Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Alopecia areata

Autoimmune sykdommer

Hårtap

Vil du vite mer

Hårtap, flekkvist - alopecia areata

Hår og hodebunn

NHI.no

Tilstanden kalles på fagspråket alopecia areata. Det er et flekkvist hårtap som kommer plutselig og ofte i ung alder. Forekommer både hos menn og kvinner. Tilstanden kan innebære en alvorlig belastning for selvbilde og livskvalitet.

Flekkvist håravfall er ingen helt sjelden tilstand. Risikoen for å få tilstanden en eller annen gang i løpet av livet er knappe to prosent.

Hva er flekkvist hårtap?

Alopecia areata er en såkalt autoimmun sykdom. Det vil si at kroppen danner antistoffer som reagerer mot strukturer i egen kropp. Ved denne sykdommen skjer reaksjonen utelukkende i huden. Det skapes en betennelse i dype lag av huden som fører til at hårene mister festet.

Det er en arvelig komponent i tilstanden, men hva som gjør at noen får plager mens andre med samme arveanlegg ikke får plager, vet man ikke. Både miljøfaktorer (blant annet infeksjoner) og psykisk stress har vært foreslått som utløsende faktorer hos disponerte personer.

Det er vist at denne sykdommen finnes noe oftere hos pasienter med andre autoimmune sykdommer som diabetes, vitiligo (pigmentløse flekker i huden) og stoffskiftesykdom - men de aller fleste med denne typen håravfall er friske.

Årsak

Tilstanden starter ofte med en eller noen få myntstore, runde eller ovale hårløse flekker, som gradvis blir større i løpet av noen uker. Skjegg, øyebryn og øyelokk kan også bli involvert. Tilstanden kan unntaksvis ramme hele hodebunnen og kroppsbehåringen. Forløpet varierer sterkt, men mer enn halvparten av pasientene får håret spontant tilbake innen 1/2-1 år. Tilbakefall er dessverre ganske vanlig, og noen forblir hårløse i flere år.

Vanligvis forsvinner håret i ett eller flere sirkulære eller ovale områder. Huden her er helt glatt, og det er ingen synlige tegn til betennelse eller arrdannelse.

Forløp

Diagnosen gir seg selv ut fra hårtapets utseende. Det er ikke nødvendig med blodprøver eller andre tester dersom det ikke er tegn til annen sykdom. Vevsprøve (biopsi) av huden i det hårløse området er først og fremst for å kunne utelukke annen årsak til håravfallet.

Utredning

Som regel er det fornuftig å være avventende med aktiv behandling siden tilstanden for de aller fleste er selvbegrensende. Mer enn halvparten blir bra uten behandling i løpet av 1/2-1 år, og det er fortsatt mange som får tilbake håret også etter det første året. Men i noen tilfeller vedvarer plagene, og hos et mindretall utvikles fullstendig hårtap på hele eller deler av kroppen.

Er man voksen og får enkeltstående flekker sentralt i hårbunnen, ikke langs hårfestet, er sjansen stor for at dette normaliserer seg. Det er riktignok en risiko for at problemet gjentar seg. Guttebarn med astma/allergi (atopisk sykdom) som får et håravfall som kryper opp fra hårfestet i nakke og opp bak ørene, er ikke like heldige, der er sjansen større for at det kan gi permanente forandringer.

Det finnes en rekke behandlingsalternativer ved flekkvis hårløshet. Når det finnes mange ulike behandlingsalternativ, er det som regel fordi ingen utmerker seg som bedre enn de andre. Dessverre er det ofte et uttrykk for at vi ikke har noen god behandling av tilstanden - og slik er det her.

Behandlingsalternativene som benyttes, er oftest påsmøring av kortisonstoffer i det hårløse området, eventuelt lokal innsprøyting av kortison i huden. Minoksidil, et stoff som brukes ved aldersbetinget skallethet, kan ha en viss effekt, men er ikke godkjent for behandling av flekkvist hårtap i Norge. Andre behandlinger, blant annet bruk av immundempende midler, er forsøkt.

Hos de som får store flekker og langvarige plager, finnes i dag ingen enkel og sikker behandling. De behandlingsformer som kan ha effekt, vil kunne gi bivirkninger. Derfor må man svært ofte avstå fra behandling. Det hender man forsøker kortison i tablettform.

Felles for alle disse behandlingsformene er at de har effekt hos noen, men ikke hos andre. Det foreligger også lite forskning som kan underbygge effekten, og det mangler helt forskningsdata som viser langtidseffekter.

Siden det mangler god behandling for tilstanden, må man ofte ty til mestringsstrategier, parykk og hårerstatning for å kunne leve godt med den. Det er lett å nå andre i samme situasjon gjennom den landsomfattende foreningen "

Behandling

Forløpet varierer sterkt, og mer enn halvparten av pasientene får håret tilbake spontant innen 6-12 måneder. Gjenveksten tar som regel flere måneder, og det kan foreligge pigmentendringer i gjenutvokst hår. De som opplever håravfall etter en infeksjon eller en graviditet, blir som regel spontant bra i løpet av noen måneder. Utsiktene til bedring er mer usikker dersom tilstanden varer lengre enn ett år, når sykdommen starter før puberteten, eller der hårtapet er svært utbredt. Omtrent 30-50 prosent av dem som blir bra, får senere tilbakefall av samme sykdom.

Prognose

Alopesi, flekkvis

Gjersvik PJ. Er alopecia areata en autoimmun sykdom?. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1093. 

--&gt; https://emedicine.medscape.com/article/1069931-overview

Bolduc C. Alopecia areata. Medscape, last updated Jun 07, 2018. 

Mounsey AL, Reed SW. Diagnosing and treating hair loss. Am Fam Physician 2009; 80: 356-62. 

Harries MJ, Sun J, Paus R, King LE. Management of alopecia areata. BMJ 2010; 341: c3671. 

Delamere FM, Sladden MJ, Dobbins HM, Leonardi-Bee J. Interventions for alopecia areata. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008, Issue 2. Art. No.: CD004413. DOI: 10.1002/14651858.CD004413.pub2. 

Cerman AA, Solak SS; Altunay IK. Vitamin D defieciency in alopecia areata. Br J Dermatol 2014. doi:10.1111/bjd.12980 

Messenger AG, McKillop J, Farrant P, et al. British Association of Dermatologists' guidelines for the management of alopecia areata 2012. Br J Dermatol 2012; 166:916. 

Messenger AG. Management of alopecia areata. UpToDate, last updated Aug 25, 2015. 

MacDonald Hull SP, Wood ML, Hutchinson PE, Sladden M, Messenger AG, for the British Association of Dermatologists. Guidelines for the management of alopecia areata. Br J Dermatol 2003; 149: 692–9. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30073292[uid]

Lee S, Kim BJ, Lee YB, et al. Hair Regrowth Outcomes of Contact Immunotherapy for Patients With Alopecia Areata A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Dermatol 2018. pmid:30073292 

Kar BR, Handa S, Dogra S, Kumar B. Placebo-controlled oral pulse prednisolone therapy in alopecia areata. J Am Acad Dermatol 2005; 52: 287-90. 

Xing L, Dai Z, Jabbari A, et al. Alopecia areata is driven by cytotoxic T lymphocytes and is reversed by JAK inhibition. Nat Med 2014 Sep; 20:1043.PMID: 25129481 

Tosti A, Bellavista S, Iorizzo M. Alopecia areata: a long term follow-up study of 191 patients. J Am Acad Dermatol 2006; 55: 438–41. 

Hårtap, flekkvist - alopecia areata: Årsak

Vil du vite mer