Behandling av akutt hjerteinfarkt

Hva kan du/dere gjøre selv?

Hjerte med infarkt

Et anfall med trykkende eller sviende smerter i brystet kan være hjertekrampe (angina) eller et hjerteinfarkt. Smerten skyldes at en del av hjertemuskelen er i underskudd av oksygen på grunn av utilstrekkelig blodforsyning. I denne fasen er rask og effektiv behandling viktig for å forhindre eller redusere varig skade på hjertemuskelen. Hvis du har et akutt anfall med brystsmerter (hjerteattakk), må du straks søke hjelp. Ring 113, legevakt eller legekontoret ditt, og de vil sende en ambulanse dersom de tolker tilstanden som mulig hjerteinfarkt. Ikke kjør selv, og anstreng deg minst mulig mens du venter på hjelp.

Hvis du har salisylat tilgjengelig (eks. Dispril, Aspirin, Globoid, Albyl-E) bør du ta en slik tablett (160-300 mg). Salisylatet vil begrense blodproppdannelse og på den måten kunne bidra til å opprettholde blodstrømmen i kransåren som holder på å gå tett. Ved å tygge salisylatet kommer stoffet raskere over i systemet enn om du svelger tabletten hel. Hvis du har angina og har nitroglycerin tilgjengelig, bør du også legge en nitroglycerintablett under tungen.

Hva gjøres ved bevisstløshet?

Hvis du finner noen bevisstløs etter et antatt hjerteattakk, ring 113 etter hjelp. Hvis du har trening i førstehjelp, må du begynne med hjerte-lunge redning (HLR). Dette hjelper til med å levere noe oksygen til kroppen og hjernen. Hvis du ikke kan førstehjelp, vil de som betjener 113 telefonen, kunne gi deg råd om hva du skal gjøre.

I de første minuttene av et hjerteattakk kan det oppstå hjerteflimmer (ventrikkelflimmer). Denne ustabile hjerterytmen gir ineffektive hjerteslag, og hjertet slår uten pumpekraft. Det vil si at det blir ingen puls. Uten umiddelbar behandling vil ventrikkelflimmer føre til død. I en slik situasjon kan hjertekompresjon være livreddende fram til behandling med hjertestarter. En automatisk hjertestarter gir hjertet et elektrisk sjokk som kan få rytmen tilbake til normalt. På enkelte offentlige og private steder finnes slike defibrillatorer, og de aller fleste ambulanser har slikt utstyr. Defibrillatoren er enkel å betjene.

Når pasienten er vel fremme på sykehuset, og det er klart at det foreligger et hjerteinfarkt, vil det straks startes behandling med medisiner, og det gjøres eventuelt klart for mindre eller større inngrep. Den videre behandlingen avhenger av hvor alvorlig tilstanden er, og grad av skade på hjertet.

Generelt om behandling

Medisinsk behandling startes gjerne umiddelbart, før en sikker diagnose foreligger. Akuttbehandlingen, som starter i hjemmet og pågår under transporten til sykehuset, består av følgende:

• Acetylsalicylsyre (albyl/dispril)
• Nitroglycerin under tungen
• Smertestillende (morfin)
• Ev. oksygen ved påvist oksygenmangel

To hovedbehandlinger benyttes til å begrense skaden på hjertemuskelen. Det er medikamentell behandling (trombolyse) eller hjertekateterisering med ballongutvidelse av den blokkerte koronararterien (PCI). Hvilken av de to behandlingene som velges, avhenger av tilgjengeligheten på hjertekateterisering og tiden som har gått siden symptomene meldte seg. Ballongbehandling (PCI) anbefales i dag som standardbehandling for de pasientene som kan nå et senter som tilbyr denne behandlingen innen 90 minutter etter at symptomene startet. Dersom det er lang transportvei, gis blodproppløsende medisiner (trombolyse) først, av fastlege eller ambulansepersonell, og pasienten transporteres deretter til et større sykehus med mulighet for PCI-behandling.

Trombolyse - blodproppløsende medisin

Dette er medisiner som kan løse opp blodpropper som har dannet seg. Jo tidligere disse medisinene blir gitt, jo bedre er sjansene for å få løst opp blodproppen og åpnet den blokkerte arterien. Dette kan hindre ytterligere skade av hjertemuskelen. Hvis det er gått mer enn 12 timer siden brystsmertene startet, er disse medisinene til liten nytte. Behandlingen bør helst startes før det er gått 3 timer, fordi effekten som det er mulig å oppnå, blir mindre med økende tidstap. Blødning er en mulig risiko med denne behandlingen, og den alvorligste komplikasjonen er hjerneblødning (hjerneslag). Av denne grunn er behandlingen uaktuell for pasienter med økt risiko for blødninger - som for eksempel kort tid etter operasjoner.

Trombolyse kan startes utenfor sykehus for å spare tid og øke effekten.

Ballongbehandling - angioplastikk

PCI / Angioplastikk

Akutt utført røntgenfotografering av koronararteriene (koronar angiografi) og koronar blokking (angioplastikk, PCI - percutaneous coronary intervention) er en behandling som er tilgjengelig ved de større sykehusene. Dette er den mest direkte metoden til å fjerne blokkeringen i en koronararterie.

En slik prosedyre starter med hjertekateterisering og røntgenfotografering. En lang, tynn plastslange (et kateter) føres inn gjennom pulsåren i underarmen (eventuelt i lysken), fram til hjertet og inn i koronararteriene. Kontraststoff sprøytes inn og det tas bilder (se video).

Dersom undersøkelsen bekrefter at det foreligger en blokkering av en koronararterie, utvides prosedyren med såkalt koronar ballong angioplastikk. På tuppen av kateteret som er ført inn, er det en liten, avlang ballong som er tredd over en hårtynn lede-wire. Kateteret føres inn i den trange koronararterien. Når ballongen er på plass i den blokkerte delen av koronararterien, fylles ballongen. Ballongen skyver til side plakket og blodproppen som blokkerer arterien, og det åpner for blodstrømmen. Ballongen tømmes så og fjernes sammen med kateteret. (Som regel gjøres også stenting - se under)

Stenting

En stent er et lite, rundt og avlangt metallgitter som kan settes inn i koronararterien etter at det er utført ballong angioplastikk. Etter at kateteret og ballongen er fjernet, blir stenten stående igjen og holder arterien åpen (en slags armering av karveggen). En stent gir økt sikkerhet mot at arterien forsnevres på ny.

PCI er den mest effektive behandlingsmetoden ved hjerteinfarkt. Men det hender at man kan få arrdannelser eller nye blodpropper i stentområdet. For å forebygge dette inneholder de mest brukte stentene et medikament som virker lokalt og forebygger at stenten skal "gro igjen". Uansett hvilken stenttype som brukes, må man fortsette med medisiner i ettertid for å forhinde blodproppdannelse.

Medikamenter

Hvis du har et hjerteattakk eller hjerteinfarkt, vil du ganske sikkert få noen eller alle av de følgende medisinene på sykehuset. Noen av medisinene vil du fortsette med når du drar hjem:

• Nitroglycerin gitt direkte i blodet har vist seg å bedre blodstrømmen til hjertemuskelen ved å få koronararteriene til å utvide seg (dilateres) og dermed øke blodstrømmen. Behandlingen gis vanligvis kontinuerlig i 24-48 timer.
• Betablokkere er medisiner som nedsetter hjertefrekvensen og blodtrykket. Dette reduserer hjertets arbeidsbelastning og dermed behovet for oksygen. Betablokkere kan også bidra til å forebygge uregelmessige - og noen ganger livstruende - hjerterytmer og fremtidige hjerteattakk.
• Angiotensin-konverterende-enzym-hemmer (ACE-hemmer) kan hindre gjentatte hjerteattakker og andre problemer dersom det gis tidlig etter et hjerteattakk. De er spesielt gunstige for personer med diabetes, og hos pasienter med svekket hjerte (hjertesvikt).

Kirurgi

Noen ganger avslører hjertekateteriseringen omfattende koronarsykdom, eller forandringer hvor det er teknisk vanskelig å bruke katererbehandling. I slike tilfeller vil det være nødvendig med koronar bypass-kirurgi. Vanligvis utføres dette inngrepet hvis flere koronararterier er forsnevret eller blokkert.

En bypass-operasjon gjennomføres vanligvis som åpen hjertekirurgi, noe som betyr at brystkassen åpnes. Under inngrepet transplanterer hjertekirurgene et stykke av en blodåre fra et annet sted på kroppen og bruker den til å lede blodet forbi de trange partiene i koronararteriene.

Inngrepet krever at du er koblet til en hjerte-lungemaskin under operasjonen. Selv om dette høres farlig ut, betraktes denne formen for kirurgi som sikker og med lav forekomst av komplikasjoner. 

Forebyggende behandling

Hvis du har hatt hjerteinfarkt, eller hvis du har flere risikofaktorer, anbefales vanligvis flere tiltak for å forebygge nye hjerteinfarkt.

• Daglig bruk av acetylsalisylsyre, eks. Albyl-E 75 mg daglig, anbefales. Salisylatet vil øke risikoen for blødning hos enkelte personer. Spør derfor legen din om behandlingen er tilrådelig for deg.
• Hvis du røyker, slutt straks! Dette er den viktigste livsstilsendringen du kan gjøre. Etter 3 år uten røyking er risikoen for hjertesykdom nede på samme nivå som for ikke-røykere. Legen kan gi deg råd om hvordan du kan slutte, f.eks. gjennom røykeavvennings program, ulike nikotinpreparater eller medisiner.
• Senk kolesterolet. Ved å senke nivået av kolesterol i blodet, særlig nivået av det "dårlige" kolesterolet (LDL-kolesterol), stanser eller forsinkes prosessen med kolesterol-avleiring i koronararteriene. Total-kolesterol bør ligge under 5 mmol/l, og LDL-kolesterol bør ligge under 2 mmol/l hos personer som har hatt hjerteinfarkt. Noen klarer å kontrollere kolesterolnivået med å legge om kostholdet, gå ned i vekt og mosjonere mere - men de fleste trenger også medisiner (statiner).
• Begrens fettinntaket i kosten. Mange av oss spiser for mye fett.
• Kontroller blodtrykket. Ukontrollert høyt blodtrykk er en viktig årsak til hjertesykdom.
• Sørg for god kontroll av eventuell diabetes. Ukontrollert diabetes øker risikoen for hjertesykdom, hjerteinfarkt og and problemer med blodsirkulasjonen.