Polynevropati

Hva er polynevropati?

Nervesystemet inndeles i sentralnervesystemet - hjernen og ryggmargen - og det perifere nervesystemet. Sistnevnte omfatter alle nerver som forlater hjernen eller ryggmargen og går ut i kroppen. Nervene inndeles også i forhold til hvilke nerveimpulser de formidler.

• Motoriske nerver sender impulser ut til muskulatur og sener.
• Sensoriske nerver transporterer signaler om følelsesinntrykk - smerte, berøring, trykk, temperatur, leddsans - inn til sentralnervesystemet.
• Autonome nerver går til kroppens indre organer og spiller en viktig rolle i reguleringen av organer som hjerte, lunger, fordøyelseskanal, kjønnsorganer.

Polynevropati betyr at flere av de perifere nervene i kroppen (særlig i føttene) ikke fungerer som de skal. Det vil si at de leder nervesignaler dårlig, nerveledningshastigheten er nedsatt. Tilstanden kalles også perifer nevropati.

Perifere nevropatier inkluderer alle generelle sykdomstilstander i motoriske, sensoriske og autonome nerver, men utelukker sykdommer i enkeltnerver (mononevropatier). Den dominerende polynevropatien er sensorisk polynevropati der symptomene utvikler seg langsomt i form av nummenhet eller smerter i føttene, uten fremtredende lammelser. Et mindretall av pasientene med polynevropati presenterer seg på andre måter, for eksempel med en nokså rask debut med økende lammelser, ustøhet og dårlig kontroll over bevegelser.

Forekomst

Forekomsten i befolkningen generelt er funnet å være to til tre prosent, men blant personer over 55 år var den i følge en studie åtte prosent. Disse tallene inkluderer ikke skader på de perifere nervene.

Symptomer

Sykdomsbildet varierer betydelig. De første symptomene er ofte nedsatt hudfølelse og leddsans. Dette kan gi følelse av å ha puter under føttene, og det medfører ustø gange. Mange opplever prikkinger og nummenhetsfølelse i bena. Enkelte får smerter i føttene og bena, de beskrives noen ganger som en brennende følelse eller som "elektriske støt". Nedsatt leddsans oppleves som problemer med å kjenne i hvilken stilling et ledd er i. Senere kommer gjerne gradvis økende lammelser. Tosidig droppfot, som vil si at man ikke klarer å bøye foten oppover, er videre typisk for denne tilstanden. Lammelsene starter ofte lengst nede i beina og medfører problemer med å gå på tærne eller hælene. Tapet av følelsen i huden følger et strømpe- og hanskemønster. Bortfall av følesansen i føttene har et strømpemønster, mens tap av følelsen i hendene vil tilsvare det området en hanske dekker. Forandringene er symmetriske, de er like i begge bena.

Årsaker

Det finnes mange ulike årsaker til polynevropati. Tilstanden er ofte en følge av annen sykdom, som blant annet diabetes (type 1 eller type 2), stoffskiftesykdommer (hypotyreose), mangel på vitamin B₁₂, kreftsykdommer og revmatiske sykdommer (leddgikt). Det finnes også arvelige, kroniske polynevropatier. I halvparten av tilfellene er det ikke mulig å finne en underliggende årsak. De hyppigste kjente årsakene til denne sykdommen er diabetes fulgt av alkoholmisbruk. I takt med økningen i forekomst av diabetes, forventes også en økning i forekomsten av perifere nevropatier.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien og beskrivelse av de typiske symptomene som er nevnt ovenfor. Rutinemessig tas ulike blodprøver, og i tillegg kan det være aktuelt med røntgen av brystregionen for å lete etter eventuelle årsaker til sykdommen. En spesialundersøkelse hos nevrolog (EMG og nevrografi) kan eventuelt bekrefte nervenes nedsatte funksjon.

I jakten på utløsende årsak, vil legen blant annet spørre om følgende:

• Har du hatt noen forutgående eller samtidige andre plager? Har du diabetes?
• Har du nylig hatt infeksjonssykdom?
• Er du nylig vaksinert?
• Har du fått nye medisiner i det siste?
• Har du vært utsatt for giftstoffer som alkohol, tungmetaller, organiske løsningsmidler?
• Forekommer liknende plager hos andre familiemedlemmer?
• Hvor lenge har tilstanden vart, og hvordan har forløpet vært?

Behandling

Målet med behandlingen er å forhindre at nerveskadene blir større. Dersom en annen sykdom er årsak til polynevropatien, for eksempel diabetes, er det viktig å behandle denne grunnsykdommen best mulig. Der alkoholmisbruk ligger til grunn for tilstanden, må alkohol unngås dersom sykdomsutviklingen skal stanse. I disse tilfellene vil også tilførsel av B-vitaminer kunne hjelpe.

Du kan selv sørge for å holde deg i fysisk aktivitet da dette har vist seg å være hjelpsomt. Fysikalsk behandling benyttes også som ledd i behandlingen og hjelper på tilstanden.

Kroniske smerter kan være et problem. Ulike medikamenter kan brukes. For eksempel såkalte trisykliske antidepressiva (eldre type antidepressiva som også har smertelindrende effekt), antiepileptika, pregabalin, gabapentin. Helt unntaksvis brukes opiater, fortrinnsvis tramadol.

Prognose

Dersom man ikke får behandlet årsaken til polynevropatien, vil sykdommen ofte forverre seg langsomt til det foreligger total lammelse. Motsatt, dersom årsaken eller sykdommen blir behandlet, vil utviklingen ofte stanse opp. Etter noen uker eller måneder vil man merke en langsom bedring av tilstanden. Mange vil i slike situasjoner bli helt bra.