Den viktigste innsatsen gjør du selv ved å unngå de tingene som utløser migrene hos nettopp deg. Dersom du likevel får anfall, finnes det flere medisiner som reduserer de verste plagene (anfallsmedisiner).

Hvis du har hyppige og plagsomme anfall, kan det også være aktuelt med forebyggende medisiner.

Animasjon av migrene

Egenbehandling

Migrene-anfallene er svært smertefulle, og mange er bekymret for at tilstanden skyldes en alvorlig underliggende sykdom. God informasjon om årsakene og mulighetene for behandling kan ha en positiv effekt.

Det er også viktig å identifisere og redusere mulige disponerende faktorer som for eksempel stress, depresjon og angst. 

Utløsende faktorer kan være dårlig søvnmønster, uregelmessig matinntak og inntak av mat/drikke som fremprovoserer hodepine, for eksempel rødvin og visse oster. Å oppdage og eliminere disse faktorene kan gi bedring.

Fysisk trening og avslapningsøvelser kan ha effekt. Akupunktur kan lindre hos noen, men det mangler vitenskapelig dokumentasjon. 

Å unngå triggere

Mange opplever at bestemte faktorer eller situasjoner kan utløse migreneanfallene hos dem. Slike forhold kalles triggere. En viktig forebyggende behandling er å unngå slike triggere.

Man kjenner til en rekke ulike triggere, og betydningen av disse varierer fra person til person. Det anbefales å føre en såkalt migrene-dagbok. I denne skriver du opp dato og varighet ved hvert migreneanfall, og hva du gjorde og spiste i timene før hodepinen oppstod. På denne måten kan du finne dine personlige triggere. 

Enkelte matvarer er vanlige triggere. Det gjelder spesielt sjokolade, sitrusfrukter, ost, rødvin og andre typer alkohol. Noen synes de reagerer på gjærbakst, kaffe og nøtter. Enkelte tilsetningsstoffer, for eksempel søtningsstoffet aspartam, og konserveringsmidler, kan fremprovosere anfall hos enkelte.

Noen legemidler kan forverre eller utløse migrene. Dette gjelder blant annet enkelte hjertemedisiner, p-piller og østrogener. Høyt forbruk av smertestillende medisiner kan også forverre problemet.

Hormonsvingninger påvirker migrene, og tilstanden bedres ofte under svangerskap. Mange kvinner er spesielt plaget i forbindelse med menstruasjon. 

En rekke livsstilsforhold kan også utløse migrene. Vanlige eksempler er sult, søvnmangel, stress eller hvile etter stress, sterke sanseinntrykk, kraftige lukter og aktiv eller passiv røyking. På den andre siden vil regelmessige måltider, rikelig med søvn og lavt stressnivå, redusere migreneplagene hos mange.

Dersom du likevel får anfall

De fleste føler seg bedre dersom de får hvile i et mørkt, stille og svalt rom under anfallet. Det kan være behagelig med kalde omslag på pannen.

Smertestillende medisiner hjelper ofte, og noen ganger kan det være nødvendig med spesielle migrenemedisiner.

Medisiner mot migreneanfall

Trinn 1: Vanlige smertestillende medisiner

Ved milde og moderate smerter er det vanligvis tilstrekkelig å bruke ordinære smertestillende medisiner. Under migreneanfall virker tarmen ofte dårlig, og vanlige tabletter tas ikke så godt opp. Det er derfor lurt å bruke brusetabletter eller stikkpiller.

Paracetamol er nyttig for mange, og de selges i minstepakninger uten resept på apoteket. Det er ofte nødvendig med relativt høye doser. Voksne kan bruke inntil to tabletter (1 gram) fire ganger i døgnet ved kraftig hodepine, mens barn må ha lavere dose.

Acetylsalisylsyre kan også brukes. Også her kan voksne bruke inntil to tabletter (1 gram) fire ganger i døgnet, mens barn må ha lavere dose.

Såkalte NSAIDs er også en mulighet. Ibux^® selges i minstepakning uten resept. Andre NSAIDs krever resept og er sterkere, men kan ha bedre effekt mot hodepinen. Mye brukt er naproksen og diklofenak. Legen vil fortelle deg hvilke doser du skal bruke av disse.

Kvalmedempende medisiner

Kvalme og brekninger er et problem hos mange ved migrene. Kvalmedempende medisiner, f.eks Afipran^®, kan da ha god effekt. Kvalmedempende medisiner kan brukes i tillegg til vanlige smertestillende medisiner, og denne kombinasjonen er vanligvis svært effektiv.

Trinn 2: Migrenemedisiner

Personer som er mye plaget av migrene, eller som har dårlig effekt av midlene nevnt under trinn 1, kan forsøke spesialutviklede migrenemedisiner. De viktigste typene kalles triptaner. Dette er anfallsmedisiner, og de skal bare brukes når du har migreneanfall, helst tidlig i forløpet. Midlene skal ikke brukes forebyggende.

Triptaner er de midlene som forsøkes dersom vanlige smertestillende ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Triptaner har vanligvis rask og god effekt, selv om de tas et stykke ut i anfallet. Disse legemidlene finnes både som nesespray, tabletter, smeltetabletter og til injeksjon. Midlene kan tas på ny dersom migreneanfallet kommer tilbake etter forbigående bedring. Dersom første dose ikke hadde effekt, har det derimot ingen hensikt å ta en ny dose under det samme anfallet.

Bivirkningene ved bruk av triptaner er vanligvis milde og forbigående. Enkelte opplever press i brystet eller nummenhet og varmefølelse i hodet. Andre kan merke kvalme, svimmelhet, tyngdefornemmelse og trøtthet. Triptaner bør ikke tas mer enn 8-10 dager per måned, og de skal ikke brukes av personer med enkelte hjerte- og karsykdommer. Det frarådes å bruke triptaner hos barn. 

Trinn 3: Kombinasjon

Ved gjentatte, langvarige anfall eller der overnevnte behandling virker dårlig, kan en vurdere å kombinere et triptan og et NSAID.

Forebyggende behandling

Vanligvis anbefales det at du forsøker forebyggende medisiner dersom du har tre eller flere migreneanfall i måneden, særlig dersom anfallene er langvarige og vanskelige å behandle med anfallsmedisiner.

Hos de fleste forsøkes såkalte beta-blokkere først. Disse har god effekt hos cirka 60-70 prosent, og reduserer både hyppigheten og intensiteten av anfallene. Beta-blokkere er en stor gruppe legemidler, som også brukes til å behandle blant annet høyt blodtrykk. Dosen må økes gradvis, og effekten inntrer langsomt. Dersom du ikke har hatt effekt innen to til tre måneder, bør du kontakte legen din for å diskutere muligheten for å bruke andre medisiner.

De senere årene er det også noen med kronisk migrene som har blitt behandlet med botox-injeksjoner. Dette kan ha effekt hos noen som har kronisk migrene, men ikke ved anfallsvis migrene. 

Det nyeste behandlingstilbudet er såkalt monoklonale antistoffer. Per jan. 2021 er tre ulike preparater godkjent (erenumab, fremanezumab, galkanezumab). Det er vist at preparatene kan ha effekt hos personer med migrene mer enn 4 dager per måned. Preparatene er svært kostbare, men de kan godkjennes for refusjon etter individuell søknad fra nevrolog. Det kreves at andre alternativer er utprøvd uten tilfredsstillende effekt. 

Vanligvis anbefales det å avslutte forebyggende migrenebehandling etter seks til tolv måneder for å se om tilstanden har gått inn i en roligere fase. Det er viktig at slik avslutning foregår langsomt. Dersom plagene kommer tilbake igjen, kan du trappe opp og fortsette med forebyggende behandling i en ny periode.

Behandling under graviditet

Ikke medikamentelle tiltak er alltid førstevalg under graviditet. Forebyggende behandling med propranolol i lav dose synes å være trygt, og kan benyttes. Migreneanfall anbefales behandlet med paracetamol.