Hva er nakkeprolaps?

Nakkeryggraden

Hele ryggsøylen er bygd opp av beinvirvler. Mellom de enkelte beinvirvlene finner vi mellomvirvelskiver, eller det som også kalles ryggskiver. Disse skivene består av en hard ytre ring og en kjerne med mykere materiale sentralt. Ryggskivene har som funksjon å dempe trykk og belastninger som forplanter seg gjennom ryggsøylen. De virker som "støtputer". Samtidig fører mellomvirvelskivene til at vi kan utføre smidige bevegelser med ryggen, at nabovirvler til en viss grad kan beveges i forhold til hverandre. Man kan jo tenke seg hvordan det ville blitt dersom hele ryggen var et sammenhengende langt bein!

Over tid vil skivene bli utsatt for mye belastning, noe som kan føre til at skivene blir slitt. Slik slitasje kan medføre sprekkdannelse i den harde ytre ringen ("skallet"). Gjennom denne sprekken kan den mykere kjernen presses ut og bli som en stor "vorte" eller utvekst på mellomvirvelskiven. Denne utveksten kalles et skiveprolaps, og det kan skape problemer ved at prolapset kan trykke på nerver, ryggmarg, leddbånd etc.

Ryggsøylen er inndelt i nivå. De øverste 7 virvlene utgjør nakkeryggraden (cervikalkolumna). Et cervikalt prolaps vil da si en skade på en ryggskive i dette området.

Hvorfor gir et skiveprolaps plager fra armen?

I alle mellomvirvelrom i ryggsøylen utgår det nerver som kommer fra ryggmargen. Nervene sørger for utveksling av "beskjeder" frem og tilbake mellom hjernen/ryggmargen og bestemte områder av kroppen. F.eks. passerer det syv par (en høyre og en venstre) cervikale nerver ut fra de syv mellomvirvelrommene i nakken, én for hvert mellomrom. Disse syv nervene sørger for nerveforsyningen til armene. Hver nerve styrer bestemte muskler og den er ansvarlig for følesansen i bestemte hudområder av armen.

Ved et nakkeprolaps kan en slik nerve komme i klem. Hjernen vår klarer ikke å oppfatte at nerven klemmes i nakken. I stedet tolker hjernen signalene fra den klemte nerven slik at vi får smerter fra det området i armen som den forsyner, eller signalene (eventuelt mangelen på signaler) svekker kraften i de musklene den forsyner.

Ofte er det slik at prolapset eller vevet omkring blir irritert eller betent, og hovner opp. Da blir det trangere i nervekanalen, trykket på nerven øker, og smerter og ubehag tiltar. I en del tilfeller hjelper det å ta betennelsesdempende medisiner i slike situasjoner (se nedenfor).

Hvem kan få skiveprolaps?

Alle kan få skiveprolaps, men man har funnet at noen grupper har større sannsynlighet for å få tilstanden. Disse er:

• Personer som har flere i slekten med samme tilstand
• Personer med medfødte forandringer i ryggvirvlene
• Personer som røyker. Det er vist at det er en økt forekomst av prolaps blant personer som røyker. Man tror i dag at årsaken kan være at røykere har en dårligere blodsirkulasjon til ryggskivene

Symptomene

Diagnosen

Legen vil undersøke bevegeligheten i nakken, følesansen i alle deler av armene og muskelkraften ved ulike bevegelser i skulderledd, albuledd og håndledd. Ved hjelp av undersøkelsene og symptomene som den syke har, vil legen kunne stille diagnosen med ganske høy sannsynlighet. For å bekrefte diagnosen, må man ofte få tatt et MR-bilde (MR = magnetisk resonans) av nakken. Verken røntgen eller CT kan bekrefte en slik diagnose. Elektrofysiologiske undersøkelser, EMG, kan være nyttige når sykehistorie og funn er utilstrekkelig til å skille en prolapsutløst smerte fra andre nevrologiske årsaker.

Behandling

De fleste som har nakkeprolaps, blir bra av seg selv. Riktignok kan plagene komme og gå, men hos mange er ubehaget plagsomt i en periode, for senere aldri å komme tilbake.

Mange klarer seg bra med inntak av milde smertestillende medisiner når man har plager. I noen tilfeller kan det være aktuelt å bruke sterkere smertestillende eller betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs). Dette er medisiner som demper irritasjonen rundt prolapset. Hevelsen rundt prolapset går ned, og det blir romsligere rundt nerven. Prolapset trykker i mindre grad på andre strukturer. Ulempen med slike medisiner er at mange får mageplager av dem.

Den videre behandlingen avhenger av hvor stort prolapset er. For de fleste gjelder det å treffe tiltak som gjør at tilstanden går over av seg selv. Man bør for eksempel unngå aktiviteter som belaster nakken mye. En grei regel er at man ikke skal gjøre ting som gir smerter. Løping, hopping og lignende bør man være forsiktig med i starten. Det samme gjelder ensidige stillinger av nakke og rygg.

Halskrage kan i følge noen være aktuelt for avlastning i inntil 3 måneder ved prolaps, andre mener det kun bør brukes inntil 2 uker. I en studie der en gruppe pasienter ble behandlet med halskrage + sykmelding i 3-6 uker, og der en annen gruppe ble behandlet med fysioterapi 2 ganger hver uke med øvelsesbehandling, oppnådde begge gruppene raskere lindring enn en ren "vente og se" behandling.

Det finnes andre former for behandling, men felles for dem er at det mangler god dokumentasjon fra vitenskapelige studier på at det hjelper. Kortisonbehandling enten i form av en tablettkur eller som injeksjoner i nakken tilhører disse behandlingene. Et annet tilbud i samme kategorien er traksjonsbehandling, det vil si en behandling hvor en forsøker å strekke ut nakken slik at mellomvirvelrommet blir romsligere og trykket mot nervene avtar.

I noen få tilfeller kan det være aktuelt med operasjon. Dette gjelder særlig personer som har store prolapser og personer som har lammelser i armen (klart svekket kraft ved bestemte bevegelser). En prolapsoperasjon i nakken er et stort inngrep. Kirurgene er tilbakeholdne med operasjon, fordi det kan tilstøte komplikasjoner og fordi man ikke kan garantere at man blir frisk etter operasjonen. Kirurgen eller annen spesialist vil derfor i mange tilfeller fraråde operasjon.

Dersom du merker at symptomene øker, må du oppsøke lege på nytt.

Prognosen

De aller fleste blir bra etter 1-4 måneder. Av dem som opereres, vil cirka 80 prosent bli symptomfri.

Fagmedarbeidere

• Anders Skjeggestad, CTO, Norsk Helseinformatikk