Skallethet hos menn

Hva er skallethet?

Dette er den vanligste formen for hårtap, såkalt androgen alopesi. De aller fleste menn får denne typen hårtap, men tidspunktet når prosessen starter, varierer sterkt. Hos fem prosent starter hårtapet før 20 års alder. Det begynner vanligvis ved tinningene og noe senere over issen.

Tilstanden oppfattes som et normalfenomen og skyldes en arvelig bestemt økt følsomhet overfor mannlige kjønnshormoner (androgener).

Animasjon av hårtap

Behandling?

Hårtapet er et normalfenomen, og det vil alltid være diskusjoner om slike tilstander skal behandles. Men det finnes behandling som hjelper.

Det er to medikamentgrupper som benyttes. Finasterid i tablettform og minoksidil til påsmøring i hodebunnen. Finasterid er det preparatet med best dokumentert effekt. I en studie over fire år opplevde mennene som brukte finasterid 1 mg daglig, at hårmengden økte med 11 prosent, mens gruppen som fikk narremedisin hadde et hårtap på tre prosent i samme periode. I sammenlignende studier mellom finasterid og minoksidil liniment kommer også finasterid best ut. Det anbefales å starte med ett av medikamentene. Ved utilfredsstillende respons kan man skifte medikament eller kombinere de to midlene.

Ingen medikamenter får hår til å gro på en skallet isse. Eventuell medikamentell behandling må derfor igangsettes tidlig. For å opprettholde effekten må behandlingen være kontinuerlig og livslang. Stanses behandlingen, vil hårtapet fortsette.

Kreativ styling av håret kan kamuflere hårtapet for en periode. Delparykker, tilpasset av frisør, kan være et brukbart alternativ for noen. Ved skallethet som følge av androgen alopesi hos menn, er hårtransplantasjon en behandlingsmulighet. Hårtransplantasjon kan gi varig bedring i hårveksten på områder av skalpen som er rammet av androgen alopeci.

Bivirkninger av behandlingen?

Finasterid brukes til vanlig som behandling mot godartet forstørrelse av prostata. I den sammenhengen tar man 5 mg daglig. Ved slik dosering er det rapportert noen tilfeller av nedsatt potens og nedsatt sexlyst. Ved behandling av hårtap brukes 1/5 av dosen, og studier tyder på at slike bivirkninger da er sjeldnere. Derimot er det påvist at også denne lave dosen (1 mg daglig), fører til at produksjonen av produksjonen av prostataspesifikt antigen (PSA) i prostatakjertelen blir redusert med cirka 50 prosent. Det betyr at dersom man tar en PSA-test ved mistanke om prostatakreft, vil resultatet måtte ganges med to for å finne "riktig" nivå. Teoretisk vil dette kunne føre til at man oppdager prostatakreft senere dersom man ikke vet om eller tar hensyn til dette.

Ved påsmøring av minoksidil er det ikke funnet mer bivirkninger enn ved narremedisin.