Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Vannkopper

Vannkopper er en barnesykdom med feber og utslett med kløe. Sykdommen smitter ved dråpesmitte. De fleste barn i Norge har hatt sykdommen før de er ni år.

Vannkopper
De fleste barn får vannkopper i løpet av småbarnsalderen, og de blir derved varig immune.

Sist oppdatert:

21. jan. 2021

Hva er vannkopper?

Vannkopper er en barnesykdom med feber og utslett forårsaket av Varicella-zoster virus (VZV). Vannkopper er meget smittsomt. Oftest finnes det andre i nærmiljøet som også har vært eller er syke.

Vannkopper
Annonse

Forløpet av vannkopper er vanligvis mildt hos barn med normalt immunforsvar. De fleste barn får sykdommen i løpet av småbarnsalderen, og de blir derved varig immune. Rundt fire av ti barn smittes før 4 års alder og totalt åtte av ti barn innen 8 års alder. Sykdommen forekommer også hos voksne. Ved fylte 30 år er 98 prosent av befolkningen immune. 

Noen gjennomgår sykdommen uten utslett eller andre symptomer. Det hender derfor at man påviser antistoffer hos personer som ikke vet at de har gjennomgått sykdommen. 

 

Animasjon av vannkopper

Årsaken

Årsaken til sykdommen er et virus som heter varicella zoster virus (VZV). Sykdommen smitter ved dråpesmitte, det vil si at virus finnes i spytt, og ved hosting eller nysing spres virus rundt sammen med de ørsmå spyttdråpene som slynges ut. Vannkopper er en meget smittsom sykdom, og de fleste som er uvaksinerte blir smittet ved nærkontakt med en som er syk. 

VannkopperVannkopper

Vannkopper smitter fra et par dager før utslettet opptrer og så lenge det dukker opp nye utslett. Smittefaren opphører når alle utslettene har dannet skorpe. Vanligvis varer smitteperioden 5 til 7 dager. Smittefaren er størst tidlig under sykdommen.

Forløpet av vannkopper

Tiden fra smitte til sykdomsutbrudd (inkubasjonstiden) varierer fra 10-21 dager, men er oftest 14-16 dager. Sykdommen starter oftest med lett feber. Vanligvis melder utslettet seg innen ett døgn etter debut av feber. Feber og sykdomsfølelse er verst hos voksne, barn er oftest mindre sykdomspåvirket. Det finnes en stor grad av variasjon i alvorlighetsgraden. Noen personer merker ikke en gang at de har sykdommen (såkalt asymptomatisk forløp). 

Utslettet starter vanligvis i hodebunn og ansikt, og spres deretter til kropp, armer og bein. Det begynner som en liten rød flekk, som etter noen timer blir til en liten blemme med klart innhold. Etter et par dager danner det seg en skorpe som etter hvert faller av. Utslettet klør ofte. I munnens slimhinne kan en også se utslett. Antallet flekker i huden varierer fra noen ganske få til mange hundre. De enkelte flekkene kan være på ulike utviklingstrinn.

Varigheten av sykdommen er fra 5-6 dager i lette tilfeller, men kan vare opptil 7-10 dager i mer uttalte tilfeller. 

Er vannkopper farlig?

For ellers friske mennesker er vannkopper en uskyldig sykdom, særlig hos barn er sykdommen mild og går over av seg selv.

Men hos pasienter med svekket immunforsvar kan vannkopper medføre alvorlig sykdom. Slike pasientgrupper er for eksempel mennesker med kreft, nyfødte der moren ikke har hatt vannkopper, gravide i slutten av svangerskapet, personer med langtkommen kronisk sykdom og personer som bruker immundempende medisiner.

Annonse

Det er generelt sjelden med komplikasjoner av sykdommen, men:

  • Bakterieinfeksjoner i utslettet er den vanligste komplikasjonen
  • Voksne kan få lungebetennelse fremkalt av vannkoppevirus
  • Barn og voksne kan utvikle en godartet hjernebetennelse

Behandling

Det er ikke nødvendig med medisiner mot selve viruset til barn/ungdom som ellers er friske. Til personer med svekket immunsystem anbefales behandling med et virushemmende middel. 

Dersom det er nødvendig å dempe smerter eller feber, anbefales paracetamol. Ibuprofen (Ibux) frarådes ved vannkopper på grunn av økt risiko for kompliserende infeksjoner i huden. 

Ved plagsom kløe kan hvitvask brukes. Dette midlet kjøpes uten resept på apoteket, og pensles på utslettet. Det gir en kjølig lindring. Er kløen svært uttalt, kan det være aktuelt å gi en type allergimedisin (antihistaminer).

Du må forsøke å unngå å smitte andre. Spesielt er det svært viktig å unngå kontakt med personer som kan ha svekket immunforsvar (se over).

Barnehage/dagmamma

Det anbefales at barn holdes borte fra skole eller barnehage til barnet er feberfritt og utslettet har begynt å tørke inn. Fra første feberutbrudd vil dette i gjennomsnitt ta 5-7 dager.

Graviditet og vannkopper

Vannkopper kan i meget sjeldne tilfeller smitte til foster, spesielt når mor er smittet i første del av svangerskapet. Man regner med at det er ca. 2% risiko for fosterskader dersom mor får vannkopper før 20. svangerskapsuke.

Dersom mor får vannkopper den siste uken før, eller den første uke etter fødsel, er det risiko for å smitte det nyfødte barnet. En slik infeksjon kan bli alvorlig. Det gis derfor immunglobuliner (antistoffer) direkte i blodet til barnet dersom dette skulle skje. 

Vaksinasjon?

Det finnes vaksine mot vannkopper, men den inngår ikke i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Årsaken er at det er flere uavklarte sider ved denne vaksinen, bl.a. usikkerhet om varighet av beskyttelse.

Vaksine anbefales etter ni måneders alder til barn med underliggende sykdom som medfører nedsatt immunforsvar, for eksempel leukemi, barneleddgikt og nyresykdommer, og barn som skal gjennomgå transplantasjon. Vaksinen kan ikke gis til personer med alvorlig nedsatt immunforsvar, som ved medfødt immunsvikt eller under behandling med svært høye doser immunsuppressiv behandling. 

Vaksine kan også gis til voksne som ikke er immun mot vannkopper, fordi sykdomsforløpet hos voksne er verre enn hos barn. Det anbefales at personer som ikke vet om de har gjennomgått vannkopper testes med en antistoffprøve, for å bekrefte at de ikke har hatt vannkoppersykdom som de ikke var klar over. Slik unngår man unødvendige vaksinasjoner.

Spesielt kvinner som ikke har antistoffer og som tenker å bli gravid i framtiden, anbefales vaksinen. Fullvaksinasjonen består av to doser som settes med minst 6 ukers mellomrom. Vaksinasjonen må være avsluttet senest én måned før svangerskap, gjerne i god tid før. Vaksinen må ikke gis under svangerskap. 

Hvordan er prognosen?

Prognosen er for de aller fleste god. Sykdommen er vanligvis mild og selvbegrensende. Men hos barn eller voksne med annen underliggende sykdom, kan vannkopper gi et mer alvorlig sykdomsforløp. Komplikasjoner forekommer, og tiltak/behandling bør vurderes av lege ved mistanke.

For de aller fleste medfører gjennomgått vannkopper livslang immunitet. Det vil si at man som regel ikke får sykdommen mer en gang. Men ny infeksjon forekommer hos noen, både etter naturlig infeksjon og etter vaksinasjonen. Forløpet av slike reinfeksjoner er vanligvis mildere enn ved førstegangs naturlig infeksjon.

Etter vannkopper vil noen av virusene bli igjen i nerveceller i ryggmargen. Dette kalles en latent eller inaktiv infeksjon. Viruset "sover". Mange år senere kan virusene bli aktivert på ny. De formerer seg da og vandrer utover i den nerven hvor de har hvilt, og forårsaker et smertefullt, småblemmet utslett som kalles helvetesild (herpes zoster). Dette skjer hyppigst hos eldre personer. 


Vil du vite mer?

Quiz

  • Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om vannkopper!

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Vannkopper . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Heininger U, Seward JF. Varicella. Lancet 2006; 368: 1365-76. PubMed
  2. Aebi C, Fischer K, Gorgievski M, Matter L and Muhlemann K. Age-specific seroprevalence to varicella-zoster virus: study in Swiss children and analysis of European data. Vaccine 2001; 19: 3097-103. PubMed
  3. Bonhoeffer J, Baer G, Muehleisen B, et al. Prospective surveillance of hospitalisations associated with varicella-zoster virus infections in children and adolescents. Eur J Pediatr 2005; 164: 366-70. PubMed
  4. Albrecht MA. Treatment of varicella (chickenpox) infection. UpToDate, last updated Jun 23, 2020. www.uptodate.com
  5. Seward JF, Zhang JX, Maupin TJ et. al, Contagiousness of varicella in vaccinated cases, a household contact study. JAMA 2004; 292: 704-8. Journal of the American Medical Association
  6. Suzuki K, Yoshikawa T, Ihira M, Ohashi M, Suga S and Asano Y. Spread of varicella-zoster virus DNA to the environment from varicella patients who were treated with oral acyclovir. Pediatr Int 2003; 45: 458-60. PubMed
  7. Folkehelseinstituttet. Smittevernveilederen. Varicella (vannkopper) og herpes zoster (helvetesild) - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 11.11.2019. www.fhi.no
  8. Katz J, Cooper EM, Walther RR, Sweeney EW and Dworkin RH. Acute pain in herpes zoster and its impact on health-related quality of life. Clin Infect Dis 2004; 39: 342-8. PubMed
  9. Hall S, Maupin T, Seward J, et al. Second varicella infections: are they more common than previously thought? Pediatrics 2002; 109:1068. Pediatrics
  10. Klingenberg C, Døllner H. Vannkopper - varicella. Generell veileder i pediatri. Sist revidert 2009
  11. Galil K, Lee B, Strine T, et al. Outbreak of varicella at a day-care center despite vaccination. N Engl J Med 2002; 347: 1909-15. New England Journal of Medicine
  12. Leung AK, Kao CP, Sauve RS. Scarring resulting from chickenpox. Pediatr Dermatol 2001; 18: 378-80. PubMed
  13. Ramm-Pettersen A, Wathne K-O. Varicella hos barn. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 956-9. Tidsskrift for Den norske legeforening
  14. de Martino M, Chiarugi A, Boner A, et al. Working Towards an Appropriate Use of Ibuprofen in Children: An Evidence-Based Appraisal. Drugs 2017; 77: 1295-311. pmid:28597358 PubMed
  15. RELIS database 2018; spm.nr. 7127, RELIS Midt-Norge. Antihistaminer mot urtikaria til små barn. Siden besøkt 20.01.2021 relis.no
  16. Skiveren J, Bermark S, et al.: Klinisk retningslinje for rensning af akutte og kroniske sår: Sæbe, skyllevæsker og skylletryk. Sist revidert 31.07.2017. Center for kliniske retningslinjer, Aalborg Universitet. www.cfkr.dk
  17. Folkehelseinstituttet. Varicella- og herpes zoster-vaksine - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 28.10.2019. www.fhi.no
  18. Felleskatalogen. Varilrix. Siden besøkt 20.01.2021. www.felleskatalogen.no
  19. RELIS database 2018; spm.nr. 12688, RELIS Vest. Siden besøkt 21.01.2021 relis.no
  20. Robert Koch Institut. Empfehlungen der Ständigen Impfkommission. Impfkalender 2020/2021. Siden besøkt 21.01.2021. www.rki.de
  21. Government of Canada. Varicella (chickenpox) vaccine: Canadian Immunization Guide. Siden besøkt 21.01.2021 www.canada.ca
  22. Macartney K, Heywood A, McIntyre P. Vaccines for post-exposure prophylaxis against varicella (chickenpox) in children and adults. Cochrane Database Syst Rev. 2014 Jun 23;6:CD001833. PMID: 24954057 PubMed
  23. Granslo HN, Døllner H, Klingenberg C. Vannkopper - varicella. Pediatriveiledere. Generell veileder. Fra Norsk barnelegeforening. www.helsebiblioteket.no
  24. Gershon AA. Is chickenpox so bad, what do we know about immunity to varicella zoster virus, and what does it tell us about the future? J Infect. 2017 Jun;74 Suppl 1(Suppl 1):S27-S33. PMID: 28646959 PubMed
Annonse
Annonse