Symptomene ved Parkinsons sykdom

Tidlige symptomer

I begynnelsen er det vanlig å føle seg sliten, og mange har en lett sykdomsfølelse i kroppen. Kanskje føler du deg skjelven, og det kan være litt vanskelig å reise seg opp fra en stol. Du kan merke at stemmen din er litt forandret, eller at håndskriften din blir litt krampaktig. Det er også vanlig å være irritabel eller deprimert uten noen åpenbar grunn.

Ofte vil familie eller venner merke de første symptomene før pasienten selv. De kan se at ansiktet blir mer uttrykksløst (kalt "maskeansikt"), at bevegelsene blir stivere og langsommere og at gangen blir mer ustødig.

Etterhvert som sykdommen skrider fram, blir den karakteristiske skjelvingen mer markert, og vanlige gjøremål kan bli vanskelige å utføre. Det kan være at man skjelver slik at kaffen skvulper over kaffekoppen, eller at man ikke klarer å holde avisen rolig nok til å lese. Det er karakteristisk for Parkinsons sykdom at skjelvingene er verst når man er rolig og avslappet. Det er vanligvis på grunn av slik skjelving at de fleste Parkinson-pasienter søker legehjelp først gang.

Hovedsymptomene

Parkinsons sykdom kan arte seg forskjellig fra pasient til pasient. Ulike symptomer kan dominere hos hver enkelt. Noen opplever rask forverring, mens andre går i mange år uten å ha særlig besvær. Symptomene fra kroppens bevegelsesapparat har gjerne ensidig preg i begynnelsen.

Det er fire karakteristiske symptomer på Parkinsons sykdom: skjelvinger, stive bevegelser, langsomme bevegelser og dårlig balanse. Symptomene kan også forårsakes av andre sykdommer enn Parkinsons sykdom. Dersom minst to av symptomene er til stede, betegnes symptombildet for parkinsonisme. Diagnosen Parkinsons sykdom forutsetter parkinsonisme som er preget av langsomme bevegelser i kombinasjon med enten stive bevegelser og/eller hvileskjelvinger, samt flere kriterier.

Skjelvinger

Skjelvinger (tremor) er ofte det mest dominerende symptomet ved Parkinsons sykdom. Du merker skjelvingene vanligvis best i tommelfinger og pekefinger, som går fram og tilbake i en fast rytme, oftest cirka fire til seks runder i sekundet. Dette kalles "pilletriller-skjelving". Skjelvingene blir mest uttalt når du hviler (hviletremor) eller når du er stresset, og de forsvinner når du sover. Skjelvingene kan også komme i føttene, leggene, beina, hodet, tungen, og etter hvert som sykdommen utvikler seg kan den prege hele kroppen.

Stive bevegelser

De fleste personer med Parkinsons sykdom opplever stive bevegelser (rigiditet). Det kan kjennes som om noe gjør motstand mot bevegelsene dine. Alle ledd har på den ene siden muskler som skal bøye leddet, og på den andre siden muskler som strekker leddet - disse muskelgruppene er antagonister. Når vi for eksempel skal bøye kneleddet, trekker kneleddsbøyerne seg sammen, mens kneleddsstrekkerne slapper av. Ved Parkinsons sykdom vil både kneleddsbøyerne og kneleddsstrekkerne motta signaler om å trekke seg sammen ved bøyning av kneet. Når du skal bøye kneet må du derfor kjempe imot kraften fra denne motsatte muskelen, og det er dette som gjør at det føles tyngre å gjøre bevegelser. Slik rigiditet viser seg også dersom en annen person forsøker å bevege for eksempel albuen din. Bevegelsen vil da bli rykkvis. Dette kalles "tannhjuls-rigiditet".

Langsomme bevegelser

Symptomene som oppleves som verst av mange parkinsonpasienter, er problemer med å starte bevegelser eller aktiviteter (akinesi) og svært trege viljestyrte bevegelser (bradykinesi). Hos samme pasient kan dette problemet av og til være svært uttalt, mens det andre ganger ikke er noe problem i det hele tatt. Dette kalles et "on-off fenomen". Problemet kan for eksempel arte seg med at hverdagslige gjøremål som å kle på seg eller vaske seg, blir svært vanskelig og tar mye lenger tid enn vanlig.

Dårlig balanse

Dårlig balanse og koordinasjon (postural instabilitet) er et vanlig symptom på Parkinsons sykdom. Problemet arter seg med en tendens til å ville falle forover eller bakover når du står oppreist. Ved gange vil du kunne føle at du er i ferd med å falle forover, og du går da raskere for å forsøke å "ta igjen balansen". Dette resulterer i en trippende gange med hodet først, som er karakteristisk for personer med Parkinsons sykdom. Postural instabilitet kan etterhvert gjøre det svært vanskelig å gå, slik at du behøver hjelpemidler som rullestol.

Andre symptomer

En rekke andre symptomer kan forekomme ved Parkinsons sykdom. Enkelte merker ingen av disse tillegssymptomene, mens andre er mer plaget med dem enn med hovedsymptomene.

Depresjon

Depresjon er et vanlig problem ved Parkinsons sykdom og kan oppstå tidlig i forløpet. I tillegg kan en del av de mest brukte medisinene mot sykdommen forsterke depresjon.

Følelsesmessige endringer

Enkelte personer med Parkinsons sykdom plages med angst eller utrygghet. Andre plages med tiltaksløshet, pessimisme eller dårlig motivasjon. Irritabilitet er også vanlig.

Hukommelsestap og langsom tankegang

Hos noen parkinsonpasienter blir tankegangen langsommere. De behøver mer tid for å tenke over ting eller å svare på spørsmål. Dette skyldes delvis sykdommen i seg selv, men det kan også være et av symptomene på depresjon. Evnen til å trekke logiske konklusjoner svekkes imidlertid ikke, det er bare tankeprosessen som går litt tregere.

Mange, kanskje de fleste, utvikler grader av sviktende mentale funksjoner. På diagnosetidspunktet har rundt en tredjedel svekket hukommelse. Åtte år etter at diagnosen Parkinsons sykdom er stilt, har om lag tre av fire pasienter utviklet demens.

Vanskeligheter med å tygge og svelge

En del pasienter opplever at det blir vanskelig å svelge og tygge. Dette kan føre til at mat og spytt blir liggende igjen i munnen, eller føre til sikling.

Talevansker

Omkring halvparten av parkinsonpasientene opplever vanskeligheter med å snakke. Dette kan arte seg i form av monoton tale, mye nøling, gjentaking av ord eller svært hurtig tale.

Vannlatingsproblemer og forstoppelse

Vannlatingsproblemer, for eksempel inkontinens eller hindret evne til å late vannet, kan forekomme hos noen pasienter med Parkinsons sykdom. Det samme gjelder forstoppelse. Disse problemene skyldes forstyrrelser i reguleringen av musklene i urinblære og tarm.

Hudproblemer

Mange parkinsonpasienter får fet, oljeaktig hud i ansiktet, spesielt i pannen og rundt nesen. Det er også vanlig med problemer i hodebunnen, noe som kan gi flass. Årsaken til disse problemene er overdreven svetting på grunn av økt aktivitet i enkelte deler av nervesystemet.

Søvnproblemer

Søvnproblemene kan arte seg på mange måter. Noen har problemer med å sovne om kvelden, eller våkner mange ganger gjennom natten. Andre plages av ubehagelige drømmer og mareritt.

Andre problemer

Cirka 70 prosent av parkinsonpasientene har svekket luktesans. Mange har også nedsatt fargesyn. Enkelte opplever varmefølelser, hetetokter, økt svetting eller brennende følelse i leggene.