Hopp til innhold
NHI.no
  • Quiz
  • Parkinsons sykdom - quiz
Annonse
Quiz

Quiz: Parkinsons sykdom

I 1817 beskrev James Parkinson en lidelse preget av skjelvinger. I dag kjenner vi denne som Parkinsons sykdom. Her følger noen spørsmål om sykdommen.

Parkinsons disease
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Tor André Johannessen, lege

Sist oppdatert:

26. jan. 2018

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

LENKESAMLING

Ta flere quizer

7 sp

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

  • Cerebellum
  • Substantia nigra
  • Amygdala
  • Patella

Patella er kneskjellet, de øvrige alternativene er områder i hjernen. Substantia nigra tilhører et område av storhjernen (cerebrum) som kalles basalgangliene, dette området er viktig for kontroll av bevegelser. De fleste pasientene opplever skjelvinger som første tegn på sykdommen, og det utvikles gradvis funksjonsproblemer med langsomme bevegelser og klossethet. Diffuse symptomer som klossete fingerbevegelser, stivhet i kroppen eller dårlig balanse er vanlig. Tilstanden kan oppleves som uvanlig rask aldring.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

  • Det fungerer som et enzym
  • Det er en viktig byggekloss i nervecellene
  • Det fungerer som en nevrotransmitter
  • Hormoneffekt, det overfører et signal fra nyrene

Dopamin har viktige funksjoner i hjernen og i kroppen for øvrig. I hjernen fungerer dopamin som en nevrotransmitter, det vandrer fra enden på en nervecelle og overfører et signal til den neste nervecellen. Dopamin kan ikke passere fra kroppen forøvrig og inn i hjernen - det kan ikke krysse blod-hjerne barriæren. Vi kan likevel påvirke dopamins funksjon og omsetning i hjernen via omveier. Dopamin er viktig i hjernens belønningssystem, og stoff som kokain og amfetamin øker effekten av dopamin i hjernen. Medisinen som brukes for å lindre symptomene ved Parkinson gis i en form som kan passere inn i hjernen (L-DOPA). I hjernen omdannes dette stoffet til dopamin. Denne behandlingen stanser ikke sykdomsutviklingen, og effekten vil derfor avta ettersom stadig flere nerveceller dør.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

  • 5%
  • 15%
  • 35%
  • Over halvparten

Parkinson kan være en vanskelig diagnose å stille, i alle fall før sykdommen er langtkommen. Tegn på Parkinsons sykdom blir først tydelige når over halvparten av de dopaminavhengige nervecellene i forbindelse med substantia nigra er tapt. Funn av såkalte Lewy legemer inne i nervecellene er noe som kjennetegner sykdommen. De nervecellene som er tapt når diagnosen stilles kan behandlingen ikke reparere. Når diagnosen er kjent gis behandling for å bremse videre utvikling av sykdommen og dempe de symptomene den gir.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

  • Hallusinasjoner
  • Skjelvinger, særlig i hvile
  • Stiv muskulatur og langsomme bevegelser
  • Ustøhet
  • Redusert evne til å starte/avslutte muskelaktivitet og svekket mimikk

Hjerneceller som inngår i såkalte "høyere funksjoner" (tankevirksomhet, følelser, søvn osv.) kan påvirkes ved Parkinsons sykdom. Opp til 40% av alle Parkinson-pasienter opplever hallusinasjoner, men det regnes ikke blant de fire "kardinalsymptomene" (symptomene som best kjennetegner sykdommen). Alle alternativene over er egentlig ganske vanlige symtomer fra sykdommen. Dersom to eller flere av kardinalsymptomene er tilstede og gradvis øker, bør man mistenke diagnosen. Hos 70% av pasientene er grov og langsom skjelving i hvile første symtom på sykdommen. Dersom dopaminbehandling reduserer symptomene, styrker det mistanken om sykdommen. Undersøkelser ut over disse observasjonene er sjelden nødvendig for å stille diagnosen.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

  • Ingen utvikler sykdommen i så ung alder
  • Under 1%
  • 5-10%
  • Ca. en fjerdedel

1% av befolkningen i aldersgruppen 50-70 år utvikler denne sykdommen. Forekomsten er hyppigst hos personer over 70 år, men sykdommen kan i sjeldne tilfeller ses helt ned i 20 års alder. Hos 5-10% av dem som får Parkinsons sykdom, utvikler tilstanden seg før fylte 40 år. Det er ingen vesentlig forskjell i fordelingen mellom kjønnene

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

  • Helbredelse
  • Bremse utviklingen av sykdommen samt lindre symptomene
  • Hindre videre sykdomsspredning i befolkningen
  • Reversere sykdomsprossen og lindre smerter

Målet med all behandling av Parkinsons sykdom er å forsøke å bremse utviklingen av sykdommen og samtidig lindre symptomene. Det finnes en rekke ulike medisiner som brukes, og opplegget må nøye tilpasses den enkelte pasient. De medisinene som virker for én pasient, har ikke nødvendigvis like god effekt hos en annen. En medisin som ikke gir bivirkninger hos den ene, kan gi alvorlige problemer hos den andre. I tillegg mister enkelte av medisinene sin effekt etter langvarig bruk. Det er også mulig å behandle Parkinsons sykdom med et kirurgisk inngrep. Slik behandling kan gis på Rikshospitalet og omfatter implantat av elektroder i hjernen. Denne behandlingen er ikke egnet for alle pasienter. Det er særlig yngre pasienter som er i ferd med å miste effekten av medikamentell behandling som mottar denne behandlingsformen.

WARNING: No parser found for HTML node /div[9]/h3[1]/caption[1]

  • Ta deg god tid ved måltid
  • Sørg for et fiberrikt kosthold
  • Reduser sukker i kosten
  • Bruk smekke

Gode råd og mestringsstrategier må tilpasses den enkelte, men rådet om å ta seg ekstra god tid med måltidene passer nok for mange i denne pasientgruppen. Årsaken er at mange plages med svelgevansker, og har lett for å sette ting i halsen. Risikoen for dette er mye mindre om man setter seg ned i fred og ro og tar seg tid til å tygge maten godt. Fysisk aktivitet er viktig for oss alle, men særlig for parkinsonpasienter. Trening og øvelser stanser ikke sykdommen, men vil gjøre det lettere å mestre plagene, f.eks gangvansker, balanseproblemer, taleproblemer og muskelsvakhet. Parkinsonpasienter anbefales å trene på praktiske gjøremål for å opprettholde funksjon. Og man bør bevege kroppen regelmessig. Dette gjelder ikke bare bruk av armer og bein, men også musklene i ansiktet og munnen. Problemer med tale kan ofte reduseres ved å gjøre regelmessige grimaser og ansiktsøvelser. Mange steder finnes det egne treningsgrupper som er spesielt tilpasset personer med Parkinsons sykdom. Her kan du få veiledning av en erfaren instruktør, samtidig som du møter andre mennesker med sykdommen.

Annonse