Kikhoste
Kikhoste regnes som en av de mest smittsomme barnesykdommene. Vaksine mot kikhoste inngår i barnevaksinasjonsprogrammet fra 3 måneders alder. Det er økende forekomst av kikhoste blant ungdom og voksne.

Sist oppdatert:
30. okt. 2018
Innhold i artikkelen
Hva er kikhoste?

Kikhoste er en smittsom sykdom som forårsakes av bakterien Bordetella pertussis. Bakterien fester seg vanligvis i slimhinnen i svelget og lungene. Den utløser lokal skade av slimhinneoverflaten, og den produserer et giftstoff (toksin) som også medfører irritasjon i slimhinnen.
De aller fleste barn er vaksinert mot kikhoste før de fyller 1 år. Som følge av vaksineringen er kikhoste etter hvert blitt mye sjeldnere enn tidligere. Men fra 1997 har det vært en økning av forekomsten med 3.000-4.000 meldte tilfeller årlig. Man antar at dette skyldes at vaksinen har kortere varighet enn det man tidligere trodde. Sykdommen forekommer i alle aldersgrupper, men økningen har vært størst blandt tenåringer og voksne.
Blant småbarn er det som regel de som ikke er vaksinert som får sykdommen. Vaksinen gir imidlertid ikke full beskyttelse. Har du vært utsatt for smitte, er det derfor mulig å utvikle sykdommen også om du er vaksinert. Som regel får de som er vaksinert en mildere form som kan være vanskelig å kjenne igjen.
Sykdomsforløpet
Sykdommen følger som regel et bestemt forløp. Det starter ofte med forkjølelsessymptomer som mild hoste, snørr og lett feber. Etter 1-2 uker kommer hosteanfallene. Et typisk kikhosteanfall kjennetegnes av hostekuler som kommer i serier, og som avsluttes med en kraftig innpust, som gir den "kikende" lyden. Hosteanfallene kan være så kraftige at barnet blir både rødt og blått i ansiktet. Neseblødning og sprengte blodkar på øyet er ikke uvanlig. Hosteanfallet fører til at slim fraktes opp fra lungene, og det er ikke uvanlig at hosten derfor følges av oppkast. Hos svært mange barn med kikhoste er hosteanfallene hyppigst og sterkest om natta. Denne fasen med hosting varer gjerne i 2-8 uker. Etter dette kommer en periode på 1-4 uker hvor sykdommen er på vei ut av kroppen. Hosten avtar, men kan i noen tilfeller vedvare i lang tid (flere måneder). Enkeltstående hosteanfall kan også forekomme lang tid etter at sykdommen har roet seg.
Vaksinerte har ofte et mildere sykdomsforløp uten den typiske "kikingen". Sykdomsbildet kan variere mye og avhenger bl.a. av pasientens alder - sykdommen er alvorligere jo yngre barnet. Hos spedbarn under 3 måneder kan sykdommen medføre pustestans i forbindelse med hostingen.
Smittefare
Kikhoste regnes som en av de aller mest smittsomme bakteriesykdommene. Smittefaren er størst i begynnelsen av sykdommen, og dersom sykdommen ikke behandles, vil den kunne smitte i opp mot 3 uker. Smitte innen familien er mest vanlig, og alle aldersgrupper kan smittes. Tiden det tar fra smitte til sykdommen bryter ut, inkubasjonstiden, varierer mellom 7-10 dager.
Kikhoste rammer først og fremst to grupper barn. Den første gruppen består av uvaksinerte spedbarn eller spedbarn som kun har fått én vaksinedose. Den andre gruppen er barn over ti år med avtagende beskyttelse av vaksinen.
Barnehage/dagmamma
Barna kan vanligvis gå i barnehage 5 dager etter at behandling med antibiotika er startet dersom allmenntilstanden ellers tillater det. Sent i forløpet, det vil si mer enn 3 uker etter at symptomene startet, er smittefaren så liten at man kan gå i barnehage/skole selv om man fortsatt har symptomer.
Hvordan stilles diagnosen?
Ved mistanke om kikhoste er det i de fleste tilfeller nødvendig å ta prøver for å bekrefte diagnosen. Det mest vanlige er å ta en prøve fra nesen ved hjelp av en liten bomullspinne. Denne sendes inn til et laboratorium for påvisning av bakterien. Det er også aktuelt å ta blodprøver for å påvise antistoffer i blodet. Når sykdommen har vart i mer enn 3-4 uker kan bakterien ikke lenger påvises direkte, og påvisning av antistoffer i blodet er den eneste mulige metoden.
Behandling
Sykdommen er mest alvorlig for spedbarn som smittes. Det er derfor ikke uvanlig at barn under 2 år blir lagt inn på sykehus. Her kan de gis oksygen, og luftveiene suges for slim.
I de fleste tilfellene vil innleggelse ikke være nødvendig, og behandlingen består da i antibiotika. Kuren varer fra 3-10 dager, avhengig av hvilket antibiotikum som velges. Dersom behandlingen ikke starter innen 3 uker etter symptomstart, er det for sent å vente effekt av antibiotika. I slike tilfeller er det ikke annet å gjøre enn å vente den tiden det tar for immunapparatet selv å bekjempe infeksjonen. Det er ingen holdepunkter for at hostedempende medisiner eller astma-medisiner hjelper mot hosten.
Dersom ikke-vaksinerte barn mindre enn 2 år utsettes for kikhostesmitte, er det aktuelt å gi antibiotika forebyggende - det vil si før symptomene bryter ut. Behandling gis da både til barnet og til øvrige husstandsmedlemmer.
Vaksinering
Vaksine mot kikhoste inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen gis ved 3, 5 og 11-12 mnd alder. Fordi vaksineeffekten avtar etter ca. 5 år, gis ekstra doser (boosterdoser) til barna i 2. klasse og i 10. klasse. I tillegg gis oppfriskningsvaksine til alle som starter i militæret.
Det anbefales nå også at voksne får oppfriskningsvaksine mot kikhoste hvert 10. år. Spesielt gjelder dette for helsepersonell, eller personer som omgås spedbarn. Den samme anbefalingen om oppfriskningsvaksine hvert 10. år gjelder også for vaksinene mot difteri, stivkrampe og poliomyelitt
Hvordan er langtidsutsiktene?
De fleste tilfellene av kikhoste i Norge i dag er heldigvis milde, og går over uten behandling. Men hosten kan vedvare lenge, noen ganger mer enn 8 uker. Det er ikke uvanlig at sykdommen kompliseres av "ettersykdommer", som mellomørebetennelse eller lungebetennelse. I slike tilfeller vil barna få nye plager og bli sykere. Skulle dette skje, anbefales alltid å ta kontakt med lege på ny.
Tidligere antok man at immuniteten etter gjennomgått kikhoste var livslang, men nyere studier viser at etter infeksjon varer beskyttelsen i 4-20 år, etter vaksinasjon i 4-12 år.
Vil du vite mer?
- Kikhoste - for helsepersonell
Vil du vite mer - Quiz
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Kikhoste . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Crowcroft NS, Pebody RG. Recent developments in pertussis. Lancet 2006; 367: 1926-36. PubMed
- Smittevernveilederen. Kikhoste (pertussis) - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet. Sist endret 04.06.2018.
- Halperin SA. Pertussis - a disease and vaccine for all ages. N Engl J Med 2005; 353: 1615-7. PubMed
- Kline JM, Lewis WD, Smith EA, et al. Pertussis: a reemerging infection. Am Fam Physician 2013; 88: 507-14. American Family Physician
- Wang K, Bettiol S, Thompson MJ, Roberts NW, Perera R, Heneghan CJ, Harnden A. Symptomatic treatment of the cough in whooping cough. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 9. Art. No.: CD003257. DOI: 10.1002/14651858.CD003257.pub5 DOI
- Dudman SG, Trøseid M, Jonassen TØ, Steinbakk M. Kikhoste - et økende problem i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 305-8. PubMed
- Bordet J, Gengou U. Le microbe de la coqueluche. Ann Inst Pasteur 1906; 20: 48-68. PubMed
- Mattoo S, Cherry JD. Molecular pathogenesis, epidemiology, and clinical manifestations of respiratory infections due to Bordetella pertussis and other Bordetella subspecies. Clin Microbiol Rev 2005; 18: 326-82. PubMed
- Pontoppidan PE, Høgh B. Antibiotikabehandling af kighoste. Ugeskr Læger 2006; 168: 2802-5. PubMed
- Halperin SA, Smith B, Russell M, et al. An adult formulation of a five-component acellular pertussis vaccine combined with diphtheria and tetanus toxoids is safe and immunogenic in adolescents and adults. Vaccine 2000; 18: 1312-9. PubMed
- Ward JI, Cherry JD, Chang S-J, et al. Efficacy of an acellular pertussis vaccine among adolescents and adults. N Engl J Med 2005; 353: 1555-63. New England Journal of Medicine
- World Health Organization. Pertussis surveillance: Global meeting, October 16 - 18, 2000. WHO/V&B/01. Report No.19. Genève: WHO, 2000.
- Faye-Lund A, Syversen G, Wathne K-O. Kikhoste hos barn. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1938-40. PubMed
- Moore A, Ashdown HF, Shinkins B, et al. Clinical Characteristics of Pertussis-Associated Cough in Adults and Children: A Diagnostic Systematic Review and Meta-Analysis. Chest 2017; 152: 353-67. pmid:28511929 PubMed
- Schellekens J, von Konig CH, Gardner P. Pertussis sources of infection and routes of transmission in the vaccination era. Pediatr Infect Dis J 2005; 24: S19-S24.
- Edwards KM. Is pertussis a frequent cause of cough in adolescents and adults? Should routine pertussis immunization be recommended? Clin Infect Dis 2001; 15: 1698-9. PubMed
- Fagan M, Melbye H. Kikhoste. Lindbæk M (red). Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo: Antibiotikasenteret for primærhelsetjenesten og Helsedirektoratet, sist oppdatert sept 2018.
- Cherry JD, Grimprel E, Guiso N et al. Defining pertussis epidemiology: clinical, microbiologic and serologic perspectives. Pediatr Infect Dis J 2005; 24: S25-S34.
- Fung KSC, Yeung WL, Wong TW, So KW, Cheng AFB. Pertussis - a re-emerging infection? J Infect 2004; 48: 145 - 8. PubMed
- Altunaiji S, Kukuruzovic R, Curtis N, Massie J. Antibiotics for whooping cough (pertussis). Cochrane Database of Systematic Reviews 2007; 3: CD004404. Assessed as up-to-date: 18 JAN 201.1 doi:10.1002/14651858.CD004404.pub3 DOI
- Barlow RS, Reynolds LE, Cieslak PR, et al. Vaccinated childreen and adolescents with pertussis infections experience reduced illness severity and duration, Oregon, 2010-2012. Clin Infect Dis 2014; 58: 1523. PubMed
- Gkentzi D, Katsakiori P, Marangos M, et al. Maternal vaccination against pertussis: a systematic review of the recent literature. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed. 2017 May 3. pii: fetalneonatal-2016-312341. doi: 10.1136/archdischild-2016-312341. (Review) PMID: 28468899 PubMed
- Namachivayam P, Shimizu K, Butt W. Pertussis: severe clinical presentation in pediatric intensive care and its relation to outcome. Pediatr Crit Care Med. 2007;8(3):207–211.