Hvor vanlig er bulimi?
Bulimi er mest vanlig blant tenåringsjenter og unge kvinner. Men også menn kan få tilstanden.

Sist oppdatert:
7. okt. 2020
Innhold i artikkelen
Dersom du har bulimi, skal du vite at det er mange mennesker som har det samme problemet som deg. Det kan hjelpe å vite hvordan andre har det.
Forekomst
Bulimia nervosa er vanligere enn anorexia nervosa. I løpet av livet vil en til tre av 100 kvinner få tilstanden. Det var en svak økning i forekomsten på 1990-tallet og tidlig 2000-tallet. Det er tvilsomt om forekomsten har økt dramatisk i befolkningen, men synligheten i helsetjenesten er blitt klart tydeligere. De siste årene har antall nye tilfeller vært noe avtakende.
Tilstanden er i betydelig grad underdiagnostisert. I følge forskning vil under seks prosent av dem som har bulimia nervosa, noen gang komme til behandling i helsetjenesten. En norsk studie angir en forekomst på gjennomsnittlig ti pasienter med bulimi og 38 pasienter med unormal overspising per legeårsverk i primærhelsetjenesten. Mange vegrer seg for å ta kontakt med behandlingsapparatet. Gjennomsnittlig går man med alvorlige problemer i fire til fem år før man søker hjelp.
Omtrent 90 prosent er kvinner. De fleste pasientene er voksne i alderen 15 til 35 år, debutalder er ofte rundt 19 år. Alle kan få bulimi. Tilstanden forekommer i alle samfunnslag, men noen har økt risiko sammenlignet med andre.
Bulimi er mye vanligere i land med overskudd på mat, og der mange mennesker er opptatte av å måtte være tynne for å være attraktive.
Risikofaktorer
Vi vet at noen personer har større risiko for å få bulimi enn andre. De viktigste risikofaktorene er følgende:
- Å være kvinne. Over 90 prosent av dem med bulimi er som angitt kvinner.
- Lav selvfølelse. Det å føle at du ikke er god til noe, ikke er verd noe, gjør at sjansen for å få bulimi øker.
- Problemer med foreldrene. F.eks. foreldre som kritiserer deg, eller som legger mye press på deg.
- Et sterkt ønske om være perfekt. Du føler deg verdiløs når du ikke er det.
- Andre mentale problemer som påvirker stemningsleiet ditt. Særlig deprimerte personer har sterkt økt risiko for bulimi.
- En jobb som legger press på deg til å være tynn. For eksempel modell, balettdanser eller idrettsutøver i ulike grener.
- Seksuelt eller fysisk misbrukt.
- Rusmisbruker.
- Problem med forholdet til andre mennesker. Mange mennesker med bulimi har vansker med å få venner eller å kunne stole på andre mennesker.
- Foreldre som er mentalt syke. Hvis begge dine foreldre er deprimerte, har spiseforstyrrelser, eller er rusmisbrukere, er dine sjanser for å få bulimi større.
- Foreldre som er bekymret for vekten sin og kroppen sin, som driver med slankekurer eller som er overvektige.
- Overvektig som barn.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Bulimia nervosa . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Helsedirektoratet, Oslo 2017. Sist oppdatert april 2017. helsedirektoratet.no
- Safer DL. Bulimia nervosa. BMJ Best Practice, last updated 01 April, 2020. bestpractice.bmj.com
- Skårderud F, Rosenvinge JH, Götestam KG. Spiseforstyrrelser - en oversikt. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1938-42. Tidsskrift for Den norske legeforening
- Harrington BC, Jimerson M, Haxton C, Jimerson DC. Initial evaluation, diagnosis, and treatment of anorexia nervosa and bulimia nervosa. Am Fam Physician. 2015 Jan 1;91(1):46-52. PMID: 25591200. PubMed
- Rosenvinge JH, Pettersen G. Epidemiology of eating disorders part II: an update with a special reference to the DSM-5. Advances in Eating Disorders: Theory, Research and Practice 2015; 3(2), 198-220
- Walsh JM. Wheat ME. Freund K., Detection, evaluation, and treatment of eating disorders the role of the primary care physician., 2000, Journal of General Internal Medicine 2000; 15: 577-90.
- Rosenvinge JH, Götestam KG. Spiseforstyrrelser - hvordan bør behandlingen organiseres? Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 285 - 8. Tidsskrift for Den norske legeforening
- Kjelsås E, Augestad LB, Flanders WD. Screening of males with eating disorders. Eat Weight Disord 2003; 8: 304-10. PubMed
- Kaye W. Neurobiology of anorexia and bulimia nervosa. Physiol Behav. 2008;94:121-135. PubMed
- Wallin U. Ätstörning och familjen - en översikt. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2251-3. Tidsskrift for Den norske legeforening
- Bulik CM, Devlin B, Bacanu SA, et al. Significant linkage on chromosome 10p in families with bulimia nervosa. Am J Hum Genet 2003;72:200-207. PubMed
- Hay PPJ, Bacaltchuk J, Stefano S, Hashyap P. Psychological treatments for bulimia nervosa and binging. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009; 4: CD000562. Cochrane (DOI)
- NICE guidance. Depression in children and young people: identification and management. Last updated march 2015. www.nice.org.uk
- Morgan JF, Reid F, Lacey JH. The SCOFF questionnaire: assessment of at new screening tool for eating disorders. BMJ 1999; 319: 1467-8. British Medical Journal
- American Psychiatric Association. Guideline watch: practice guideline for the treatment of patients with eating disorders, 3rd ed. August 2012. http://www.psychiatryonline.org/ (last accessed 31 October 2013).
- Mehler PS. Bulimia nervosa. N Engl J Med 2003; 349: 875-81. PubMed
- Poulsen S, Lunn S, Daniel SIF, et al. A randomized controlled trial of psychoanalytic psycotherapy or cognitive-behavioral therapy for bulimia nervosa. Am J Psychiatry 2013. doi:10.1176/appi.ajp.2013.12121511 DOI
- Miniati M, Callari A, Maglio A, Calugi S. Interpersonal psychotherapy for eating disorders: current perspectives. Psychol Res Behav Manag. 2018;11:353-369. Published 2018 Sep 5. PMID: 30233263. PubMed
- Brownley KA, Berkman ND, Peat CM, et al. Binge-eating disorder in adults: a systematic review and meta-analysis. Ann Intern Med. 2016;165(6):409-420. PubMed
- Thune-Larsen K-B, Vrabel K. Spiseforstyrrelser - hvordan arbeide med familien? Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2254-7. PubMed
- Rosenvinge JH, Børresen R. Kan man forebygge spiseforstyrrelser?. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1943-6. PubMed
- Crow SJ, Thuras P, Keel PK, Mitchell JE. Long-term menstrual and reproductive function in patients with bulimia nervosa. Am J Psychiatry 2002;159:1048-1050. American Journal of Psychiatry
- Collings S, King M. Ten year follow-up of 50 patients with bulimia nervosa. Br J Psychiatry 1994; 164: 80-7. British Journal of Psychiatry
- Keel PK. Mitchell JE. Davis TL. Crow SJ, Long-term impact of treatment in women diagnosed with bulimia nervosa, International Journal of Eating Disorders, 2002; 31:151-8.
- Wells LA. Sadowski CA., Bulimia nervosa: an update and treatment recommendations. Current Opinion in Pediatrics 2001; 13: 591-7. PubMed
- Olmsted MP, Kaplan AS, Rockert W. Rate and prediction of relapse in bulimia nervosa. Am J Psychiatry 1994; 151: 738-43. American Journal of Psychiatry
- Keel PK, Mitchell JE, Miller KB, Davis TL, Crow SJ. Long-term outcome of bulimia nervosa. Arch Gen Psychiatry 1999; 56: 63-9. PubMed