Jodmangel

Jodmangel var ikke uvanlig i Norge fram til omtrent 1950. Fra denne tiden begynte man å tilsette jod eller taremel i kraftfòret til melkekyr. Alvorlig jodmangel er nå svært uvanlig i Norge, men enkelte grupper er noe mer utsatt enn andre for ulike grader av jodmangel. Det er også en generell tendens til at det brukes mindre jod i matvareproduksjonen, og inntaket av jod via salt har avtatt. Studier fra flere land har vist at nivået av jod i kroppen er avtagende, og andelen som har for lave nivåer øker.

Hva er jod?

Jod er et essensielt sporstoff som er nødvendig for at skjoldkjertelen (tyreoidea) skal kunne lage livsviktige stoffskiftehormoner (tyreoideahormoner). Fritt T₄ (FT4) og trijodtyronin (T3) er de viktigste.

Jodmangel, hva skjer i kroppen

Dersom kroppen får for lite jod, vil den forsøke å beholde mest mulig jod i skjoldkjertelen. Dersom underskuddet vedvarer vil det gå ut over produksjonen av skjoldkjertelhormoner, og stoffskiftet blir lavt. Hvis dette skjer hos en gravid kvinne, vil fosteret kunne få alvorlige, permanente utviklingsforstyrrelser i hjernen og resten av nervesystemet. Hos eldre barn og voksne, vil kronisk jodmangel føre til strumautvikling og etter hvert for lavt stoffskifte.

Et symptom på lavt (og høyt) stoffskifte, er struma, en synlig hevelse av skjoldkjertelen foran på halsen. Struma som oppstår i forbindelse med jodmangel, er et uttrykk for at kroppen strever med å lage nok skjoldkjertelhormoner og forsøker å kompensere ved at selve kjertelen vokser.

Hvilke matvarer er kilder til jod?

60 prosent av jodinntaket i Norge, kommer fra melk og melkeprodukter. Hvit saltvannsfisk er den andre hovedkilden. Det er også noe jod i egg, og enkelte typer salt er tilsatt jod.  Kfr. tabell under 

Jodinnhold i matvarer

 Innholdet av jod i melk er stabilt ca. 160 µg/L. Skummet melk inneholder like mye jod som helmelk. Hvit saltvannsfisk (torsk, sei, hyse) er rike på jod, mens mager fisk som laks og ørret inneholder mer beskjedne mengder. 

Jodberiket salt inneholder fem µg jod per gram salt. Et daglig inntak av fem gram salt, som er den nasjonale anbefalingen for saltinntak, vil da kun dekke en sjettedel av dagsbehovet for jod.

Behandling av jodmangel

Anbefalt daglig inntak av jod

 Det viktigste er å unngå at tilstanden oppstår. En studie viser at jodinntaket i den norske befolkningen stort sett ligger innenfor anbefalte grenser. De gruppene som skiller seg ut i negativ retning, er unge jenter (som har lavt inntak av meieriprodukter), gravide og ammende (som har økt behov) og de som av ulike årsaker utelater eller inntar lite meieriprodukter i kostholdet. De fleste av disse vil ha behov for jodtilskudd.

Dersom du har sannsynlig jodmangel, vil det være aktuelt å undersøke skjoldkjertelhormoner og stoffskiftet med blodprøver. Urin samlet fra ett døgn kan brukes til å vurdere jodnivået i kroppen. Men denne prøven er omstendelig og benyttes mest til forskning.

Forebygging er viktigst

Mangeltilstand i svangerskap kan føre til varige hjerneskader hos barnet. I svangerskap er det derfor ekstra viktig å spise variert. Gravide og ammende kvinner som har et lavt inntak av kumelk/yoghurt eller hvit saltvannsfisk er anbefalt å ta et daglig kosttilskudd med ca. 150 µg jod. Kvinner i fruktbar alder som inntar lite av eller ikke bruker melk- eller meieriprodukter og heller ikke spiser fisk, bør bruke kosttilskudd med 100 µg jod/dag (Helsedirektoratet).

Ved underskudd av jod, vil behandlingen bestå av å drikke melk eller bruke mer meieriprodukter, hvit saltvannsfisk og/eller kosttilskudd som inneholder jod. Kfr. tabell over jodinnhold i ulike matvarer. 

Jodbehandling ved atomuhell

Dette har ingen sammenheng med jodmangel. Ved en atomulykke kan det komme radioaktivt jod i lufta, og vi kan få det i oss ved inhalasjon eller gjennom mat eller vann. Radioaktivt jod vil da raskt tas opp i skjoldkjertelen, det eneste stedet hvor jod brukes. Dette medfører konsentrert bestråling, og øker risiko for senere kreftutvikling i kjertelen. Ved å ta en jodtablett før man utsettes for radioaktivt jod, vil normalt jod tas opp i og forbigående mette skjoldkjertelen, slik at det radioaktive jodet ikke har noen steder å feste seg i kroppen. Dette er spesielt viktig for gravide og ammende, men også for barn i vekst. Hos voksne over 40 år er dette ikke nødvendig. 
Obs! Denne jodbehandling skal bare brukes etter beskjed fra mydighetene.