Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Årsaker til bulimi

Årsaken til bulimi er sammensatt.  Vi vet ikke sikkert hvorfor noen får bulimi. Men vi vet at det ofte er en kombinasjon av visse forhold som disponerer for tilstanden.

ung jente, selvbilde, kvinne, tenåring.jpg
Årsaker til bulimi kan skyldes en rekke faktorer, deriblant frykt for å bli feit, emosjonelle problemer og problemer i familien. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

8. okt. 2020

Sunne spisevaner

Når vi spiser normalt, reagerer vi på signaler fra hjernen og nervesystemet som forteller oss at vi må få i oss mat, og vi reagerer på signaler som forteller at vi må stanse å spise når vi er mette. De fleste av oss har regelmessige spisevaner. Vanligvis spiser vi tre måltider om dagen, eventuelt med noe "smågodt" i mellom. Men det å spise dreier seg ikke bare om inntak av drivstoff for å holde oss i live. Fellesskapet med andre under måltidet, og det å være sosial, er også en viktig del av et måltid.

Annonse

For de fleste av oss er mat en viktig del av livet. Vi bruker mye tid på å handle mat, planlegge måltider eller forberede mat. Når vi møter venner og familie, spiser vi vanligvis sammen.

Mange av oss bekymrer seg for vekten og forsøker å kontrollere hva vi spiser, særlig gjelder det kvinner. Vi kan av og til føle oss skyldige i å spise for mye. Men om vi har normale spisevaner, vil slike tanker ikke forstyrre livet vårt.

Har du noen gang lurt på om dine tanker om mat er normale? Her følger noen spørsmål om spisevaner som kan være nyttige. Svarer du ja på de fleste av dem, betyr det etter all sannsynlighet at du har en sunn holdning til mat. Er flere av svarene nei, behøver ikke det å bety at du har en spiseforstyrrelse. Men det betyr at du er mer bekymret over mat og spising, enn det som er sunt.

  • Når du tenker på mat, er det vanligvis når du føler deg sulten?
  • Har du regelmessige spisevaner som du følger nesten hver dag?
  • Føler du deg komfortabel med å spise sammen med andre mennesker?
  • Synes du det er greitt å snakke om mat og hva du har spist?
  • Er du ærlig og åpen om hva du spiser?
  • Gleder du deg til måltider?
  • Stopper du å spise når du føler deg mett?
  • Føler du at du har kontroll over hva du spiser?
  • Trener du fordi du liker å gjøre det?

Hva går galt?

Årsaken til bulimi er usikker. Ekspertene tror det er en kombinasjon av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

Hvis du har bulimi, bekymrer du deg om mat og kroppsform mye mer enn hva andre mennesker gjør. Du er skremt over tanken på å bli fet. Du blir besatt av tanken på hvordan du ser ut, og hvor mye du veier. Disse følelsene fører til uregelmessige, usunne spisevaner som dem som er listet opp nedenfor:

  • Du tenker på mat hele tiden. Du teller kalorier, planlegger hva du skal spise og bekymrer deg om måltidene.
  • Noen ganger mister du kontrollen og storspiser, hiver i deg store mengder på en gang, i all hemmelighet.
  • Etterpå føler du at du må bli kvitt kaloriene som du nettopp har spist, ved å kaste opp, bruke avføringsmiddel eller vanndrivende middel.
  • Eller du prøver å unngå vektøkning ved ikke å spise noe på en lang stund eller ved å trene langt mer enn andre mennesker gjør.
  • Brekninger og avføringsmiddel kan bidra til at du føler deg behagelig tom og rolig for en kort stund, men disse gode følelsene varer ikke lenge.
  • Det samme gjelder treningen. En lang treningsøkt gjør at du føler deg tilfreds (eller mindre dårlig), men bare inntil neste gang du mister kontroll og storspiser.
  • Hvis du ikke spiser på en lang stund, kan du bli så sulten at når du starter å spise, klarer du ikke å stoppe. Du storspiser.
  • Du må streve for å holde dine spisevaner hemmelige, så du har ikke mye tid til arbeid, studier eller å ha det gøy med vennene dine.
Annonse

Bulimi er en virkelig sykdom, ikke en episode eller en besettelse. Tilstanden tilhører en gruppe sykdommer vi betegner spiseforstyrrelser. Bulimi kan skade helsen din alvorlig. Om du har bulimi, er det økt risiko for at du blir deprimert, og det er økt risiko for at du kan få et alkoholproblem.

Det er ikke så lett å si om en person har bulimi, fordi de ofte er normalvektige eller nær normalvektige - i motsetning til en person med anorexia nervosa. Om du er bekymret for at en person som står deg nær, kan ha bulimi, kan det være vanskelig å vite hva du skal gjøre.

Hvorfor meg?

Vi vet ikke sikkert hva det er som forårsaker bulimi eller en spiseforstyrrelse. Årsaksforholdene er sammensatte, et samspill mellom biopsykososiale faktorer og familiære forhold. Det er økende bevis for at genetiske faktorer også spiller en viktig rolle. Likhetstrekk med anoreksi er mange. Omtrent halvparten har hatt anoreksi tidligere. Bulimi kan også forekomme samtidig med anoreksi eller for noen få, være forløperen til anoreksi.

Nedenfor har vi listet opp en del forhold som forekommer sammen med bulimi. Vi tror at når noen får bulimi, er det sannsynligvis en kombinasjon av disse forholdene:

  • Frykt for å bli feit
  • Slankekurer
  • Idoler fra TV og ukeblader/ magasiner
  • Emosjonelle problemer
  • Kjemisk ubalanse i hjernen
  • Familiebelastning

Vi vet at noen mennesker har større risiko for å få bulimi enn andre. Det finnes risikofaktorer.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Bulimia nervosa . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Helsedirektoratet, Oslo 2017. Sist oppdatert april 2017. helsedirektoratet.no
  2. Safer DL. Bulimia nervosa. BMJ Best Practice, last updated 01 April, 2020. bestpractice.bmj.com
  3. Skårderud F, Rosenvinge JH, Götestam KG. Spiseforstyrrelser - en oversikt. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1938-42. Tidsskrift for Den norske legeforening
  4. Harrington BC, Jimerson M, Haxton C, Jimerson DC. Initial evaluation, diagnosis, and treatment of anorexia nervosa and bulimia nervosa. Am Fam Physician. 2015 Jan 1;91(1):46-52. PMID: 25591200. PubMed
  5. Rosenvinge JH, Pettersen G. Epidemiology of eating disorders part II: an update with a special reference to the DSM-5. Advances in Eating Disorders: Theory, Research and Practice 2015; 3(2), 198-220
  6. Walsh JM. Wheat ME. Freund K., Detection, evaluation, and treatment of eating disorders the role of the primary care physician., 2000, Journal of General Internal Medicine 2000; 15: 577-90.
  7. Rosenvinge JH, Götestam KG. Spiseforstyrrelser - hvordan bør behandlingen organiseres? Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 285 - 8. Tidsskrift for Den norske legeforening
  8. Kjelsås E, Augestad LB, Flanders WD. Screening of males with eating disorders. Eat Weight Disord 2003; 8: 304-10. PubMed
  9. Kaye W. Neurobiology of anorexia and bulimia nervosa. Physiol Behav. 2008;94:121-135. PubMed
  10. Wallin U. Ätstörning och familjen - en översikt. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2251-3. Tidsskrift for Den norske legeforening
  11. Bulik CM, Devlin B, Bacanu SA, et al. Significant linkage on chromosome 10p in families with bulimia nervosa. Am J Hum Genet 2003;72:200-207. PubMed
  12. Hay PPJ, Bacaltchuk J, Stefano S, Hashyap P. Psychological treatments for bulimia nervosa and binging. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009; 4: CD000562. Cochrane (DOI)
  13. NICE guidance. Depression in children and young people: identification and management. Last updated march 2015. www.nice.org.uk
  14. Morgan JF, Reid F, Lacey JH. The SCOFF questionnaire: assessment of at new screening tool for eating disorders. BMJ 1999; 319: 1467-8. British Medical Journal
  15. American Psychiatric Association. Guideline watch: practice guideline for the treatment of patients with eating disorders, 3rd ed. August 2012. http://www.psychiatryonline.org/ (last accessed 31 October 2013).
  16. Mehler PS. Bulimia nervosa. N Engl J Med 2003; 349: 875-81. PubMed
  17. Poulsen S, Lunn S, Daniel SIF, et al. A randomized controlled trial of psychoanalytic psycotherapy or cognitive-behavioral therapy for bulimia nervosa. Am J Psychiatry 2013. doi:10.1176/appi.ajp.2013.12121511 DOI
  18. Miniati M, Callari A, Maglio A, Calugi S. Interpersonal psychotherapy for eating disorders: current perspectives. Psychol Res Behav Manag. 2018;11:353-369. Published 2018 Sep 5. PMID: 30233263. PubMed
  19. Brownley KA, Berkman ND, Peat CM, et al. Binge-eating disorder in adults: a systematic review and meta-analysis. Ann Intern Med. 2016;165(6):409-420. PubMed
  20. Thune-Larsen K-B, Vrabel K. Spiseforstyrrelser - hvordan arbeide med familien? Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2254-7. PubMed
  21. Rosenvinge JH, Børresen R. Kan man forebygge spiseforstyrrelser?. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1943-6. PubMed
  22. Crow SJ, Thuras P, Keel PK, Mitchell JE. Long-term menstrual and reproductive function in patients with bulimia nervosa. Am J Psychiatry 2002;159:1048-1050. American Journal of Psychiatry
  23. Collings S, King M. Ten year follow-up of 50 patients with bulimia nervosa. Br J Psychiatry 1994; 164: 80-7. British Journal of Psychiatry
  24. Keel PK. Mitchell JE. Davis TL. Crow SJ, Long-term impact of treatment in women diagnosed with bulimia nervosa, International Journal of Eating Disorders, 2002; 31:151-8.
  25. Wells LA. Sadowski CA., Bulimia nervosa: an update and treatment recommendations. Current Opinion in Pediatrics 2001; 13: 591-7. PubMed
  26. Olmsted MP, Kaplan AS, Rockert W. Rate and prediction of relapse in bulimia nervosa. Am J Psychiatry 1994; 151: 738-43. American Journal of Psychiatry
  27. Keel PK, Mitchell JE, Miller KB, Davis TL, Crow SJ. Long-term outcome of bulimia nervosa. Arch Gen Psychiatry 1999; 56: 63-9. PubMed
Annonse
Annonse