Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Nyhetsbrev (test)

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Doctor visit

Lipoid nekrobiose

Diabetes, generelt

Hormoner og næring

NHI.no

Lipoid nekrobiose (LN) er betennelsesforandringer i huden av ukjent årsak. Tilstanden forekommer først og fremst blant pasienter med diabetes, men den kan også forekomme hos personer uten diabetes.

Tilstanden finnes hos færre enn én prosent av alle pasienter med diabetes. Motsatt, blant pasienter med lipoid nekrobiose, vil mer enn 75 prosent av pasientene med LN ha eller få diabetes. Gjennomsnittsalder for debut er 30 år, men tilstanden kan forekomme i alle aldre. LN forekommer tre ganger så hyppig blant kvinner som menn.

Hva er lipoid nekrobiose?

Lipoid nekrobiose er en forstyrrelse i huden der det oppstår lokale betennelsesområder (granulomer), fortykkede blodårer og fettavleiringer. Den eksakte årsaken til lipoid nekrobiose er ukjent, men de fleste forskere tror det skyldes de forandringene som med tiden oppstår i blodårene til personer med diabetes (diabetisk mikroangiopati). Lipoid nekrobiose synes ikke å ha noen sammenheng med hvor godt eller dårlig diabetestilstanden er kontrollert.

Årsak

I tidlig fase kan diagnosen være vanskelig å stille og i en del tilfeller presenterer tilstanden seg atypisk. Det vanlige er at du oppdager skinnende hudflekker på forsiden av leggene som langsomt øker i størrelse over måneder og år. Flekkene er i starten rødbrune og blir etter hvert gule, nedsenkede, tynne hudflak (hudatrofi). De fleste har ingen ubehag utover at de kan oppleve det kosmetisk skjemmende. Det kan oppstå sårdannelse i disse flekkene dersom du for eksempel støter mot noe.

Diagnosen stilles som regel på bakgrunn av at pasienten har diabetes og utslettets typiske utseende og lokalisasjon. Ved behov for sikker bekreftelse av tilstanden, må det tas en vevsprøve som undersøkes i mikroskop.

Hudforandringene ved klassisk lipoid nekrobiose begynner som en til tre millimeter velavgrensede små nupper eller knuter som vokser utover med en aktiv, rød kant. Sentralt i forandringen blir huden voksaktig, tynn. Flekkene kan være runde, ovale eller anta en uregelmessig form. I starten er flekkene rødbrune, men de blir etter hvert mer gule, tynne og skjøre. Som regel foreligger flere flekker på begge sider av kroppen. De fleste tilfeller av lipoid nekrobiose er lokalisert fortil på leggen, men de kan i sjeldne tilfeller også forekomme i ansiktet, i hodebunnen, på kroppen og armene.

Hudforandringene ved lipoid nekrobiose er smertefrie hos cirka 75 prosent på grunn av skader på hudnervene. Hos opptil 25 prosent kan de være svært smertefulle.

Diagnosen

Behandling av lipoid nekrobiose er vanskelig fordi den eksakte årsaken til tilstanden er ukjent. Ulike behandlinger er forsøkt. I de tidlige faser av sykdommen vil legen som regel prøve kortisonbehandling, enten i form av salve/krem eller ved innsprøytinger i hudforandringene. Behandlingsresultatene er imidlertid ikke gode. En lang rekke andre legemidler er forsøkt: Tacrolimus, cyklosporin, etanercept, infliximab er vist å kunne ha noe effekt. Felles for alle behandlinger er at den vitenskapelige dokumentasjonen på effekt er utilfredsstillende. Det er usikkert hvor godt disse virker.

For å beskytte deg mot støt og skader mot angrepne hudområder, så kan det være aktuelt å dekke området med støtdempende remedier, for eksempel støttebandasje eller støttestrømpe. Dersom du opplever hudforandringene som skjemmende, kan du prøve å kamuflere det med dekkstift.

I noen tilfeller har kirurgi med fjerning av det syke vevet og hudtransplantasjon vært forsøkt. Den første tiden etter inngrepet er resultatet tilfredsstillende, men sjansen er høy for at det etter hvert oppstår nye forandringer i operasjonsområdet.

Det er beskrevet positive resultater med laserbehandling.

Behandling

Sykdommen har et kronisk forløp med variabel progresjon og arrdannelse. Hovedkomplikasjonen er sårdannelse, noe som vanligvis skjer etter skade. Infeksjoner kan forekomme, men de er uvanlige.

Behandlingen av lipoid nekrobiose er ikke særlig tilfredsstillende. Den kan bremse veksten av de enkelte flekkene, men tilstanden fortsetter likevel som en kronisk sykdom. Fra et kosmetisk synspunkt er prognosen mindre tilfredsstillende.

Prognose

Vil du vite mer?

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30785603[uid]

Hashemi DA, Brown-Joel ZO, Tkachenko E, et al. Clinical Features and Comorbidities of Patients With Necrobiosis Lipoidica With or Without Diabetes. JAMA Dermatol 2019; 155: 455-9. pmid: 30785603 

Barnes CJ. Necrobiosis lipoidica. Medscape, last updated Feb 12, 2018. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Necrobiosis lipoidica

Wanat K, Rosenbach M. Necrobiosis lipoidica. UpToDate, last updated Jun 28, 2018. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28374407[uid]

Lima AL, Illing T, Schliemann S, Elsner P. Cutaneous Manifestations of Diabetes Mellitus: A Review. Am J Clin Dermatol. 2017; 18: 541-53. pmid:28374407 

Erfurt-Berge C, Seitz AT, Rehse C, et al. Update on clinical and laboratory features in necrobiosis lipoidica: a retrospective multicentre study of 52 patients. Eur J Dermatol 2012; 22:770. 

Reid SD, Ladizinski B, Lee K, et al. Update on necrobiosis lipoidica: a review of etiology, diagnosis, and treatment options. J Am Acad Dermatol 2013; 69:783. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Clin Exp Dermatol [ta]+AND+31[vol]+AND+65[page]

Narbutt J, Torzecka JD, Sysa-Jedrzejowska A, Zalewska A. Long-term results of topical PUVA in necrobiosis lipoidica. Clin Exp Dermatol 2006; 31:65. 

Patsatsi A, Kyriakou A, Sotiriadis D. Necrobiosis lipoidica: early diagnosis and treatment with tacrolimus. Case Rep Dermatol 2011; 3:89. 

Koura-Nishiura A, Yoneda K, Nakai K, et al. Clearance of atypical facial necrobiosis lipoidica with tacrolimus ointment. J Eur Acad Dermatol Venereol 2014. 

Kolde G, Muche JM, Schulze P, et al. Infliximab: a promising new treatment option for ulcerated necrobiosis lipoidica. Dermatology 2003; 206: 180. 

Clayton TH, Harrison PV. Successful treatment of chronic ulcerated necrobiosis lipoidica with 0.1% topical tacrolimus ointment. Br J Dermatol 2005;152: 581-2. 

Moreno-Arias GA, Camps-Fresneda A. Necrobiosis lipoidica diabeticorum treated with the pulsed dye laser. J Cosmet Laser Ther 2001; 3: 143-6. 

Lim C, Tschuchnigg M, Lim J. Squamous cell carcinoma arising in an area of long-standing necrobiosis lipoidica. J Cutan Pathol 2006; 33: 581-3. 

Lipoid nekrobiose: Årsak