles også i noen sammenhenger for urtikaria factitia. Denne tilstanden er svært vanlig, og ufarlig, og varer vanligvis kun noen få år. 

Elveblest

Enkelte pasienter kan utvikle urtikaria som følge av langvarig og kraftig trykk. Dette kalles "trykkurtikaria", og melder seg typisk noen timer etter trykkbelastning (eks. etter reimene på ryggsekk).

Ved "kuldeurtikaria" utløses vablene av kulde. "Kolinerg urtikaria" utløses av svetting og varme. 

"Solurtikaria" kommer som følge av soling. Dette er en sjelden form for urtikaria. Urtikaria som skyldes vannpåvirkning er enda sjeldnere.

"Kontakturtikaria" kan enten skyldes allergi eller en direkte toksisk effekt av gjenstanden man kommer i kontakt med. Det siste gjelder for eksempel for planten brennesle. Ved kontakturtikaria begynner man å klø med en gang, og huden får vabler noen minutter etter at man har vært i kontakt med stoffet.

Urtikaria er en vanlig hudsykdom. I løpet av livet vil 15-20 prosent av befolkningen få minst et utbrudd. Akutt, allergisk urtikaria er hyppigst hos barn. Kvinner får urtikaria tre ganger så hyppig som menn.

Ikke-allergisk, kronisk urtikaria er vanligst hos voksne og oppstå hos 0,5 til 5 prosent av befolkningen.

Årsaker til elveblest

Vi vet fortsatt lite om mekanismene bak urtikaria. Det er trolig at immunsystemet og allergiske reaksjoner spiller en viktig rolle. Infeksjoner er den vanligste årsaken til urtikaria blant barn.

Hos yngre barn er en vanlig årsak til elveblest kontakt med stoffer/bestandeler av for eksempel mat, eller ved innånding av pollen.

Kuldeurtikaria

Ytre påvirkninger (fysikalsk urtikaria) som kulde, varme, trykk, risp, sol eller vann er årsak til 10-20 prosent av tilfellene av urtikaria. Medikamenter som for eksempel antibiotika eller NSAIDs, utgjør 5-10 prosent av årsakene. Matvarer er en sjelden utløsende årsak til urtikaria, men pollenallergikere kan reagere på ulike typer næringsmidler (kryssallergi).

Skjulte virus- eller bakterieinfeksjoner er årsaken i 10-15 prosent av tilfellene. Insektbitt og stikk fra bier eller liknende kan gi urtikaria. Sykdommer i kroppens indre organer er en sjelden men viktig årsak til urtikariautbrudd. Psykiske faktorer kan også spille inn.

Diagnostikk av elveblest

Utseende er typisk ved urtikaria, og legen kan som oftest lett se hva dette er. Problemet kan være å finne årsaken.

Elveblest

Ved akutt urtikaria gjøres vanligvis ingen bestemte undersøkelser, med mindre man har mistanke om at urtikariaen skyldes en utløsende sykdom som krever videre utredning. Det er imidlertid viktig å utelukke anafylaksi, allergisk sjokk, som krever rask behandling.

Dersom legen mistenker at tilstanden skyldes fysikalsk urtikaria, kan man forsøke å provosere fram vabler ved å utsette huden for kulde, vann eller risp. Ved kronisk urtikaria som ikke utløses av slike faktorer, vil legen undersøke videre for å finne en annen mulig årsak. Dette kan innebære undersøkelser av indre organer. 

Behandling av elveblest

Urtikaria er for de aller fleste ufarlig og uskyldig. Ved beskjedne plager er det ikke nødvendig med behandling. Dersom det er påvist en årsak som kan fjernes, er det selvsagt det aller beste. Det kan være til nytte om du skriver ned alt du har vært i kontakt med eller spist i timene før anfall. Du må være obs på matvaredeklarasjoner dersom du frykter at en bestemt type mat utløser utbruddene.

En kald dusj eller kalde omslag kan lindre akutt kløe. Å unngå å klø seg kan være vanskelig, men det er viktig, da plagene forverres av kløing på huden. Å smøre huden med fuktighetskrem kan hjelpe til å redusere kløen noe. Dersom det er behov for medisiner, er antihistaminer (allergitabletter) den beste behandlingen for å redusere kløen. Kortisontabletter kan være et alternativ hos enkelte med uttalte plager.

Ved kronisk ikke-fysikalsk urtikaria kan man forsøke antihistaminer over noen uker. Dersom plagene kommer igjen, kan behandlingen forlenges, eventuelt økes dosen, eventuelt skiftes det til annen type antihistamin. De senere årene er det kommet nye medisiner (montekulast, omalizumab) som kan være til nytte ved uttalte plager.

Prognose ved elveblest

I de fleste tilfellene går urtikaria tilbake innen to dager til to uker. Hos 70 prosent av dem som får kronisk urtikaria, og 50 prosent av dem med akutt urtikaria, klarer en ikke å identifisere noen utløsende faktorer. Selv om man finner en mulig årsak og fjerner denne, kan du oppleve at utslettet likevel ikke forsvinner.

Langtidsutsiktene ved urtikaria er uforutsigbare. De fleste som rammes av akutt urtikaria, får kun den ene, eller få episoder i løpet av livet. Men akutt urtikaria kan også går over i en kronisk form. De fleste tilfellene av kronisk urtikaria forsvinner likevel innen ett til to år, men hos en liten andel varer plagene enda lengre.