Hvite flekker på huden, vitiligo

Hva er vitiligo?

Vi regner med at én til to prosent av befolkningen har vitiligo, det vil si cirka 50.000 personer i Norge. Tilstanden er like hyppig blant kvinner som menn. Vanligste debutalder er 10-30 år, men tilstanden kan debutere i alle aldersgrupper. Hos omtrent 30 prosent finnes familiær opphopning av tilfeller.

Årsaker

Vitiligo kjennetegnes ved flekkvis utvikling av velavgrensede, melkehvite, områder i huden, tidvis med hvite hår i de rammede områdene.

Årsakene til sykdommen er fortsatt uavklart, men det er flere teorier. Den mest utbredte og anerkjente teorien peker på vitiligo som en autoimmun tilstand. Dette gjelder især ved generalisert vitiligo. Tilstanden er forbundet med en rekke andre autoimmune sykdommer som diabetes mellitus, sykdommer i skjoldkjertelen og lupus erythematosus. Andre teorier om årsaken til vitiligo peker på at det kan skyldes endringer i nervesystemet, at kroppen selv lager selvødeleggende stoffer, samt at det kan være skader på arveanleggene (genene).

Diagnosen

Vitiligo

Diagnosen er som regel enkel å stille når det foreligger velavgrensede pigmentfrie flekker i huden.

I tidlig fase finnes bare delvis pigmentbortfall, og flekken kan ofte klø noe. Debut er ikke sjelden en nyoppstått føflekk omgitt av en brem med hvit hud (halonevus), det vil si utvikling av et område uten pigment rundt en føflekk. Det videre forløp vil kunne variere betydelig. Etter hvert utvikles hvite flekker som utheves ekstra når øvrig hud pigmenteres ved soling. Flekkene er i starten oftest velavgrensede og små. Etterhvert vokser de i størrelse og antall, og de flyter sammen med andre flekker slik at forandringene får en geografisk utbredelse.

Flekkene er oftest spredd over store områder, men de kan også være helt lokaliserte. Hyppigste lokalisasjoner er ansikt, nakke eller hodebunn, og på hender og fingre. Andre vanlige lokalisasjoner er ved kroppsåpninger: lepper, kjønnsorganer og brystvorter. Flekker på slimhinner kan også ses. Avfarging av hår i vitiligoområder forekommer: hode, armhuler, kjønnsbehåring.

Behandling

Flekkene ved vitiligo ligger i hudens nivå uten tegn til forandringer i overhuden, som f.eks skjelling

Behandling er i utgangspunktet unødvendig, men psykososiale forhold gjør at enkelte pasienter ønsker behandling. Det finnes ingen god behandling for tilstanden. Behandlingsresultatene er usikre, og behandlingen er langvarig. Det beste er kanskje å akseptere forandringene, og at du eventuelt smører på tjenlig kamuflasje, når dette er ønskelig.

Lysterapi har i flere år vært benyttet som førstevalgsbehandling ved vitiligo, især ved generaliserte former, men økt kreftfare gjør at man er langt mer tilbakeholden med slik behandling i dag. Smalspektret, kortbølget ultrafiolett lys (UV-B) er blitt introdusert som en mulig terapiform ved generalisert vitiligo, men erfaringer ved Hudavdelingen, Rikshospitalet viser at omtrent halvparten av pasientene mister deler eller alt pigmentet de fikk tilbake under behandlingen, innen to år etter avsluttet behandling.

Lokalbehandling med kortison forsøkes av mange. Da må du bruke kortisonsalve i minst tre måneder. Denne behandlingen er mest effektiv på ferske flekker, og flekker som brer seg. Behandlingen har noe effekt, men det er fare for bivirkninger i form av tynnere/skjørere hud (atrofi) og økt forekomst av små blodårer i behandlet hud, slik at behandlingen må begrenses.

Lokalbehandling med Calcipotriol^® forsøkes også av noen. Midlet Protopic^® er sannsynligvis også virksomt, men slik behandling bør styres av hudlege.

Faktisk er kirurgi også en mulighet. Lokaliserte former av vitiligo som har vært stabile over lengre tid, kan egne seg for kirurgisk behandling. Det finnes en rekke beskrevne teknikker, der fellesnevneren er høsting av melanocytter fra et normalpigmentert hudområde hos pasienten med påfølgende transplantasjon til vitiligoområdet. I Norge finnes bare meget begrenset erfaring med disse metodene.

Forebygging

Solbeskyttende behandling av vitiligo-flekker for å unngå solskade av huden er viktig. Tildekking med passende klesplagg, bruk av solkremer med høy faktor samt å unngå soleksponering midt på dagen er viktige forebyggende tiltak. Solbeskytting av frisk hud fører til at de hvite flekkene blir mindre framtredende. Bruk av hudfargede dekkremer kan være et godt alternativ.

Prognose

Forandringer ved vitiligo er mer påfallende hos de som er mørk i huden. Området rundt kroppsåpninger er vanlige lokalisasjoner: lepper, kjønnsorganer, rundt brystvortene osv.

Sykdommen starter vanligvis med en liten flekk. Etter hvert dannes flere lignende flekker både i samme område og på andre områder av kroppen. Kun en liten andel av pasientene opplever fullstendig tilbakegang av sin vitiligo av seg selv. Noen pasienter erfarer imidlertid at det i løpet av sommeren tilkommer noe pigment i områder med vitiligo, men at dette forsvinner igjen på høsten. Den nye pigmenteringen ses oftest som begynnende punktvise pigmentflekker rundt hårene. Slike pigmentflekker kan etter hvert smelte sammen og danne stadig voksende områder.

Prognosen for den lokaliserte formen er god. Etter en i starten rask debut stabiliseres ofte sykdommen etter en viss tid, og forverring senere er uvanlig. Generalisert vitiligo derimot tiltar med økende utbredelse over en lengre periode, av og til over flere år, før tilstanden faller til ro og stabiliserer seg. Sykdommen kan da være uforandret over mange år, men hos noen vil det så kunne komme en ny forverrelse. I sjeldne tilfeller kan man se en svært aggressiv variant av generalisert vitiligo, der tilnærmet hele huden (mer enn 80 prosent) avpigmenteres i løpet av seks til tolv måneder etter debut.