Hva er tarminfarkt?

Alt vev i kroppen er avhengig av kontinuerlig og stabil tilførsel av oksygen, og oksygenet transporteres i blodet. Dersom det blir for lite blod, og dermed for lite oksygen til et område i kroppen, utvikles tegn på oksygenmangel. Det kan gi seg utslag i funksjonssvikt og smerter. Dersom det blir full stopp i blodtilførselen, vil det området som fikk sin oksygentilførsel gjennom denne blodåren, dø. I hjertet kalles det angina når blodtilførselen er så liten at det medfører smerter, og hjerteinfarkt når blodtilførselen stopper helt. En stopp i en blodåre til hjernen fører til hjerneinfarkt, som også kalles hjerneslag. Dersom en av de store blodårene til tarmen går tett, vil et avsnitt av tarmen utvikle tegn til oksygenmangel. Denne delen av tarmen vil etter hvert dø dersom man ikke rekker å få bedret blodforsyningen raskt nok. Dette kalles et tarminfarkt.

Vi skiller mellom akutt og kronisk sirkulasjonsstans i tarmens blodårer. Den akutte tilstanden oppstår i løpet av sekunder til få timer, mens den kroniske tilstanden utvikler seg langsomt over uker og måneder. I mange tilfeller oppstår et akutt tarminfarkt hos en person som over lengre tid har hatt tiltakende dårligere sirkulasjon i tarmens blodårer. Den kroniske tilstanden har brått blitt akutt.

Forekomst

I motsetning til hjerteinfarkt og hjerneinfarkt er infarkt i tarmen langt sjeldnere. Tarmen har en svært god og mangfoldig blodtilførsel. Dersom en blodåre skades, er det naboårer som kan overta jobben. Dessuten ser det ut til at pulsårene i tarmen er mer robuste og motstandsdyktige mot den åreforkalkningen som er årsaken til infarktene i hjerte og hjerne. 

Årsak

Tarminfarkt forekommer først og fremst hos eldre personer med utbredt åreforkalkning, aterosklerose, i blodårene rundt om i kroppen, eller som er svekket av annen sykdom.

Symptomer

Sykdommen oppstår som regel akutt med intense smerter i magen. Kvalme og oppkast ledsager smertene, og etter relativt kort tid vil det også forekomme tarmtømninger som ofte er blodtilblandet. I løpet av få timer utvikler dette seg til en kritisk tilstand med sviktende blodsirkulasjon og blodforgiftning når bakterier fra tarmen spres via blodet og ut i hele kroppen.

Noen kan oppleve et mindre dramatisk forløp, det vil si at blodårene mer gradvis tettes til. I slike tilfeller vil smerter i magen kunne komme og gå, og årsaken kan være vanskelig å påvise. Men når en eller flere blodårer til slutt blir helt tett, vil sykdommen få det dramatiske forløpet som er beskrevet over.

Diagnostikk

Tilstanden kan være vanskelig å diagnostisere tidlig i sykdomsforløpet. Det er ofte et misforhold mellom de intense magesmertene som pasienten har, og de funn legen gjør ved undersøkelsen av magen. Høy alder og andre sykdommer forårsaket av åreforkalkning, gir imidlertid mistanke om diagnosen. Ultralyd, CT og MR er undersøkelser som kan bidra til å bekrefte diagnosen.

Ofte er imidlertid sykdomsbildet så akutt og dramatisk at det ikke er tid til å foreta bildeundersøkelse. Pasienten må direkte på operasjonsbordet, bukhulen åpnes og kirurgen kan inspisere de indre organene og lete etter årsaken til smertene. Dette kalles eksplorativ laparotomi.

Behandling

Sykdommen krever akutt kirurgisk behandling. Ved operasjon forsøker man å gjenopprette blodtilførselen til det området som er skadet. Dette kan gjøres ved å føre et kateter gjennom huden (perkutant), inn i en arterie og videre inn til den blokkerte åren. Eller det kan gjøres en åpen operasjon hvor kirurgen via en større åpning kan inspisere bukhulens organer.

Ved kateterisering forsøker legen å fjerne blodproppen inne i blodåren. Et kateter føres inn i blodåren og frem til blodproppen. En liten ballong ytterst på kateteret brukes til åpne/blokke ut det trange partiet og trekke blodproppen ut av blodåren når kateteret dras ut, såkalt endovaskulær behandling. En annen metode er å sette inn en metallarmering, en stent, etter at blodåren er blokket, det kalles angioplastikk. 

Har tilstanden vart mer enn ca. 6 timer, må kirurgen som oftest fjerne det partiet av tarmen som har mistet blodtilførselen, den infarserte delen av tarmen. Dette er relativt store inngrep, og farene for blodforgiftning og overbelastning av hjertet er store.

Prognose

Generelt kan man si at jo raskere diagnosen blir stilt, og behandlingen kan starte, jo bedre er prognosen. Men selv med den største ekspertisen tilgjengelig er dette en akutt sykdomstilstand som er forbundet med høy risiko for dødelig utgang. I et forskningsmateriale fant man en dødelighet ved operasjon på 47 prosent. Uten operasjon overlever man ikke denne tilstanden.