Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Chemotherapy

Hodgkins lymfom

Non-Hodgkins lymfom

Lymfom, behandling

Lymfom, tilbake til hverdagen

Lymfesystemet

Vil du vite mer

Lymfekreft

Blod

NHI.no

Alle kroppens organer er bygd opp av forskjellige typer celler. Disse har ulike egenskaper, forskjellig form og utseende alt etter hvor de har sitt utspring.

Kroppen trenger hele tiden nye celler, dels fordi organene vokser, dels til erstatning for celler som skades eller dør. Fornyelsen skjer ved at celler deler seg, og denne delingsprosessen blir normalt holdt under kontroll av forskjellige reguleringsmekanismer i kroppen. I noen av cellene kan det imidlertid oppstå forandringer i genene; arvestoffet som styrer delingen. Dette kan være forårsaket av for eksempel radioaktiv stråling, giftstoffer eller virusangrep, men i de fleste tilfeller forblir årsaken ukjent. Hvis forandringene fører til en unormal rask celledeling, kan det oppstå flere celler enn organet trenger, og resultatet blir en svulst. Denne svulsten behøver ikke være farlig, men i noen tilfeller svikter kroppens kontrollmekanismer. Svulstcellene vokser da ukontrollert og får en unormal form og størrelse. Det er slike celler vi kaller kreftceller.

Cirka 1200 nordmenn rammes årlig av lymfekreft. Denne sykdommen oppstår i kroppens lymfeceller, og ettersom disse finnes overalt i kroppen, kan den ondartede sykdommen praktisk talt oppstå hvor som helst. Det mest vanlige er at sykdommen oppstår i en lymfeknute. Lymfekreft deles inn i to hovedgrupper; 

. Hva slags type lymfekreft pasienter har, fastsettes etter at en syk lymfeknute er undersøkt i mikroskop.

Hva er lymfekreft?

Denne sykdommen rammer omtrent 160 nordmenn i året og er noe vanligere blant menn enn hos kvinner. Hodgkins sykdom er vesentlig lokalisert til lymfeknuter og milten. Hovne lymfeknuter på halsen over kortere eller lengre tid er ofte en vanlig start på sykdommen. Hos noen skjer det samme med lymfeknuter i armhulen eller i lysken. Dersom sykdommen skulle starte i brysthulen mellom lungene, i mediastinum, kan de første symptomene være hoste eller pustebesvær. Ledsagende symptomer på Hodgkins sykdom kan være feber, vekttap, kløe over hele kroppen eller økt svetting. Hodgkins sykdom rammer ofte unge mennesker mellom 20 og 30 år. Deretter faller risikoen for å få sykdommen, men den stiger igjen i 50-årsalderen. Årsaken til Hodgkins sykdom er ikke kjent.

Hodgkins sykdom

De aller fleste som rammes av lymfekreft i Norge, får diagnosen non-Hodgkins lymfom. Det registreres vel 1000 nye tilfeller årlig her i landet. Som ved Hodgkins sykdom oppstår også denne sykdommen i lymfeknuter og i milten. Men i 40 til 50 prosent av tilfellene finnes sykdommen også i andre organer. Dette kan være i beinmargen, huden, magen eller tarmsystemet. I realiteten er derfor non-Hodgkins lymfom en samlebetegnelse for ulike undergrupper av lymfekreft. Den rammer menn litt oftere enn kvinner. Antallet nye tilfeller har økt betydelig de senere årene. Risikoen for å bli rammet stiger jo eldre man blir.

Forskerne har fremdeles ikke klarlagt årsaken verken til økningen eller til hvorfor sykdommen oppstår. Et svekket immunforsvar og tidligere strålebehandling vet man øker risikoen for å bli rammet, men i relativ liten grad. Eksempelvis er pasienter som er hiv-smittet, eller som har gjennomgått organtransplantasjon og får immunhemmende behandling, utsatte. Det rettes også mistanke mot at ulike plantevern- og sprøytemidler. Vi vet også at en del løsemidler og lignende kan forårsake sykdommen.

Lymfekreft deles inn i fire ulike stadier som til en viss grad er retningsgivende for behandlingsvalget. I det første stadiet er det kun lymfeknuter i ett område, over eller under mellomgulvet (diafragma), som er syke. I det andre stadiet er det påvist to eller flere syke lymfeknuteregioner på en og samme side av diafragma. I det tredje stadiet konstateres det syke lymfeknuteregioner på begge sider av diafragma, eventuelt med spredning til milten. I det siste og fjerde stadiet er også organer utenfor lymfesystemet rammet, som f.eks. lever, lunge eller beinmarg.

Lymfomstadium (Informasjon)

Stadium 1: Lymfeknutene i et begrenset område er rammet

Stadium 2: Flere lymfeknuteregioner er rammet på den ene siden av diafragma*

Stadium 3: Flere lymfeknuteregioner på begge sider av diafragma er syke

Stadium 4: Sykdommen har spredd seg til andre organer i kroppen i tillegg til at den finnes i en lymfeknuteregion

*) Linjen illustrerer diafragma (mellomgulvet)

Ulike stadier av lymfekreft

I tillegg til å fastsette hvilket stadium sykdommen har utviklet seg til, kategoriseres sykdommen i et A eller et B stadium. Er man i et A stadium betyr det at pasienten ikke har noen tilleggsymptomer. Men dersom pasienten har uforklarlig feber over 38°C i minst en uke, har tapt mer enn 10 prosent av sin opprinnelige kroppsvekt i løpet av seks måneder, eller har betydelig nattesvette slik at sengetøyet må skiftes, klassifiseres denne til B-stadiet.

Tilleggsymptomer

Dersom allmennlegen din får mistanke om at du kan ha lymfekreft, vil du bli sendt til en spesialist eller til et sykehus hvor man foretar en biopsi (vevsprøve). Den eneste måten man med sikkerhet kan fastslå at noen lider av lymfekreft, er ved å ta en biopsi fra en lymfeknute eller annet vev i lokalbedøvelse. Vevet vil deretter bli undersøkt i mikroskop, og det vil vise om pasienten enten har Hodgkins eller non-Hodgkins lymfom.

Undersøkelse

En svulst av kreftceller kan - i motsetning til en svulst med normale celler - vokse utover de naturlige grensene mellom kroppens organer og vevstyper. Etter hvert som svulsten vokser, kan derfor både organet der sykdommen oppsto og naboorganer bli skadet og ødelagt. I tillegg kan kreft også spre seg til helt andre deler av kroppen. Dette skjer ved at kreftcellene trenger gjennom veggen av blod eller lymfeårer. De føres med væskestrømmen, får feste i friskt vev og begynner å dele seg og vokse der. Slik oppstår dattersvulster eller metastaser, som vokser videre og ofte gjør større skade enn den opprinnelige modersvulsten.

Vekst og spredning

Informasjon

Artikler

Templates