Diabetes type 2

Hva er diabetes type 2?

Diabetes mellitus er en kronisk sykdom karakterisert ved et vedvarende forhøyet blodsukker og forstyrrelser i omsetningen av karbohydrater, fett og proteiner i kroppen.

Diabetes skyldes nedsatt funksjon av hormonet insulin som spiller en sentral rolle i reguleringen av sukkeromsetningen i kroppen. Ved diabetes type 2 produserer kroppen for lite insulin, eller det behøves større mengder insulin enn det kroppen klarer å lage fordi insulinet virker dårligere (dette fenomenet kalles insulinresistens).

Diabetes type 2 debuterer gjerne etter 40 års alderen, men tilstanden kan også opptre tidligere. I Nord-Trøndelag fant forskerne i en stor befolkningsundersøkelse i 2007-08 at cirka fem prosent av alle menn og knapt fire prosent av alle kvinner over 20 år hadde diabetes type 2. 

Knapt 200.000 personer har type 2-diabetes i Norge. I tillegg antas det at omtrent det samme antallet personer har forstyrrelser i sukkeromsetningen (nedsatt glukosetoleranse).

De siste 30 årene har det vært en tredobling i antall pasienter med diabetes mellitus. Sykdomsforekomsten øker med økende alder, og blant dem over 70 år har cirka 10 prosent diabetes. Antall nye tilfeller med type 2-diabetes har imidlertid gått ned de siste årene.

På verdensbasis har omtrent 350 millioner voksne personer diabetes type 2, og antallet øker med cirka 7 millioner nye tilfeller per år.

Asiatiske innvandrere har en høyere forekomst av diabetes type 2 enn det vi har i Norge. 

Animasjon av diabetes

Årsaker til diabetes type 2

Diabetes type 2 er kjennetegnet ved for lite insulin og/eller dårligere virkning av insulin. Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen.

Det er mange årsaker til diabetes type 2, men de viktigste har med livsstil og arv å gjøre. Overvekt på grunn av høyt inntak av kaloririk og fet mat kombinert med lav fysisk aktivitet, er den klart viktigste årsaken til diabetes type 2. 60-70 prosent av pasientene er overvektige. Særlig magefedme er ugunstig, og risiko for diabetes øker med økende grad av overvekt. Motsatt vil vektreduksjon kunne begrense eller forhindre utvikling av diabetes.

Trolig spiller arv inn ved at man arver et anlegg for å få diabetes, mens livsstilsforhold vil være avgjørende for om man utvikler sykdommen. Hvis en av foreldrene har diabetes type 2, er livstidsrisikoen for å få sykdommen cirka 40 prosent.

Diabetes mellitus opptrer ofte sammen med andre livsstilssykdommer som forhøyet blodtrykk, fedme (særlig rundt magen) og forhøyet kolesterol. Noen medikamenter som kortisonpreparater og visse vanndrivende medikamenter kan forverre sykdomsbildet.

Diagnosen diabetes type 2

I tidlig sykdomsfase er det få eller ingen typiske symptomer, men noen kan føle seg trette, uopplagte, initiativløse og deprimerte. Det oppstår lett soppinfeksjoner, hudinfeksjoner og urinveisinfeksjoner. Etter hvert medfører et høyt blodsukker at det oppstår typiske symptomer som økt vannlating, tørste og vekttap. Unntaksvis kan blodsukkeret bli så høyt at pasienten blir omtåket eller utvikler koma.

I tidlig fase er det få funn ved legeundersøkelsen. Det er viktig for legen å undersøke hjerte, lunger, blodtrykk, føtter og nervene i føttene. Over tid er det risiko for utvikling av skader i disse organene. Ved tegn på slike organskader bør behandlingen intensiveres.

Diagnosen stilles ved måling av glykolisert hemoglobin (HbA1c) - som også kalles langtidsblodsukker. Prøven viser hvilket nivå blodsukkeret i gjennomsnitt har ligget på de siste seks til tolv ukene. Dersom HbA1c er høyere enn 48 mmol/mol (6,5 prosent), stilles diagnosen diabetes.

Blodsukker ved diabetes type 2

Dersom du har fått konstatert at du har diabetes, bør du anskaffe deg et apparat til å måle blodsukkeret og lære deg å måle det. I tillegg blir blodsukkeret sjekket ved regelmessige kontroller hos fastlegen.

Anbefalte blodsukkerverdier:

• Fastende blodsukker bør vanligvis ligge mellom 5 og 6 (mmol/L)
• Blodsukker ellers i døgnet bør være 4,5-10 (mmol/L)

Behandlingsmålet for de fleste pasienter vil være HbA1c omkring 53 mmol/mol (7 prosent). Hos yngre og hos pasienter med nyoppdaget diabetes kan behandlingsmålet settes noe lavere til HbA1c omkring 48 mmol/mol (6,5 prosent). Hos eldre og svekkede pasienter kan man akseptere høyere verdier og blodsukker på 12-14 mmol/mol.

Behandling

Målet med behandlingen er å gjøre deg symptomfri, høyne livskvaliteten og sikre en normal livslengde. Dessuten er det viktig å forhindre akutte komplikasjoner som alvorlig lavt eller høyt blodsukker. På lengre sikt vil en unngå utvikling av diabetiske senkomplikasjoner. Særlig gjelder det sykdom i hjerte, hjerne og blodårer.

Prognose ved diabetes type 2

Kostbehandling og vektreduksjon kan hos mange være tilstrekkelig behandling. Hos de fleste forverres imidlertid tilstanden over tid, og mange må etter hvert bruke antidiabetiske medikamenter, eventuelt også insulin. God behandling minsker risikoen både for akutte komplikasjoner og senkomplikasjoner. Risikoen for hjerte- og karsykdom er økt to til fire ganger i forhold til normalbefolkningen. Diabetes som oppstår etter 70 års alderen, påvirker i liten grad livslengden.

Komplikasjoner ved diabetes type 2

En akutt komplikasjon er for lavt blodsukker eller hypoglykemi. Den oppstår bare hos pasienter som bruker medisiner mot diabetes, og forekommer hyppigst ved insulinbehandling. Men også bruk av sulfonylurea kan noen ganger utløse en slik situasjon.

En annen akutt komplikasjon er for høyt blodsukker med utvikling av koma. Det er en sjelden tilstand som helst opptrer hos pasienter over 70 år med diabetes type 2. Tilstanden utvikler seg gjerne langsomt med tiltakende slapphet, redusert bevissthet og tegn på uttørring. Utløsende årsak er gjerne infeksjon, hjerteinfarkt eller hjerneslag, eventuelt inntak av vanndrivende, kortisonpreparater eller store mengder sukkerholdige leskedrikker.

Senkomplikasjoner skyldes avleiringer på innsiden av små blodkar (åreforkalkning, artherosklerose). Dette gir nedsatt blodtilførsel og medfører skade på større blodårer, hjerte, nyrer, øyne, nerver. Personer med diabetes har også økt risiko for å utvikle kroniske sår og infeksjoner i føttene.

Oppfølging av diabetes type 2

En systematisk oppfølging er viktig og bør bestå av egenkontroll og regelmessige kontroller på legekontoret. Egenkontrollen innebærer for de fleste å måle blodsukkeret selv. Det kan være fornuftig å føre måleresultatene i en dagbok. Minst en gang i uken bør du måle blodsukkeret - fastende og to timer etter måltid. Det er viktig at du måler på samme tid i forhold til måltid, slik at måleresultatene er sammenlignbare.

Kontroller på legekontoret foregår vanligvis hver sjette måned når tilstanden er stabil. Ved årskontroll gjennomføres ekstra grundig kontroll av blod- og urinprøver, hjerte-kar status og undersøkelse av hud.