Når er verdiene for høye?

Fettstoffer i blodet kan bare påvises ved hjelp av blodprøver. Høye eller lave verdier gir ingen symptomer eller plager. Men høye verdier øker risikoen for hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og angina, hjerneslag og trange blodårer i bena.

Fettstoffene i blod måles i enheten millimol per liter (mmol/L). Personer som har kjent hjerte- og karsykdom, eller som har økt risiko for slik sykdom, bør ideelt ha totalkolesterol under 5 mmol/L. Det gode kolesterolet HDL bør ikke være under 1,1-1,3, og LDL-kolesterolet bør være under 2,5 mmol/L. Triglycerider bør være under 2 mmol/L. Personer som ikke har hjerte- og karsykdom eller økt risiko, kan gjerne ha høyere verdier uten at det er nødvendig med behandling. Fastlegen din kan hjelpe deg til å bedømme om dine verdier er for høye.

Alle personer med kjent hjerte- og karsykdom som følge av åreforkalkning (aterosklerose) bør tilbys behandling med kolesterolsenkende midler, såkalt statiner. Behandlingsmålet for denne gruppen er LDL-kolesterol lik eller mindre enn 1,8-2,0 mmol/L.

Polygen hyperlipidemi

Dette er den hyppigste formen av hyperlipidemi, og finnes hos ca. 200.000 personer i Norge. Tilstanden skyldes arv av ulike mindre genfeil som samlet disponerer for høyt kolesterol. I tillegg påvirker også livsstilsfaktorer kolesterolnivået. Ved denne tilstandern er kolesterolnivået moderat forhøyet, ofte i området 6 til 8 mmol/L. Arvegangen er slik at hyperlipidemi opptrer spredt i slekten. Det betyr at ikke alle i familien arver anlegget for sykdommen.

Familiær kombinert hyperlipidemi

Dette er den andre vanlige typen av høyt kolesterol - som finnes hos ca. 50.000 til 100.000 personer i Norge. Den gir i praksis samme risiko for hjerte- og karsykdom som polygen hyperlipidemi. Totalkolesterol er vanligvis på 7-9 mmol/L og samtidig er triglyserider (fettsyrer) noe forhøyet (derfor kombinert hyperlipidemi). 

Familiær hyperkolesterolemi (FH)

Dette er en egen gruppe hvor årsaken skyldes en genfeil i et spesielt og godt kjent gen. Arvegangen er såkalt dominant arvelig. Det vil si at det er 50% sjanse for at barn arver genfeilen dersom en av foreldrene er bærere av denne genfeilen. Har man ett sykt gen kalles tilstanden heterozygot - har man to slike gener (fra begge foreldrene) kalles tilstanden homozygot. 

Heterozygot tilstand av FH er vanligst, og antas å foreligge hos ca. 50-100.000 personer i Norge. Det typiske er betydelig forhøyet kolesterol, og betydelig økt risiko for å få hjerteinfarkt i ung alder - før 55-60 års alder. Personer med FH kan også ha kolesterolavleiringer på øyelokk (xantelasmer), eller kolesterolknuter i sener (xantomknuter). 

Ved mistanke om familiær hyperkolesterolemi kan diagnosen bekreftes ved en gentest, som kan analyseres i en vanlig blodprøve.  

Metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom er ikke en sykdom, men en samlebetegnelse for en forstyrrelse av kroppens omsetning av næringsstoffer. Metabolsk syndrom øker risiko for sykdom. Syndromet er karakterisert ved normalt eller moderat forhøyet kolesterol, lavt HDL-kolesterol og forhøyet nivå av triglyserider. I tillegg har disse personene forhøyet blodtrykk, bukfedme og nedsatt sukkertoleranse, eventuelt diabetes.

Andre forhold

En rekke sykdommer og medikamenter kan også bidra til utvikling av hyperlipidemi. Det gjelder diabetes, lavt stoffskifte (hypotyreose), nyre- og leversykdom, høyt alkoholforbruk, bruk av visse vanndrivende medisiner, immundempende medisiner, kortisonpreparater og østrogener (kvinnelig kjønnshormon).

Generelt om behandling

Totalrisikoen for hjerte- og karsykdom er avgjørende for gevinsten av kolesterolsenkende behandling. Et noe forhøyet kolesterol er isolert sett ingen tungtveiende grunn for behandling, det er summen av risikofaktorer som er avgjørende. Det vil si at jo flere av faktorene høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes, arvelig disposisjon, røyking, overvekt og lite mosjon som foreligger, jo viktigere er det å behandle for å unngå utvikling av hjerte- og karsykdom.

All behandling starter med registrering av kosthold, og eventuelt kostomlegging mot et sunnere kosthold. Det anbefales også regelmessig mosjon. Neste trinn i behandlingen er bruk av medikamenter, såkalte statiner. I noen tilfeller er det også aktuelt å kombinere statiner med andre medikamenter. 

Røyking er en viktig risikofaktor for karsykdom i hjertet, og røykestopp er derfor av stor betydning. Slanking anbefales ved overvekt. Regelmessig mosjon forbedrer sammensetningen av fettstoffer i blodet og kan bidra til varig vektreduksjon. Målet er å mosjonere minst 30 minutter minst fem dager i uken.

Egenbehandling

Omlegging av livsstil, det vil vi si økt mosjon og endring av kosthold hos dem hvor det vurderes nødvendig og nyttig, bør pågå i minst seks måneder før man tar stilling til medikamentell behandling ved lav totalrisiko. Hos pasienter som har hjerte- og karsykdom, startes medikamentell behandling straks.

Medikamentell behandling

Kolesterolsenkende medisiner, såkalte statiner, anbefales til pasienter uten kjent hjerte- og karsykdom dersom de har høy risiko for å få hjerteinfarkt. Legen bruker en risikokalkulator (NORRISK2) for å anslå din risiko. 

Hos pasienter med kjent hjertesykdom (angina, hjerteinfarkt) eller symptomgivende karsykdom som trange halskar, hjerneslag eller dårlig blodsirkulasjon, anbefales kolesterolsenkende medisiner til alle. Ved beslutning om behandling må lege og pasient vurdere hvilken gevinst og hvilke bivirkninger og ulemper behandlingen kan ha. Behandling gis ofte opp til 75 års alder, men det er også dokumentert nytte i enda høyere aldersklasser.