Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Churg-Strauss syndrom

Churg-Strauss syndrom er en sjelden sykdom som nesten utelukkende oppstår hos personer med astma. Årsaken er ukjent.

caugh
De første symptomene på Churg-Strauss syndrom er ofte uspesifikke, for eksempel langvarig hoste, snue og bihulebetennelse.

Sist oppdatert:

23. juli 2018

Hva er Churg-Strauss syndrom?

Churg-Strauss syndrom er en sykdom som nesten utelukkende oppstår hos personer med astma. Tilstanden hører til en gruppe sykdommer som kalles vaskulitter, det vil si at den angriper kroppens blodårer. Dette kan i utgangspunktet skje i alle kroppens organer, men det er særlig lunger, tarm, nyrer, hjerte og hjerne som er utsatt ved Churg-Strauss syndrom.

Annonse

Churg-Strauss sykdom er en sjelden tilstand. Forekomsten varierer ut fra hvilke diagnostiske kriterier som legges til grunn. Britiske tall viser en årlig forekomst på 1 til 3 tilfeller pr million i den generelle befolkningen. 

Årsak

Årsaken til sykdommen er ukjent. En foreslått mekanisme for sykdomsutvikling er eksponering for et uidentifisert stoff (antigen), for eksempel et inhalasjonsstoff, medikament, vaksine eller virus. Dette angigenet utløser en immunreaksjon som fører til at det oppstår en betennelsesreaksjon i små blodårer.

Selv om de fleste som får Churg-Strauss syndrom har astma, er det sannsynligvis ikke slik at astma disponerer for sykdommen. Mer trolig er det at astma er et tidlig tegn på Churg-Strauss syndrom.

Symptomer

De første symptomene på Churg-Strauss syndrom er ofte uspesifikke, for eksempel langvarig hoste, snue og bihulebetennelse. Dette er vanlige plager, og derfor tar det ofte lang tid før diagnosen blir mistenkt og fastslått. Mange blir behandlet for astma og høysnue i flere år før de mer alvorlige symptomene oppstår. Da kan plagene komme fra mange forskjellige organer.

Symptomer kan oppstå fra tarmen, f.eks. magesmerter og blodig avføring. Det kan oppstå nervelammelser som blant annet kan gi muskellammelser eller redusert følsomhet. Mange får ulike former for utslett i huden. Langvarig feber, vekttap og leddsmerter er vanlig. Hjertet kan også bli angrepet, noe som blant annet kan gi tungpusthet, redusert utholdenhet, angina (hjertekrampe) og hjerteinfarkt.

Diagnosen

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorien og legeundersøkelse. Blodprøver støtter opp under diagnosen, og det vil som regel bli tatt røntgenbilder av lungene. Ofte vil det være aktuelt å ta en vevsprøve som undersøkes i mikroskop.

Behandling

Den mest effektive behandlingen som finnes mot Churg-Strauss syndrom er kortikosteroider (Prednisolon®). Vanligvis brukes tabletter, men noen ganger kan det være aktuelt å gi medisinen rett inn i blodårene (intravenøst) ved oppstart av behandlingen. Den første måneden gis høye medisindoser, og enkelte kan oppleve bivirkninger. Dersom du etter oppstart av medisinen får kraftig hodepine, synsforstyrrelser eller rask vektøkning (flere kilo på noen dager), må du ta kontakt med lege straks. Andre bivirkninger som kan forekomme ved høye doser kortikosteroider, er blant annet søvnløshet, kvalme, brekninger, magesmerter, muskel- og leddsmerter, tynn hud, kviser og beinskjørhet.

Selv om disse bivirkningene kan høres avskrekkende ut, er det viktig å være klar over at det er helt avgjørende å behandle Churg-Strauss syndrom intensivt. Dessuten opplever de aller fleste allerede etter noen få ukers behandling en betydelig bedring av sykdommen. Etter ca. en måned kan dosen vanligvis trappes ned. Det er viktig at dette foregår langsomt, og de fleste vil behøve medisin i minst ett år.

Annonse

Personer som er kraftig rammet av Churg-Strauss syndrom, og pasienter som ikke får god nok effekt av kortikosteroid-behandling alene, vil ofte få tilbud om tilleggsbehandling med en cellegift som heter cyclofosfamid (Sendoxan®). Også denne medisinen gis som regel i tablettform. Det finnes også en rekke andre alternative medikamenter og tilleggspreparater.

Prognose

Churg-Strauss syndrom er en alvorlig sykdom. Tidligere var dette en tilstand som de fleste døde av, men moderne behandling har endret dette vesentlig. De aller fleste som får behandling, vil bli helbredet. Derfor er det svært viktig at du gjennomfører behandlingen nøyaktig og i samråd med lege.

Selv om sykdommen blir kurert av behandlingen, er det forholdsvis mange av pasientene som ikke blir kvitt astmaen. Denne kan imidlertid som regel behandles med vanlige astmamedisiner.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Eosinofil granulomatose med polyangiitt (Churg-Strauss) . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. King TE. Clinical features and diagnosis of eosinophilic granulomatosis with polyangiitis (Churg-Strauss). UpToDate, last updated Feb 15, 2018. UpToDate
  2. Groh M, Pagnoux C, Baldini C, et al. Eosinophilic granulomatosis with polyangiitis (Churg-Strauss) (EGPA) Consensus Task Force recommendations for evaluation and management. Eur J Intern Med. 2015;26:545-553. PubMed
  3. Noth I, Strek ME, Leff AR. Seminar: Churg-Strauss syndrome. The Lancet 2003; 361: 587-94. The Lancet
  4. Sinico RA, Bottero P. Churg-Strauss angiitis. Best Pract Res Clin Rheumatol 2009; 23:355. PubMed
  5. Ntatsaki E, Carruthers D, Chakravarty K, et al; BSR and BHPR Standards, Guidelines and Audit Working Group. BSR and BHPR guideline for the management of adults with ANCA-associated vasculitis. Rheumatology (Oxford). 2014;53:2306-2309. PubMed
  6. Bibby S, Healy B, Steele R, et al. Association between leukotriene receptor antagonist therapy and Churg-Strauss syndrome: an analysis of the FDA AERS database. Thorax 2010; 65:132. PubMed
  7. Hammer HB, Aukrust P, Frøland SS. Utvikling av Churg-Strauss' syndrom etter bruk av Singulair (montelukast). Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 484-6. Tidsskrift for Den norske legeforening
  8. Weller PF, Plant M, Taggart V, et al. Workshop summary report: the relationship of asthma therapy and Churg-Strauss syndrome. NIH Workshop Summ Rep 2001; 108: 175-83. PubMed
  9. Pagnoux C, Guillevin L. Churg-Strauss syndrome: evidence for disease subtypes? Curr Opin Rheumatol 2010; 22:21. PubMed
  10. Comarmond C, Pagnoux C, Khellaf M, et al. Eosinophilic granulomatosis with polyangiitis (Churg-Strauss): clinical characteristics and long-term followup of the 383 patients enrolled in the French Vasculitis Study Group cohort. Arthritis Rheum 2013; 65:270. PubMed
  11. Churg J, Strauss L. Allergic granulomatosis, allergic angiitis, and periarteritis nodosa. Am J Pathol 1951; 27: 277-301. PubMed
  12. Masi AT, Hunder GG, Lie JT, et al. The American College of Rheumatology 1990 criteria for the classification of Churg-Strauss syndrome (allergic granulomatosis and angiitis). Arthritis Rheum 1990; 33: 1094-100. PubMed
  13. Hagen EC, Daha MR, Hermans J, et al. Diagnostic value of standardized assays for anti-neutrophil cytoplasmic antibodies in idiopathic systemic vasculitis. Kidney Int 1998; 53: 743-53. PubMed
  14. King TE. Treatment and prognosis of eosinophilic granulomatosis with polyangiitis (Churg-Strauss). UpToDate, last updated Feb 15, 2018. UpToDate
  15. Solans R, Bosch JA, Perez-Bocanegra C, et al. Churg Strauss syndrome: outcome and long term follow up of 32 patients. Rheumatology 2001; 40: 763-71. Rheumatology
  16. Gayraud M, Guillevin L, Cohen P, et al. Treatment of good-prognosis polyarteritis nodosa and Churg-Strauss syndrome: comparison of steroids and oral or pulse cyclophosphamide in 25 patients. Br J Rheumatol 1997; 35: 1290-97. British Journal of Rheumatology
  17. Guillevin L, Cohen P, Gayraud M, et al. Churg-Strauss syndrome: clinical study and long-term follow-up of 96 patients. Medicine 1999; 78: 26-37. PubMed
  18. Bel EH, Wenzel SE, Thompson PJ, et al. Oral Glucocorticoid-Sparing Effect of Mepolizumab in Eosinophilic Asthma. N Engl J Med 2014; 371: 1189-97. doi:10.1056/NEJMoa1403291 DOI
  19. Ortega HG, Liu MC, Pavord ID, et al. Mepolizumab Treatment in Patients with Severe Eosinophilic Asthma. N Engl J Med 2014; 371: 1198-1207. doi:10.1056/NEJMoa1403290 DOI
  20. Fredheim JM, Vedeler CA. Nevrologisk presentasjon av Churg-Strauss' syndrom. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 8, 2003; 123: 1078-80.
Annonse
Annonse