Angina pectoris, behandling

Livsstil og egenbehandling

Angina pektoris er brystsmerter utløst av oksygenmangel i deler av hjertemuskulaturen. 

Ved første gangs anfall med angina, eller dersom plagene har en uvanlig karakter - er sterkere, av lengre varighet, kommer i hvile eller ved lav fysisk aktivitet - bør helsepersonell kontaktes for å få tilstanden vurdert. Ring nødtelefon 113 om nødvendig.

Angina er en kronisk tilstand, og de fleste vil derfor ha opplevd disse plagene før, og vet hvorfor de kommer. I slike tilfeller vil enkle råd ofte være tilstrekkelig for å få plagene til å gli over:

• Stans den aktiviteten som eventuelt har utløst plagene, for eksempel gressklipping, snømåking eller annen fysisk belastning.
• Ligg eller sitt ned i en komfortabel stilling med hodet hevet.
• Ta nitroglyserin - enten som munnspray eller smeltetablett - det gir som regel rask lindring.
• Dersom anfallet er urovekkende sterkt, ta èn tablett med acetylsalisylsyre (eks. Albyl-E, Aspirin, Dispril). Det har ingen hensikt å ta en større dose enn 500 mg, som tilsvarer en tablett Aspirin. Dersom du allerede bruker Albyl-E forebyggende, har det ingen hensikt å ta en ekstra tablett.

Røykeslutt har like gunstig effekt på prognosen på sikt som medikamentell behandling. Passiv røyking har nesten like negativ effekt som om du røyker selv. Et sunt kosthold med lavt sukkerinntak og høyt fiberinnhold bør tilstrebes. Økt inntak av fisk og fiskeoljer gir bedre prognose. Fysisk aktivitet beskytter mot koronarsykdom og øker den fysiske kapasiteten. Det finnes ikke holdepunkter for at antioksidanter og vitaminer har noen beskyttende virkning.

Medikamentell behandling

Behandlingen består av tre hovedtyper medisiner:

• De som gir akutt symptomlindring.
• De som forebygger smerte uten å påvirke selve sykdommen.
• De som forebygger videre utvikling av sykdommen.

De viktigste symptomlindrende medisinene er nitroglyserin, betablokkere og kalsiumblokkere. Disse bedrer symptomene og arbeidskapasiteten, men de forebygger ikke hjerteinfarkt eller død av kransåresykdom (koronarsykdom). Medisiner som forebygger hjertesykdom, er medisiner som brukes til å behandle høyt blodtrykk, diabetes og høye kolesterolverdier.

Grunnbehandlingen består vanligvis av:

1. Nitroglycerin som tas både som fast medisin og ved behov for å lindre eller forebygge brystsmerter
2. Et preparat som forebygger angina-anfall: Eks. betablokker og/eller kalsiumblokker
3. Acetylsalisylsyre (ASA) - eks. Albyl-E
4. Et kolesterolsenkende preparat (statin)

Innleggelse i sykehus?

Akutt inngrep på koronararteriene?

Ved et spesielt kraftig angina-anfall, eller dersom medisiner ikke hjelper, kalles situasjonen ustabil angina eller truende infarkt. I slike situasjoner blir de fleste innlagt akutt i sykehus. Ved innleggelse blir man vurdert for avansert utredning og eventuell behandling. Dersom det vurderes å være fare for utvikling av hjerteinfarkt, blir det i de fleste tilfeller utført en undersøkelse med kontrastinnsprøytning i kransårene - koronar angiografi. Dette gjøres ved innstikk i pulsåre på håndleddet eller i lysken. Dersom det påvises trange partier som ligger til rette for såkalt utblokking, blir denne blokkingen gjennomført i samme seanse (perkutan koronar intervensjon - PCI). Dersom det påvises trange partier som ikke ligger til rette for utblokking, kan såkalt by-pass operasjon være aktuelt.

Akutt medikamentell behandling

De som ikke bruker acetylsalisylsyre vil straks få dette. Noen har behov for ekstra tilførsel av oksygen. Nitroglyserin vil også være gunstig, det utvider blodkarene og sikrer større tilgang av næring til hjertet.

Såkalt trombolytisk behandling er et alternativ til blokking av hjertets blodårer dersom det foreligger hjerteinfarkt. Behandlingen innebærer at du får medisiner som løser opp blodproppen som forårsaker infarkt og smerte. Lokalt der du bor, vil ambulansetjenesten og legene ha klare prosedyrer for å skille angina fra infarkt. 

Aktuelle medikamenter

Nitroglyserin

Denne medisinen virker gjennom å senke blodtrykket og utvide blodårene, slik at mer blod kan passere inn til hjertemuskelen gjennom kransårene (koronararteriene). Nitroglyserin brukes av de fleste som anfallsbehandling i form av smeltetabletter som legges under tungen, eller nitro-spray (munnspray). Det finnes også nitroglyserin-preparater som virker over lengre tid, og som tas i faste daglige doser, og dermed kan bidra til å forebygge angina.

Betablokkere

Dette er en medisintype som letter hjertets arbeid og på den måten fører til at hjertet får et lavere oksygenbehov. Medisinen senker blodtrykket, reduserer hjertets tempo (lavere puls) og minsker dermed kraften hjertet bruker for å pumpe blod ut i kroppen. Dette er en type medisin som har vist seg svært nyttig i den forebyggende behandlingen av angina pectoris, og som anbefales til alle som tåler medisinen - og det er de fleste. Det finnes mange ulike typer betablokkere. 

Kalsiumblokkere

Denne medisingruppen har stort sett den samme effekten som betablokkere. De kan brukes alene, eller sammen med betablokkere. Medisinen bidrar til at blodkarene utvider seg noe, samt at den reduserer hjertets behov for oksygen. En kalsiumblokker er også et godt alternativ dersom en ikke tåler betablokkere. 

Salisylater

Dette er velkjente medisiner som tidligere var mye i bruk som febernedsettende og smertestillende medisiner. Brukt innenfor hjertemedisinen er dosene som anvendes, lavere. Salisylater bruker fordi de reduserer tendensen til blodproppdannelse og dermed er viktige i forebyggingen av hjertesykdom. Eksempler på slike preparater er Albyl-E^® og Acetylsalisylsyre^®

Andre blodplatehemmere

De senere årene er det utviklet en rekke alternativer til salisylater. Disse er aktuelle dersom en ikke tåler salisylater. Det mest brukte er klopidogrel. 

Statiner

For mye fettstoffer eller kolesterol i blodet er vist å være en sentral risikofaktor for utvikling av åreforkalkning og tette blodårer. Denne medisinen senker mengden av de ugunstige fettstoffene i blodet, og bidrar på den måten til å bremse utviklingen av åreforkalkning, og forebygger nye hendelser. Eksempler på statiner er simvastatin og atorvastatin. 

Kirurgisk behandling

Ved stabil angina pectoris av moderat grad viser forskning at resultatene er omtrent like gode ved kombinert medikamentell behandling, som beskrevet over, og ved kirurgisk behandling. Ved alvorlige symptomer, eller dersom man ikke får kontroll med sykdommen med livsstilsråd og medisiner alene, er kirurgisk behandling aktuelt. Kirurgisk behandling består enten av utblokking og innlegging av stent via kateter som føres inn til hjertet (PCI) - eller det gjennomføres en såkalt by-pass operasjon.

Perkutan koronar intervensjon, angioplastikk (PCI)

Dette er det vanligste inngrepet, og det minst omfattende. Inngrepet gjennomføres ved at legene fører inn et lite kateter (en plastslange) i en blodåre i lysken eller ved håndleddet. Denne slangen føres så via hovedpulsåren til hjertet, hvor kateteret føres inn i koronararteriene. Ved hjelp av røntgengjennomlysning og kontrastinnsprøyting finner legene de områdene av koronararteriene som er forsnevret eller blokkert. På kateterspissen befinner det seg en ballong som blåses opp i det trange partiet, og dermed utvides passasjen, og blodstrømmen forbedres. Som regel blir det også satt inn en forsterkning i det tidligere trange partiet i blodåren, en spiralformet netting som på fagspråket kaller en "stent". Stenten øker sjansen for at blodåren forblir åpen. Dette inngrepet kan gjøres i lokalbedøvelse, og med forberedelser og etterbehandling tar inngrepet noen få timer.

Bypass operasjon

Dette er en kirurgisk metode som innebærer at man må åpne brystkassen for å kunne operere på selve hjertet - åpen hjertekirurgi. Inngrepet foretas nesten bare på pasienter med alvorlige forsnevringer av flere koronararterier, eller dersom det teknisk sett ikke ligger til rette for blokking og stentbehandling. Det trange partiet av blodåren erstattes av en ny åre - oftest en vene fra leggen eller en arterie fra baksiden av brystbeinet - som føres forbi (bypass) den trange delen. Dette er en omfattende og krevende operasjon, men den oppfattes som et trygt inngrep. Siden brystkassen må åpnes, tar det atskillig lengre tid å komme til hektene igjen sammenliknet med PCI.

Det er tverrfaglige team hvor hjertekirurger og hjertemedisinske spesialister samarbeider, som gir anbefalinger hos den enkelte pasient for valg av behandlingsmetode, det vil si PCI eller by-passoperasjon.