Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

smertefull fot

Type 1-diabetes

Type 2-diabetes, oversikt

Diabetes i kropp og sinn, intervju

Diabetisk fotsår

Erektil dysfunksjon, impotens

NSAIDs

Tips om hvordan du holder føttene dine friske

Hold føttene friske!

Diabetes

Vil du vite mer

Diabetisk nevropati

Diabetes, generelt

Hormoner og næring

NHI.no

Diabetisk nevropati (nevropati = nerveskade) er for mange diabetespasienter den mest plagsomme senkomplikasjonen. Tilstanden kan ramme hvilken som helst del av nervesystemet, og den kan gi mangfoldige symptomer og tegn. Nevropati er den viktigste risikofaktoren for 

 og amputasjoner hos pasienter med diabetes mellitus. Andre følger kan være smerter og nedsatt følesans i føttene. Skader på det ikke-viljestyrte nervesystemet, det autonome nervesystemet, kan medføre en rekke komplikasjoner som sirkulasjonsforstyrrelser, blodtrykksendringer, mageplager og hos menn 

. Tilstanden er i de fleste tilfeller kronisk og tiltakende.

Tilstanden bør mistenkes hos alle med diabetes type 2 og hos pasienter som har hatt diabetes type 1 i mer enn fem år. Jo dårligere kontrollert blodsukker, jo høyere risiko for diabetisk nevropati.

I en stor britisk studie fant man at nær 30 prosent av de med diabetes hadde nevropati. Forekomsten økte med alderen, fra fem prosent i aldersgruppen 20-29 år til 44 prosent i alderen 70-79 år. Det var omtrent like høy forekomst blant pasienter med diabetes type 1 og diabetes type 2.

Hva er diabetisk nevropati?

Det finnes ulike varianter av diabetisk nevropati, men ved den vanligste typen rammes overveiende følenervene (de sensoriske nervene). I første omgang oppstår problemer med tærne, etter hvert kan nerveskaden bre seg oppover foten og leggen. Typisk rammes begge beina nokså likt, og tilstanden øker sakte og går ikke tilbake.

Det er to hovedtyper av skader: følelsestap (sensibilitetstap) og smerter. Følelsestap er det vanligste, med nummenhet og/eller prikkende fornemmelser, av og til kuldefølelse. De fleste med følelsestap har ingen smerter, og mange med kroniske smerter har ikke følelsestap. Blandingstilstander er likevel vanlig.

Vanlige kjennetegn på smerten er at den føles brennende, verkende, prikkende eller som elektriske støt. Smerter utløst av stimuli som normalt ikke gir smerter, er vanlig, likeledes kramper i føttene. Muskelsvinn og muskelsvakhet er sjeldnere. Hendene rammes som regel bare ved alvorlig og langtkommet sykdom.

Andre, men mer uvanlige tegn på nevropati, kan være svetteforstyrrelser, svimmelhet på grunn av lavt blodtrykk når du reiser deg opp og diaré (autonom nevropati).

En nevropatisk fot er typisk varm, tørr, nummen, følelsesløs og/eller smertefull og med områder med fortykket hud. Svekket muskulatur i foten kan gi nedpresset fothvelving og stressår. Nedsatt følesans øker risikoen for sår på grunn av nedsatt smerte- og temperaturfølsomhet. Skade på blodårene kan gi oksygenmangel i vevet og hevelse i foten. Det kan oppstå brudd i fotens småbein (

). Nedsatt evne til å svette på føttene kan føre til tørr hud med sprekkdanning. Dersom sår oppstår, vil nevropatiske fotsår uten sirkulasjonssvikt tilheles i 90 prosent av tilfellene med trykkavlasting og fjerning av infeksjon.

Den nevropatiske fot

Diagnosen er som regel lett å stille, men det krever at legen foretar en målrettet undersøkelse på om tilstanden foreligger. I de tidlige faser av sykdommen er den lett å overse fordi man ikke leter etter den. Derfor anbefales det at legen foretar en årlig kontroll av føttene hos alle pasienter med diabetes type 2, samt hos alle som har hatt diabetes type 1 lengre enn fem år.

Dette er spørsmål legen vil stille deg, tenk gjennom svarene:

Har du brennende, verkende smerte eller ømhet på leggene eller føttene?

Har du en følelse av prikking eller stikking i føttene?

Har du områder med nummenhet på leggene eller føttene?

Hos menn: Har du problemer med ereksjonen - blir ikke penis stiv?

Diagnosen

Hovedelementene i behandlingen er god blodsukkerkontroll, forebygging av fotsår, samt god smertebehandling. Depresjon og søvnforstyrrelse på grunn av smerter er vanlig. Muligens kan smertene forverres ved store svingninger i blodsukkernivået.

Det viktigste er det du kan gjøre selv. God blodsukkerkontroll er avgjørende, særlig for pasienter med diabetes type 1. Det kan forebygge tilstanden eller bremse utviklingen. Når det først foreligger diabetisk nevropati, kan ikke sykdommen bedres med strengere diabetesbehandling og blodsukkerkontroll. Du bør også sørge for å holde andre risikofaktorer under kontroll - ikke røyk, vær forsiktig med alkohol, behandle eventuelt forhøyet blodtrykk og kolesterol, vær fysisk aktiv.

Hovedproblemet med nevropati er at du ofte ikke merker følelsestapet. Den tapte følesansen øker risikoen for at du skader føttene. Derfor er det viktig at du er nøye med å stelle og overvåke føttene dine.

Sjekk føttene hver kveld. Se etter sår, røde punkter og sprekker i huden.

Bruk trykkavlastende fottøy, eventuelt spesialtilpassede ortopediske sko.

Gå inn nye sko gradvis, kun få timer de første dagene (og se etterpå etter røde områder som har vært utsatt for trykk).

Bruk tykke strømper uten sømmer. Skiftes daglig.

Ikke gå barbeint. Se oppi skoene før de tas på.

Aller viktigst: Bedret blodsukkerkontroll synes også å gi bedring av smertene - og det bremser opp utviklingen.

De aller fleste med nevropatiske smerter vil ha nytte av medikamentell behandling, men det er vanskelig å oppnå full smertelindring. Det er vanlig å prøve med tradisjonelle smertestillende medisiner som paracetamol. Ved behov for mer vedvarende behandling er førstevalget - særlig hos yngre voksne, det antidepressive midlet 

, som tilhører gruppen trisykliske antidepressiva. Ikke alle kan bruke dette midlet og ikke alle oppnår tilfredsstillende smertelindring. Alternativt kan det være aktuelt å prøve nyere typer antiepileptika som pregabalin eller gabapentin. Ofte må man prøve seg frem for å finne riktig dose. Det finnes også andre midler som kan forsøkes, hvis du ikke blir bedre med det vanlige opplegget.

Behandling

Nøkleby K, Julsrud Berg T. Diabetisk nevropati - en klinisk oversikt. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1646-9.

Nerveskader ved diabetes, diabetisk nevropati

Hva er diabetisk nevropati?

Vil du vite mer