PANDAS

Pediatrisk autoimmun nevropsykiatrisk forstyrrelse forbundet med streptokokkinfeksjon, PANDAS, er en akutt sykdom hos barn der det ganske plutselig - i løpet av 24 til 48 timer - oppstår en tvangslidelse og som regel tics. Tics er ufrivillige bevegelser (motoriske) eller ufrivillige lyder (vokale). Sykdommen kommer som regel etter en forutgående halsbetennelse forårsaket av gruppe A streptokokkbakterien (GAS-infeksjon).

Tilstanden er omstridt, og det foreligger ingen tilfredsstillende dokumentasjon av verken årsak, sykdomsmekanisme eller behandling. Eksperter og forskere diskuterer om:

• Er PANDAS en distinkt undertype av tvangslidelse (OCD) eller tic-forstyrrelse?
• Er det en egen tilstand (er godkjent i ICD-11)?
• Er GAS en årsak til PANDAS?
• Er PANDAS en autoimmun sykdom?
• Skal barna behandles med medisiner som påvirker immunapparatet?

PANDAS er en sjelden tilstand. Den forekommer først og fremst blant barn i alderen fra 3 til 12 år og noe hyppigere blant gutter enn jenter.

Årsaker

Vi vet ikke sikkert årsaken til PANDAS, men det er holdepunkter for at tilstanden utløses av en forutgående halsbetennelse med gruppe A streptokokker (GAS). I forbindelse med en slik infeksjon danner kroppen antistoffer mot streptokokkene. Det antas at disse antistoffene ved en feil angriper celler i hjernen (autoimmunitet), nærmere bestemt i basalgangliene. Dette kan utløse nevropsykiatriske symptomer som tvangstanker, tvangshandlinger og tics.

Tidlig behandling av denne tilstanden med antibiotika ser ut til å drive tilbake de nevropsykiatriske symptomene.

Muligens finnes det ikke-infeksiøse utløsende årsaker til PANDAS også.

Diagnosen

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien og funn ved legeundersøkelsen. De typiske symptomene er:

• Akutt debut av tvangslidelse og/eller tic forstyrrelse som regel etter forutgående halsinfeksjon
• Separasjonsangst
• Motorisk hyperaktivitet, rastløshet, vansker med å sitte i ro, tics og vridende (koreiforme) bevegelser

Tegnene på tvangslidelse og tics kommer brått og blir betydelige i løpet av 24 til 48 timer. Symptomene begynner vanligvis i forbindelse med en halsinfeksjon eller innen 1-2 uker etter en GAS-infeksjon.

Ved tidlig antibiotikabehandling vil de nevropsykiatriske symptomene i de fleste tilfeller gå tilbake. Blant barn der diagnosen overses eller som ikke behandles med antibiotika, vil tilstanden kunne bli vedvarende, men med et svingende forløp. Det vil være perioder uten symptomer etterfulgt av forverringer som starter brått og som etter hvert gradvis opphører over uker til måneder for så senere å kunne komme tilbake igjen - særlig i forbindelse med en ny halsinfeksjon.

Gitt at barnet undersøkes i en fase med symptomer, vil en ved legeundersøkelsen kunne konstatere motoriske forstyrrelser som koreiforme bevegelser og tics, samt få opplysninger fra foreldrene om tvangsfenomener.

Blodprøver og andre undersøkelser har liten verdi, men det kan være nyttig å påvise streptokokker i halsen og antistoffer i blodet.

Barn med mistanke om PANDAS henvises til barnelege eller annen spesialist på tilstanden.

Behandling

Formålet med behandlingen er å forhindre utvikling av nevropsykiatriske symptomer etter GAS-infeksjon, eventuelt å drive tilbake de nevropsykiatriske symptomene og/eller tics som har oppstått etter en GAS-infeksjon.

Både tilstanden og behandlingen er som nevnt omstridt. Det mangler gode vitenskapelige studier som beviser at behandling med antibiotika påvirker tilstanden eller forebygger tilbakefall. 

Antibiotika er indisert ved påvist akutt streptokokkinfeksjon med eller uten nevropsykiatriske symptomer. Dersom det er mistanke om PANDAS, anbefaler noen eksperter en ny kur med antibiotika selv om det allerede er gitt en kur. Dette fordi det alltid er en risiko for behandlingssvikt, at en antibiotikakur ikke virker.

Dersom PANDAS er en autoimmun sykdom, kan immunmodulerende behandling være nyttig. Imidlertid, den vitenskapelige dokumentasjonen for effekt av immunmodulerende behandling mangler, men det finnes pasienteksempler der det ser ut til at slik behandling virker. Aktuelle behandlinger er kortikosteroider, rensing av blodet (plasmaferese) og intravenøst immunglobulin. Dette er behandlinger som eventuelt eksperter på området må vurdere hos barn som oppfyller kriteriene for PANDAS.

Foruten disse tiltakene bør disse pasientene få tilbud om standard nevropsykiatrisk behandling.

Det diskuteres også om disse barna bør behandles forebyggende med antibiotika ved tidlige tegn på halsinfeksjon, men med dagens kunnskap anbefales ikke det.

Prognose

Prognosen til barn som oppfyller kriteriene for PANDAS, er ukjent. Uoppdaget og ubehandlet PANDAS kan føre til økt risiko for livslang tvangslidelse og tic-forstyrrelse med et typisk svingende forløp.