Blodpropp i legg eller arm, dyp venetrombose (DVT)

Hva er dyp venetrombose?

Vener er blodårene som bringer blodet fra kroppens ulike vev og organer tilbake til hjertet. Dyp venetrombose (DVT) er blodproppdannelse i de store, dyptgående venene i legg, lår, bekkenområdet, eventuelt i arm eller skulder. Hvis en vene er blokkert av en blodpropp (en trombe), hindres tilbakestrømmen av blod til hjertet. Området nedenfor blodproppen blir da fylt med blod og blodvann, og hovner opp. Dersom blodproppen løsner og følger blodstrømmen, kan den havne i en av blodårene i lungene og kile seg fast - da foreligger en lungeemboli.

Dyp venetrombose forekommer hyppig. Forekomsten øker markant etter 50-årsalderen, men er ikke uvanlig helt ned i tenårene. Hvert år får omtrent 2 av 1000 mennesker over 50 år blodpropp i vener. De aller fleste blodproppene er lokalisert i legg eller lår, men kan også forekomme i arm. Årlig behandles ca. 4.500 pasienter for dyp venetrombose eller lungeemboli på norske sykehus. 

Se også animasjon om hva som skjer hvis en blodpropp løsner

Symptomer

DVT kan gi varierende grad av plager. Ofte vil det syke beinet bli ømt, hovent, rødt og varmt. Smerten er vanligvis ikke sterk, og lindres dersom man sitter med den hovne foten høyt. Muskulaturen kan kjennes litt fastere, og noen ganger blir de overflatiske venene ekstra tydelige og "struttende". I noen tilfeller kan en blodpropp løsne og følge blodstrømmen til lungene og forårsake en blodpropp i lungene. Det er en potensielt alvorlig tilstand som kan gi brystsmerter og alt fra milde til alvorlige pustevansker.

Årsaker

Mange forhold kan føre til dannelse av blodpropp i de dype venene. En særlig viktig faktor er manglende bevegelse, for eksempel langvarig sengeleie ved sykdom, etter en operasjon eller langvarig stillesitting i forbindelse med reiser. Det fører til tregere sirkulasjon, eventuelt til avklemming av blodårer, og øker risikoen for blodproppdannelse.

Det har vist seg at man er særlig utsatt for å få blodpropp de første 4 ukene etter beinbrudd, etter operasjoner eller etter infeksjonssykdommer. Insetting av protese i hofter eller knær gir spesielt stor risiko. I forbindelse med disse operasjonene gis det derfor rutinemessig forebyggende behandling mot blodpropp. Risiko for blodpropp er også økt hos personer med fedme, ved bruk av p-piller og i svangerskap. Dersom du tidligere har hatt blodpropp er det økt risiko for nye tilfeller.

Det finnes også noen medfødte, arvelige avvik i blodlevringssystemet som fører til økt risiko for å få blodpropp.

Diagnostikk

En blodpropp i leggen fører til hevelse, og ofte samtidig noe økt temperatur og svak rødfarge i huden. De fleste kjenner også noe smerte både ved gange og i hvile. Slike smerter vil normalt lindres dersom man hever den hovne og smertefulle kroppsdelen og holder den i ro.

Sykehistorien og funn ved legeundersøkelsen gir mistanke om blodpropp, men det er nødvendig med tilleggsundersøkelser. Ved usikker diagnose kan blodprøven D-dimer bidra til å støtte eller avkrefte mistanken. Endelig bekreftelse av diagnosen får man ved ultralyd-undersøkelse av blodårene i legg/lår og eventuelt bekken. Alternativt kan en røntgen-undersøkelse etter kontrastinnsprøyting også brukes.

Dersom det påvises dyp venetrombose uten noen tydelig årsak, er det aktuelt å utrede om det foreligger en forstyrrelse av blodlevringssystemet. I noen tilfeller, spesielt hos eldre, er det også anbefalt å gjøre noen enkle undersøkelser for å utelukke at det foreligger annen sykdom, eksempelvis kreft. 

Behandling

Behandlingen av dyp venetrombose kan i de aller fleste tilfellene gjennomføres uten innleggelse i sykehus. Etter at diagnosen er stilt vil legen ved akuttavdelingen på sykehuset utstyre deg med resept på egnet medisin. Hensikten med behandlingen er å forhindre at blodproppen vokser, og dernest bidra til at den løses opp. Behandlingen reduserer plagene og kan forebygge alvorlige komplikasjoner.

Prognose

Prognosen ved DVT er god, og dødeligheten er mindre enn 1%.

Det kan oppstå komplikasjoner: Biter av en blodpropp kan løsne og fraktes til lungene. Dette kalles lungeemboli. Den tilstanden kan være alvorlig, men forebygges ved tidlig og effektiv behandling av venetrombose.

Opptil 20-30% av alle med blodpropp i lår eller legg utvikler såkalt posttrombotisk syndrom. Dette er en tilstand som kjennetegnes ved konstant hevelse, åreknuter, kronisk eksem og eventuelt sårdannelser i huden på leggen. Årsaken til denne tilstanden er at blodåren ikke blir helt åpen etter sykdommen, og at trykket i blodårene nedenfor blodproppen øker. Dette fører til væskeutsiving og forandringer i huden. Plagene ved posttrombotisk syndrom kan til en viss grad lindres ved bruk av elastisk strømpe. Det er ikke nødvendig å bruke elastisk strømpe i den akutte fasen. 

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om DVT!

Illustrasjoner

• Kontrastinnsprøyting
• Vener i underekstremitetene